*Nettavisen* Økonomi.

Fillerister Stordalens klima-moral: – Lager egne regler for seg selv

SKRIFTELSE: Umiddelbart etter Nettavisens sak tirsdag, møtte Petter Stordalen biskop preses Helga Byfuglien og bekjente om sin privatflybruk. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

– Det er lite sammenheng mellom liv og lære, mener forsker Christian Smedshaug i Agrianalyse.

Nettavisens sak om Petter- og Gunhild Stordalens privatflybruk har skapt store reaksjoner. Så store var reaksjonene, at Petter Stordalen følte et behov for å bekjenne seg til biskop Helga Byfuglien tirsdag kveld.

– Folk får bare kritisere meg

– Ja, jeg kjører privatfly. Men jeg kan ikke la være å jobbe for miljøet for det. Folk får bare kritisere meg. Det hadde vært mye verre om jeg ikke brydde meg om miljøet, sa Stordalen i en samtale med biskop Byfuglien i Trefoldighetskirken i Oslo.

Klikk på bildet for å forstørre.

BEKJENNELSE: Biskop preses Helga Haugland Byfuglien i samtale med forretningsmannen Petter Stordalen i Trefoldighetskirken i Oslo tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Nettavisens gjennomgang av ekteparet Stordalens privatflybruk viste at de brukte privatflyet 33 timer i april måned. Det tilsvarer utslippene til en gjennomsnittlig nordmanns dieselbilkjøring i 19 år.

Flyet Stordalen eier er et Bombardier Challenger 350 som står i eie av Strawberry, hovedkonsernet til Stordalen. Nytt koster flyet omtrent 227 millioner kroner.

Egne regler

Nå mener Christian Smedshaug i Agrianalyse at Stordalen-ekteparet møter seg selv i døra, og fronter en tankegang som vil gjøre norsk landbruk ugjenkjennelig.

– De lager begrensninger for vanlig folk, og egne regler for seg selv. De hevder at de har egne forhold som gjør at de ikke trenger å forholde seg til reglene – det er for liten sammenheng mellom liv og lære, sier Smedshaug til Nettavisen Økonomi.

Smedshaug sikter spesielt til Gunhild Stordalens EAT Foundation, som mener nordmenn bør kutte kjøttforbruket til en åttendedel av dagens forbruk. Isteden mener hun at nordmenn bør klare seg på mer grønnsaker, frukter og nøtter.

Klikk på bildet for å forstørre.

KRITISK: Christian Smedshaug i Agrianalyse har doktorgrad i økologi, og er kritisk til Stordalens ønske om at folk skal spise mindre kjøtt. Foto: Ander Henriksen

– Rødt kjøtt slik det drives i Norge har i utgangspunktet positiv miljøeffekt, gjennom kulturlandskap og bidrag til biologisk mangfold. Ut fra ressurs og miljøsyn er det ingenting i veien for at nordmenn kan være stolte av norsk kjøttproduksjon, sier han.

Menneskefiendtlig?

Smedshaug mener Stordalen ser på menneskets påvirkning på verdens miljø- og klima som noe unaturlig og utelukkende negativt.

– Hva slags menneskesyn er det som ligger i bunn for en tankegang om at menneskelig aktivitet er negativt for miljøet generelt? spør han retorisk.

Han utdyper:

– Det er problematisk å fremstille menneskelig påvirkning som noe i seg selv negativt. Menneskets påvirkning ban både være negativt og positivt. Det er også uhistorisk å se på det som om mennesker er unaturlige, og at alle andre er «naturlig». Mennesker er en del av naturen.

– Nordmenn bør ikke ha dårlig samvittighet for å spise rødt kjøtt?

­– Ut fra et ressurs- og miljøsyn er det lite grunn til det basert på norsk produksjon, nei.

Klikk på bildet for å forstørre.

SKEPTISK: Ikke alle forskere stiller seg bak Gunhild Stordalens kostholdsråd.  Foto: Paul Weaver

– EAT-dietten vil gjøre norsk landbruk ugjenkjennelig

Etter Stordalen la frem rapporten fra EAT-Lancet om hvordan folk bør spise om vi skal redde klima- og miljø ifølge dem, har det vært mye debatt. Noen sier det er viktig å legge om dietten for klimaets del, mens andre gir blaffen.

Ifølge rapporten til EAT spiser nordmenn åtte ganger for mye kjøtt, og egg og melkeforbruket må kuttes om vi skal bevare klima- og miljø.

Men det som EAT Foundation kaller en forskningskonsensus, har ikke støtte blant alle norske landbruksforskere.

Klikk på bildet for å forstørre.

OMVELTNING: Ifølge forsker Smedshaug vil landbruket bli helt ugjenkjennelig om Norge skal produsere mat i henhold til Stordalens ønsker.  Foto: Kyrre Lien (NTB scanpix)

– Dette blir for enkelt og unyansert. Det baserer seg på at de tenker mennesker har så negative konsekvenser for jorden, også bruker man eksempler på avskogningen i Amazonas-regnskogen, og drar det med til Norge. Det er ikke noe problem å drive kjøttproduksjon i Norge så lenge det gjøres på en langsiktig og bærekraftig måte, sier landbruksforskeren som har doktorgrad i økologi og Første amanuensis II ved NMBU.

Spesielt mener forskeren at det vil ha store konsekvenser for norsk landbruk slik vi kjenner det, fordi Norge er dårlig tilpasset for å følge endringene EAT-dietten legger opp til. Vi har nemlig dårlig anlegg for å produsere nøtter og belgfrukter. Mens vi er gode på å avle opp norske kyr.

– Hvordan vil en EAT-diett slå ut for landbruket?

Med mindre man har stor tro på å eksportere et overskudd, og det er det lite som tyder på, vil norsk landbruk bli ugjenkjennelig, og arealet landbruket bruker langt mindre.

Norge dårlig egnet for EAT-dietten

Ifølge hans analyser er også Norge et av landene som er desidert dårligst tilpasset for å følge endringene i EAT-dietten. Mange av nøtter og frukter som EAT ønsker at folk skal spise, kan kun gro i begrensede områder. I Norge er det imidlertid hverken mangel på vann eller fôr til drøvtyggende dyr.

– Vil det ikke være vanskelig å brødfø alle på en klimavennlig måte når jorden vokser med to milliarder mennesker fra 2020 til 2050?

– Vi må huske at da vi økte fra tre milliarder mennesker i 1945 til 7,7 milliarder i dag. Det er en økning på nært fem milliarder. Den siste økningen vi skal ta er på to milliarder, og jeg er overrasket over fokuset på at dette er et problem, når det gikk såpass greit med de første fem mrd. Selv om vi skal bli langt flere, er det mange som mener at landbruksprodukter ikke nødvendigvis blir dyrere. Vi må huske at veksten kommer i all hovedsak i land med forholdsvis begrenset kjøpekraft. som i Afrika sør for Sahara.

Forskeren henviser til FAO/OECDs 10-års prognose.

– EAT løper planteeksportørenes egeninteresse

Landbruksforskeren mener EAT først og fremst tjener planteeksportørenes egeninteresse.

– I og med at EAT lager en universell diett for hele verden med sterkt fokus på nøtter, protein- og oljevekster, men dog relativt begrensede justeringer for enkeltland, blir det iallfall i praksis det at de tjener dem som er store planteeksportører. Norge vil bli langt mer importavhengig med et slikt kosthold.

– Kutt kjøttet for folkehelsen

Men det er ikke alle som er enige. Nina Cathrine Johansen er ernæringsrådgiver, og mener at EAT-dietten er en bra utvikling. Hun har basis i ernæring, og ikke som landbruksforsker.

– Å dyrke mer plantekost og mindre husdyrfôr vil gi oss mer mat og bedre selvforsyning, sier hun.

Hun mener som Gunhild Stordalen: At nordmenn må kutte kjøtt og melkeprodukter for å ta hensyn til egen helse.

– Det er ingen tvil om at dagens høye inntak av kjøtt og meierprodukter, hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold, bør reduseres av hensyn til folkehelsen, sier hun.

Miljøorganisasjoner: Ingen formening

Klikk på bildet for å forstørre.

LEDER: Frode Pleym er nyslått leder i Greenpeace Norge. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace

Nettavisen har de siste dagene tatt kontakt med flere miljøorganisasjoner. Flere av dem ønsker ikke å uttale seg om saken, eller vil ikke mene noe om privatflybruken til Stordalen.

– Greenpeace har ingen formening om hvem som er en del av norsk miljøbevegelse eller ikke, sier Greenpeace-leder Frode Pleym.

Greenpeace mener det viktigste er at klimaendringene unngås, og vil ikke legge seg opp i hvem som gjør hva.

– Det er først og fremst politikere og næringsliv som må sørge for de store strukturendringene for å omstille samfunnet, men vi oppfordrer selvsagt også privatpersoner til å bidra, sier Pleym.

Nettavisen rettet tirsdag nye spørsmål til Petter Stordalen. De har han ikke ønsket å kommentere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag