Gå til sidens hovedinnhold

FHI mener økt smittespredning kan være en fordel - vil revurdere de mest sentrale smitteverntiltakene

Bør man være hjemme med milde symptomer, og settes i karantene som nærkontakt?

I en oppdatert risikovurdering om omikronvarianten og vinterens smittebølge, går FHI uvanlig langt i å antyde at tiltakene mot smittespredning kan være uforholdsmessige - og kanskje til og med direkte skadelige.

Ifølge FHI er det ingenting som kan stoppe spredningen av omikronvarianten, blant annet fordi dagens vaksiner fungerer for dårlig mot selve smittespredningen. Samtidig viser alle tall at risikoen for innleggelse på sykehus - og videre på intensivavdeling - kan være redusert med rundt 70 prosent sammenlignet med delta.

Selv om vaksinene hjelper lite mot smitte, hjelper de godt mot alvorlig sykdom.

- Siden vaksinasjon ikke kan stoppe epidemien, og viruset derfor alltid vil sirkulere, vil tiltakene i hovedsak bare utsette smittetidspunktet for folk og dermed dempe eller utsette en bølge. Det er neppe forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak mot epidemien over tid, skriver FHI i sin rapport.

Det nærmeste man kan håpe på er å kutte smittetoppene.

Les også: Bør du si ja til 3. vaksinedose hvis du er under 45 år?

- Den akutte trusselen mot egen helse oppleves med rette som mindre

Ifølge FHI er risikoen for enkeltpersoner nå svært lav, og de tror at dette vil føre til at det blir mindre vilje til å følge smittevernregler:

- Med omikronvarianten er den individuelle risikoen for de vaksinerte som blir smittet betydelig redusert sammenliknet med deltavarianten. Dette kan påvirke befolkningens etterlevelse av smitteverntiltak. Den akutte trusselen mot egen helse oppleves med rette som mindre nå. Det kan være vanskeligere å få befolkningen med på en smitteverndugnad, skriver de.

Ifølge FHI kan pandemien likevel få stor konsekvens for samfunnet, blant annet på grunn av høyt fravær.

Les også: FHI med bønn til uvaksinerte: - Mange ganger større risiko

Mener de mest sentrale smitteverntiltakene må vurderes på nytt

De går dermed nå langt i å antyde at en rekke smitteverntiltak bør vurderes:

- Det blir framover særlig viktig å vurdere om tiltakene i tillegg til byrden for de personer og virksomheter som rammes, i seg selv kan ha negative effekter på epidemien og dens konsekvenser. Prinsippet om ikke å gjøre skade på individer direkte (eller indirekte ved prioriteringer i samfunnet) gjelder også smittevernet, skriver FHI.

De nevner følgende tiltak som bør vurderes:

  • Rådet om å være hjemme ved selv milde symptomer som kan indikere covid-19, fører til et stort sykefravær og dermed belastning på virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.
  • Pålegget om karantene av nærkontakter fører til et stort fravær og dermed belastning på virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.
  • Begrensninger i oppmøte på barnehager eller skoler (gult nivå, rødt nivå eller stenging) fører til at foresatte må ha fravær, noe som belaster virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.
  • EUs krav om et visst antall vaksinedoser til gitte tidspunkter kan føre til at noen vil vaksineres av andre grunner enn de medisinske.
  • Krav om testing ved eller etter innreise fører til at testressurser flyttes fra annen testing som kan ha mer nytte.

- Begrunnelsen er ikke gyldig lenger

FHI skriver rett ut at tidligere begrunnelser for tiltak ikke lenger holder mål:

- Tidligere i epidemien har det vært et poeng med kontaktreduserende tiltak (herunder isolering og karantene) som kunne holde epidemien på et lavt nivå inntil vaksiner ble tilgjengelige, og befolkningen kunne bli vaksinert. Den begrunnelsen er ikke gyldig lenger, siden alle unge og voksne nå har kunnet bli vaksinert, og de eldre og kronisk syke har kunnet få sin tredje dose. De er så godt beskyttet som vaksinasjon kan gjøre dem mot alvorlig sykdom. Nå må man ved innføring av tiltak ha en annen begrunnelse for varigheten av tiltakene og andre kriterier for avslutning av tiltakene, skriver FHI.

De skriver videre at det å bli smittet nå både kan være en fordel for den enkelte, og for samfunnet:

- Det er mulig at immunitet etter både vaksinasjon (med dagens mRNA-vaksiner) og senere infeksjon, såkalt hybridimmunitet, vil gi bredere og mer langvarig beskyttelse mot både infeksjon og alvorlig sykdom. I så fall kan det være en fordel for vaksinerte (med to eller tre doser) på lengre sikt å heller gjennomgå infeksjon enn å få enda en dose vaksine, skriver FHI.

Kan være bedre å bli smittet nå enn senere

Samtidig mener de at siden mange nå allerede har fått tredje dose, kan det være lurt at smittetoppen kommer nå, og ikke til sommeren:

- Modellering antyder at en omikrondrevet bølge kan bremses noe, men at den vil komme tilbake når tiltakene løsnes. Tiltakenes effekt er dermed ikke å fjerne et problem, men ta bort en bølgetopp, men da utsettes problemet.

- En kraftig undertrykkelse av epidemien nå kan altså føre til en tilsvarende stor epidemi senere i vår. Det kan være hensiktsmessig dersom det foregår en kapasitetsbygging som gjør at man senere på våren er bedre rustet til å håndtere en stor økning. Videre kan sesongeffekten om våren kanskje erstatte noen andre tiltak. Det kan imidlertid også være uhensiktsmessig dersom folk med fersk oppfriskningsdose da blir smittet et halvt år etter denne i stedet for noen uker eller et par måneder etter denne, sier FHI

De mener derfor målet fremover nå må være å ha en situasjon som er så nær normalen som mulig:

- Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg dermed om å balansere mellom to forhold: 1) La smitten spre seg slik at tiltak unngås og stadig flere med lav risiko blir smittet nå (i stedet for senere) og dermed får økt robusthet mot alvorlig sykdom. 2) Bremse bølgen – med minst mulig inngripende tiltak – sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir for stor.

Det er annonsert pressekonferanse med regjeringen torsdag kl 19.

Regjeringen innkaller til pressekonferanse om koronasituasjonen torsdag kveld