Gå til sidens hovedinnhold

Finanstilsynet advarer: Banktapene kan være for lave

Finanstilsynet advarer om at bankene kan ha tatt for små tap under koronapandemien.

Tilsynet er onsdag ute med sin halvårlige rapport om utsiktene for norsk økonomi og finanssektoren, «Finansielt utsyn». I den forrige rapporten fra juni advarte Finanstilsynet mot en dyp og langvarig krise som følge av koronapandemien. Bankene risikerte å gå på betydelige tap.

I denne rapporten skriver tilsynsmyndighetene at både banker og forsikringsforetak må ta høyde for at det fortsatt er stor usikkerhet om koronapandemien og de økonomiske virkningene.

Bankenes utlånstap har økt som følge av krisen, men økningen er ifølge Finanstilsynet så langt moderat. Tapene er i stor grad knyttet til oljerelaterte engasjementer.

Men Tilsynet mener utslagene for flere bransjer er dramatiske, som hotell- og reiselivsbransjen. Finanstilsynet er derfor overrasket over at bankene ikke har tatt høyere tapsavsetninger.

- Vi må være forberedt på at det kan bli økte tap fremover, advarte Baltzersen. Bankene har veldig store lån til næringseiendom, men det er så langt under koronapandemien tatt små avsetninger her.

Les også: Langer ut mot bankenes utlånspraksis: - Bankene bryr seg ikke om inntekten

Store inntektstap

Finanstilsynet advarer i rapporten om at store deler av næringslivet er påført vesentlige inntektstap under koronakrisen. Det er derfor en risiko for at latente tap kan være undervurdert i bankenes tapsavsetninger.

- Tapene har økt noe i bankene, men det har ikke vært noen voldsom økning, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen under en digital pressekonferanse onsdag. De regnskapsførte tapene falt fra første kvartal til andre kvartal.

Og som vanlig advarer Finanstilsynet mot at høye boligpriser og høy gjeldsbelastning i husholdningssektoren utgjør en betydelig systemrisiko. Til tross for koronakrisen, har boligprisene økt mye de siste månedene. Veksten i husholdningenes gjeld har tiltatt, blant annet drevet av rekordlav rente.

Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er på et svært høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Den rekordhøye gjelden utgjør en vesentlig sårbarhet for norsk økonomi. Gjeldsveksten for husholdningene er sterkere enn inntektsveksten.

Høy gjeldsgrad

Finanstilsynet offentliggjorde nylig boliglånsundersøkelsen for 2020. Her advarte de mot at nesten en av to som tar opp nye boliglån, har en gjeldsgrad over 400 prosent.

I oktober steg boligprisene i Norge med 7,1 prosent, klart mer enn de seneste årene.

Finanstilsynet advarer om kombinasjonen av lavt rentenivå, økte boligpriser og svakere inntektsutvikling i husholdningene. Det kan føre til at husholdningenes samlede gjeld i forhold til inntektene vil øke ytterligere i tiden framover.

- Høy gjeld bidrar til at mange husholdninger er sårbare ved inntektstap, økt rentenivå og prisfall på boliger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemeldingen.

- Det gir en viss grunn til uro at vi nå ser en vekst i boligprisene fra et allerede rekordhøyt nivå, sa Baltzersen på pressekonferansen.

Les også: Christian (35) får sjokkbeskjed fra «Luksusfellen»-ekspertene: – Vi har ikke mulighet til å hjelpe deg (+)

Får ikke gjennomslag

Finanstilsynet har ivret for å stramme inn på boliglånsforskriften, blant annet at maksimal gjeldsgrad skal tas ned fra fem til 4,5 ganger inntekten. Det er det ikke stemning for.

Finanstilsynet har i lang tid vært bekymret for veksten i forbrukslån, men volumene er nå sterkt fallende. Det skyldes trolig innføringen av gjeldsregisteret, og at flere lånesøknader fra kunder med svak betjeningsevne nå avslås.

Samtidig har andelen misligholdte forbrukslån økt kraftig. For spesialiserte banker innenfor forbrukslån/usikret kreditt utgjør misligholdsandelen nå hele 20 prosent.

Reklame

Kutt den skyhøye strømregningen: Slik får du billigst og best varempumpe