Sættem er langt fra noen nykommer i finansbransjen. Han har vært journalist og redaktør i bladet Dine Penger gjennom ni år og kommunikasjonssjef i Storebrand i ni år. De seneste snaue to årene har han vært spareøkonom i nettmegleren Nordnet.

- Jeg er en skikkelig nerd, det gjelder både lånerenter og aksjefond, medgir Sættem overfor Nettavisen Økonomi. Men det er også lov å ha både teft og litt flaks.

Storebrand kom i slutten av august med et supertilbud der kundene kunne binde renten i ti år fremover til rekordlave 2,49 prosent. Det var et tilbud Sættem ikke kunne si nei til, og onsdag var det slutt på supertilbudet etter en kraftig oppgang i de lange norske statsrentene.

Lokketilbud

- Jeg tenkte at da Storebrand satte ned renten med et halvt prosentpoeng på ti års rentebinding, var det nesten som et lokketilbud, fordi tilbudet var så mye lavere enn alle andre.

- Så da tenkte jeg at jeg hadde allerede boliglånet mitt i Storebrand, og det var ganske enkelt å gå fra et flytende boliglån til et fastrentelån i samme bank, sier en ikke så rent lite stolt Sættem til Nettavisen Økonomi. Han måtte dele handlingen på sosiale medier.

Et tilsvarende lån i dag hadde kostet spareøkonomen 2,79 prosent i rente. Det blir mye penger av det for et stort lån med lang løpetid.

- Lånet er på 3,3 millioner. Når fastrenten går opp med 0,3 prosentpoeng og det er ti års rentebinding, vil det si det samme som en effekt på 3 prosentpoeng. Og 3 prosentpoeng på et lån på 3,3 millioner utgjør ganske nøyaktig 100.000 kroner over lånets løpetid.

Les også: Fire renteøkninger - så mye dyrere har lånet blitt

Fikk ekstraregning…

- Dette er også et lån med avdragsfrihet. Med andre ord er besparelsen på 100.000 kroner før skatt helt reell, sier Sættem.

- Så da ble det en rentefeiring sammen med familien?
- Nei, vi fikk en ekstraregning på hyttebygging, så det går opp i opp, ler han.

- Hva tenker du om valget nå i ettertid?
- Jeg tror jeg traff rentebunnen for denne gang, men jeg tror neppe de faste rentene vil gå noe særlig opp på kort og mellomlang sikt. For Norges Bank varslet etter at de satte opp renten, at de neppe vil heve renten ytterligere.

Flere lån

Sættem og familien har lån til egen enebolig og til noen utleieleiligheter på Oslo øst. Tre av fire lån er fastrentelån, hvorav to med ti års binding. Det ene lånet løper altså til superrenten 2,49 prosent, det andre lånet til 3 prosent, som Sættem bandt for et drøyt år siden. Det tredje fastrentelånet er et lån med 5 års rentebinding til rundt 3 prosent, et lån som er halvveis i bindingsperioden.

- Vi har bundet renten flere ganger tidligere og for så vidt tapt på det, sånn i ettertid. Men jeg har hatt fordelen av forutsigbare renteutgifter, og det har vært viktig for meg, sier spareøkonomen.

- Jeg kan godt betale en liten forsikringspremie for det, så lenge ikke den forsikringspremien er for stor.

Les også: Renteøkning - ber folk ha is i magen før de ringer banken

Råder folk til å vurdere fastrente

Han anbefaler at at langt flere å binde renten enn de som gjør det i dag.

- Jeg synes altfor få nordmenn binder renten, kommer det kjapt.

- Statistikk viser at under 10 prosent av låntakerne binder renten. De som binder renten i lenger enn 3 år, altså for 5 eller 10 år, utgjør bare 3 prosent, og så er det feil folk, slår Sættem fast.

- Ja vel, og hva legger du i det?
- Da jeg jobbet i Storebrand i 2016, gjorde vi en undersøkelse av alle nye boliglånskunder. Det store flertallet av de som bandt renten, var over 40 år. I denne kundegruppen var rentebindingsandelen dobbelt så høy som i kundegruppen under 40 år.

Spareøkonomen vil heller at unge som tar opp sitt første boliglån skal binde renten, særlig nå som renten er rekordlav. Usikkerhet rundt egen økonomi er størst blant de yngste.

Les også: Norges Bank øker renten - så kan det være stopp

Lån til pipa

- De som har størst behov for forutsigbarhet, er de som «låner til pipa». Og de som låner til pipa, er førstegangsetablererne, sier Sættem.

- Men historisk får du ikke den laveste renten ved å binder den, hva vil du si om det?
- Det er to ting å si om det. Ja, det er riktig som folk sier at det er nesten ingen som har tjent på rentebinding. Nærmest alle kjenner noen som har tapt på å binde renten, men det er ikke rart når det har vært en fallende rente i 20-30 år.

- Men nå kan renten snart ikke falle mer, den har til og med begynt å stige. De fleste tror riktig nok at rentene skal ligge i ro eller falle noe hvis vi ser et par-tre år frem i tid, men hva skjer etter det? spør Sættem retorisk.

Han mener at forsikringskostnaden for å forutsigbare renteutgifter i 5 til 10 år i dag er null.

- Det er et godt tilbud i mine øyne.

Sættem tror på et litt mer normalisert rentenivå fremover, det vil si noe høyere renter og ikke på negative boliglånsrenter, som man kan oppleve i Danmark.

Ingen tabbe

- Hvis du kan binde renten i dag i fem eller ti år til under 3 prosent, tror jeg ikke du gjør noen tabbe. Jeg tror oppsiden i form av en vesentlig høyere rente er større enn nedsiden i form av en vesentlig lavere rente.

- Handler rentebinding for deg og familien primært om trygghet?
- Ja, vi har mye lån, vi har som sagt noen leiligheter som vi leier ut. Disse leilighetene har vi lån på, og da er det viktig for oss at leieinntektene vi får inn der overstiger renteutgiftene.

- Forutsigbarhet er viktig både for meg og mange andre, og jo større lån man har og jo mer på marginen man lever, desto viktigere er det å vurdere rentebinding, sier Sættem.