Gå til sidens hovedinnhold

Ferskt rentebarometer: Her er de beste boliglånsrentene

Småbankene knuser fullstendig storbankene på boliglånsrenter i en fersk undersøkelse, men det hjelper å prute i de største bankene.

Interesseorganisasjonen Huseierne utarbeider et månedlig rentebarometer der de ser på rentebetingelsene for et typisk gjennomsnittslån på 2 millioner innenfor 75 prosent av verdigrunnlaget. Nedbetalingstiden er 25 år.

Og i det seneste rentebarometeret (se tabellen under) topper lille Etne Sparebank med lån til sambygdinger på svært lave 1,17 prosent i effektiv rente. Det er klart i tet foran lavpriskonseptet Himla banktjenester (Fana Sparebank) med 1,33 prosent og Nybygger.no til Sparebanken Øst, med 1,34 prosent.

Storbankene havner derimot langt ned på listen over de offisielle betingelsene, men disse er trolig er en god del dårligere enn det kundene faktisk får.

Den store regionbanken Sparebank1 SR-bank har ifølge Huseierne satt ned sin rente fra 2,08 prosent til 1,98 prosent i juli. De er den eneste storbanken i julibarometeret som ligger under 2 prosent (se tabellen under).

Les også: Norges Bank skremmer låntakerne - smellen blir mye mindre enn fryktet

Stille

Ut fra Statistisk sentralbyrås gjennomsnittstall har det ifølge Huseierne ikke skjedd altfor mye siden Norges Bank i fjor vår satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent.

- Med unntak av kollektivavtalene har de fleste rentene stått stille etter kuttet i mai i fjor. Norges Bank sa da at de spesifikt ville følge med på hva bankene gjorde. Det har det tydeligvis ikke gjort godt nok ut fra det som står i det pengepolitisk rapportene, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl til Nettavisen Økonomi.

- Altfor mange sitter med for høye renter, og det er rom for å få bedre betingelser som følger rentemarkedet. Og så er det åpenbart at den markedsførte renten til storbankene ligger dårlig an, fortsetter han.

Og ifølge Statistisk sentralbyrå ligger den gjennomsnittlige boliglånsrenten på 1,75-1,80 prosent. Det indikerer at mange kunder i storbankene har bedre betingelser enn det som oppgis til Huseierne.

Les også: Kan spare titusener på rentebinding

Hjelper å prute

- Det vet vi fra folk som ringer oss og sier de har snakket med storbankene for å prute ned renten.

- Mange har derfor et bedre tilbud enn de offisielle rentene i markedet viser. Kundene må passe på å få bedre renter og at de er villige til å bytte bank, sier Pihl.

Men en undersøkelse fra Finans Norge og Kantar viste at i 2019 byttet ca. 10 prosent av kundene bankforbindelse.

- Verre er det at 40 prosent svarer at de aldri har tenkt på å bytte bank. Det er en veldig stor mengde som svarer at det aldri er aktuelt, sier Pihl. Han sier at én forklaring til det, kan være at noen kunder reelt sett bare har en bank de kan velge.

Valgmuligheter

- Men det skulle man tro typisk skjedde i deler av Nord-Norge og for de som bor «ytterst i havgapet». Stort sett er det alltid to eller flere banker til stede, i det minste DNB og en regional bank. Flere burde derfor prute på renten eller bytte bank, oppfordrer Pihl.

- Det kan være praktiske problemer forbundet med å bytte bank?

- Ja, men det er blitt enklere enn før. Vipps er uavhengig av kontonummeret, og søknadsprosessen for å få lån er også enklere.

Huseierne har også engasjert seg sterkt mot DNBs oppkjøp av Sbanken, som de mener vil være ille for konkurransen i det norske bankmarkedet.

De støtter seg blant annet på en undersøkelse fra Oslo Economics og Kantar. Den viser at DNB-kundene ser på Sbanken som det mest nærliggende alternativet på en rekke områder.

Les også: Får svi for DNB-misnøye: Sbanken mister milliarder i utlån

Synd og feil

- DNB kjøper opp sin viktigste konkurrent, og det mener vi er synd og feil både for kundene, men også for andre bankkunder. Sbanken har i 20 år drevet konkurransen fremover i det norske bankmarkedet når det gjelder renter, gebyrer og kundetilfredshet.

- Dessuten har DNB aldri sagt klart fra hva de skal med Sbanken. Bak slike oppkjøp er det vanligvis en historie, som Nordea var flink til å fortelle med Gjensidige Bank (nå Nordea Direct, red.anm.), sier Pihl.

- Nå har vi en mulighet til å samle to av Norges råeste kompetanseklynger på digitale kundeopplevelser til et stort innovativt miljø på tvers av kontorene våre i Bergen og Oslo, uttalte DNB-sjef Kjerstin Braathen da budet ble kjent.

Pihl mener DNB fremfører «halvkvedede viser» om teknologioppkjøp, og at de fortsatt ikke er tydelig på om Sbanken skal forbli egen bank eller merkevare.

Brysom

- Vi tror det bare handler om å få kjøpt opp en brysom konkurrent, og historien til DNB har vist at de legger inn bedriftene de kjøper opp under DNB-navnet.

Nettavisen ville på spørsmål og svar-seansen på DNBs pressekonferanse i forrige uke vite hva som taler mot at DNB ikke fullintegrerer Sbanken i DNB, gitt tidligere praksis. I tillegg ville vi ha svar på om DNB prøver å kjøpe seg kundetilfredshet ved å kjøpe Sbanken.

Ingen av spørsmålene ble besvart, men det ble hevdet at innsendte spørsmål var temaer som tidligere var berørt på konferansen.

Avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet skriver for øvrig i en e-post til Nettavisen at spørsmålet om egen merkevare ikke er avgjørende for hva tilsynet endelig lander på. Tilsynet har varslet et mulig stans av oppkjøpet, vesentlig på grunn av for stor makt innenfor fondsmarkedet.

Topp ti

Men Sbanken er ikke lenger like konkurransedyktig og har ikke hatt den samme suksessen som tidligere.

- Sbanken ligger greit an og er alltid på topp ti-listen, selv om de riktig nok har ligget høyere tidligere. Banken har oppkjøpfond som store eiere, og de ønsker nok ta ut noe høyere marginer.

- Og så har vi fått lavbudsjettkonsepter, som Bulder Bank og Himla, som er rigget for ekstremt lave kostnader. Sbanken er dessuten den eneste av konkurrentbankene til DNB som er uavhengige. De andre bankene på toppen av listen er eid av noen, som Fana Sparebank, Sparebanken Vest og Sparebanken Øst, sier Pihl.