Gjennom to år har vi hatt smitteverntiltak som har holdt koronaviruset i sjakk. Tiltakene har vært effektive, og har samtidig sørget for at to runder med sesonginfluensa aldri har kommet.

Normalt tar influensa livet av rundt 1000 personer over en kort periode, selv om vi har vaksine. Med på lasset følger betydelig belastning på sykehusene.

Les også: Jubler for gjenåpning: – Jeg må barbere meg og jogge

FHI frykter at neste vanlige influensasesong kan bli ekstra alvorlig fordi det nå er lenge siden de fleste av oss ble smittet sist.

Et spørsmål mange nå stiller seg er følgende: Nå som vi vet at influensa kan stoppes med tiltak, skal vi likevel la det slippe fri?

Begrunnelsen for tiltak er endret dramatisk

Før mars 2020 var statlige pålegg om smitteverntiltak for befolkningen et ikke-tema. Meldingene fra Kina og Italia endret dette. En fryktet et stort antall døde og fullstendig overbelastede sykehus.

Siden den tid har begrunnelsen for tiltakene flyttet seg dramatisk. Nå handler det ikke lenger om kapasiteten i helsevesenet, dødsfall eller å begrense antall smittede.

I stedet handler det om at myndighetene ikke vil at altfor mange er borte fra jobb samtidig, og en mer generell usikkerhet om hvordan utviklingen vil bli.

«Helsedirektoratet vurderer at risikoen for total overbelastning av spesialisthelsetjenesten nå er lav. [...] For å kunne ta stilling til anbefaling om videre tiltaksnivå, er sykefravær og annet fravær et nøkkelmoment, som må knyttes opp mot kapasiteten i de ulike tjenester og sektorer», skriver Helsedirektoratet i sin anbefaling til Regjering.

Dette er begrunnelsen for å beholde smitteverntiltak som for to år siden ville blitt ansett som helt utenkelig:

Staten påbyr bruk av munnbind i en rekke situasjoner, det er klare anbefalinger og krav om å holde avstand som har store konsekvenser for butikker, arbeidsplasser og utesteder, og personer uten symptomer kan straffes for å bryte isolasjonsplikt.

Les også: Hardt ut mot koronahåndteringen: - FHIs scenarier var totalt overdrevne

Dagens begrunnelse kan også brukes mot influensa

Denne begrunnelsen vil være like gyldig for å begrense spredningen av influensa i en normal sesong.

• Influensa kan føre til svært mange samtidig smittede og syke
• Influensa fører til et stort press på sykehusene
• Det er stor usikkerhet hvor godt sesongens vaksine vil fungere, og hvilke varianter som får utbredelse.
• Antall dødsfall er typisk rundt 1000 personer, og barn kan også dø

I september fortalte FHI at de var mer bekymret for en kraftig influensasesong, enn nye varianter av koronvairuset.

Og en undersøkelse fra i fjor konkluderte med at nordmenn i stor grad ønsker å fortsette å beskytte seg mot sykdom. Nettapoteket Farmasiet fortalte at halve befolkningen ønsker å fortsette å bruke munnbind ved høy spredning av forkjølelse, influensa og andre smittsomme sykdommer – for å ikke smitte andre.

- Jeg tror alt vi har lært om smitte gjennom pandemien har gjort oss mer bevisst på spredning av andre sykdommer enn korona, som også kan være alvorlig. Tidligere har det ikke vært så mye snakk om dødsfallene knyttet til influensa, men det er vi mer klar over i dag, sa driftsdirektør Stig Henning Pedersen.

FHI advarer mot tiltak mot andre sykdommer

FHI-overlege Preben Aavitsland er klar på at influensa er belastende for samfunnet, men er sterkt kritisk til å fortsette å bruke smitteverntiltak for å begrense sykdom:

- De kontaktreduserende tiltakene mot korona og rådet om å være hjemme ved symptomer bidrar effektivt til å forebygge også influensa. Derfor hadde vi ingen influensaepidemi forrige vinter og kanskje heller ikke denne vinteren, sier Aavitsland.

- De årlige influensaepidemiene skaper hver januar-februar utfordringer for helsetjenesten og samfunnet: Sykehusene får noen tusen ekstra pasienter, inkludert noen hundre på intensivavdeling. Landets fastleger og legevakter får titusener av ekstra konsultasjoner. Sykehjemmene får flere dødsfall. Samfunnet ellers får mer sykefravær. Overdødeligheten i landet i disse ukene kan bli noen hundre. Vaksinasjon av eldre og risikogrupper forebygger bare noe av dette.

- Vi forstår at det neste vinter kan være fristende for kommuner og stat å iverksette kontaktreduserende tiltak for å forebygge alt dette.

Det bør man ifølge Aavitsland ikke gjøre:

- Vi tror det er lite klokt. Vi har nå en balanse mellom influensaviruset og befolkningen. Den balansen er avhengig av at en stor del av befolkningen støter på viruset eller vaksinen hvert år og dermed får oppgradert grunnimmuniteten sin mot influensa. De fleste av dem får dermed bare nokså mild sykdom.

- Hvis vi nå får to vintre uten influensa, vil befolkningen pådra seg en «immunitetsgjeld». Balansen forrykkes, og mange flere vil være mer utsatt for mer alvorlig sykdom kommende vinter. Hindrer vi en influensavinter, skyver vi bare problemet foran oss, og det blir større.

- Vi bør derfor fortsatt ha influensa hver vinter, men bli enda bedre til å beskytte dem som er særlig utsatt for alvorlig sykdom. I tillegg kommer selvfølgelig det faktum at kontaktreduserende tiltak er svært dyre for samfunnet og skaper ufrihet for enkeltmennesker, påpeker han.

Regjeringen vil ikke ha tiltak mot influensa

Per i dag kan ikke smitteverntiltak settes inn mot influensa, på grunn av at den ikke er definert som allmennfarlig smittsom sykdom.

Regjeringen har ikke noe ønske om å endre dette.

- Regjeringens mål er fortsatt å ha kontroll på pandemien, derfor beholder vi nå noen får tiltak. Det har, som Nettavisen påpeker, vært stor usikkerhet knyttet til omikron og hvorvidt viruset vil skape en uhåndterlig situasjon i helsetjenesten, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet.

- For influensa er situasjonen derimot en annen: Influensautbruddene er forventet og kommer på samme tid hvert år, de behandles likt fra år til år, og både sykehus, kommuner og fastleger er vant med å håndtere disse og har planer for dette. De fleste har hatt influensa en eller flere ganger og immuniteten er derfor god i befolkningen. Vi har også et influensavaksinasjonsprogram som er godt etablert, i tillegg til råd og anbefalinger om smittevern i helsetjenestene, sier han.

Den store forskjellen er ifølge statssekretæren utbredelsen av sykdommen:

- Influensa rammer maksimalt 20 prosent av befolkningen i løpet av en sesong. Omikron regner vi med vil smitte minst 80 prosent. Covid-19, i motsetning til influensa, defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom, sier han.

Les også: Ekstreme prisforskjeller på hurtigtester: Her betaler du 500 kroner mer