Tilsynet er torsdag ute med sin seneste halvårlige rapport om norsk økonomi, «Finansielt utsyn». Og i rapporten skriver Finanstilsynet at det er økt fare for at økonomien skal stagnere samtidig som inflasjonen holder seg høy, såkalt stagflasjon. Det er stor usikkerhet fremover.
Ved stagflasjon vil budsjettpolitikken til regjeringen og pengepolitiske myndigheter (Norges Bank) ha begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag, De klarer ikke da å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester og dermed holde aktivitetene i økonomien oppe, fordi prisveksten er så høy.
Kisen i energimarkedene og forstyrrelser i leveransene har sammen med høy etterspørsel etter varer og tjenester bidratt til en kraftig prisvekst globalt. Sentralbanker i flere land har derfor satt styringsrentene markert opp, og det er varslet ytterligere renteøkninger.
Kraftig boligprisfall: Eivind (30) kjøpte bolig på fire dager
Særlig utsatt
Det er noen gjengangere i disse rapportene fra Finanstilsynet. I juni advarte tilsynsmyndighetene mot et kraftig boligprisfall, et prisfall som fra august er på drøyt 6 prosent. Den høye gjelden til husholdningene er en annen «klassiker». Klassikerne går igjen også denne gangen.
Boligprisene i Norge har økt mye over lang tid og betydelig mer enn inntektene som innbyggerne sitter igjen med. Men, de seneste månedene har det vært det vært et markert omslag i boligmarkedet. Finanstilsynet advarer om at renteoppgang og økonomisk usikkerhet innebærer økt risiko for et kraftig boligprisfall.
– Mange norske husholdninger er særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang, inntektsbortfall og fall i boligprisene. Gjeldsproblemer i husholdningssektoren vil få store økonomiske og finansielle ringvirkninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.
– Vi har fått en veldig kraftig renteoppgang globalt fra svært lave renter. De langsiktige renteforventningene tilsier at rentene skal opp. Sentralbankene vil stramme til for å få ned inflasjonen. Gjeldsveksten til husholdningene har falt noe, som er positivt, men en stor del av husholdningene har høy gjeld så sårbarheten ikke borte. Gjeldsnivået er fortsatt høyt, advarte Baltzersen på en pressekonferanse.
Norges Bank setter opp renten
Ikke dramatisk
Finanstilsynet utarbeider ikke egne prognoser, men registrerer at flere analysemiljøer med Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) i spissen venter et fall i boligprisene neste år. SSB kommer med nye anslag fredag, Norges Bank 15. desember.
– Men nedgangen er ikke dramatisk, sa Baltzersen.
Høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom utgjør ifølge Finanstilsynet fortsatt de viktigste sårbarhetene for finanssektoren.
Finanstilsynet er altså opptatt av at husholdningenes gjeldsbelastning er høy. Det gjelder både historisk og sammenlignet med andre land.. Andelen husholdninger med særlig høy gjeldsbelastning har økt de siste årene. Ettersom få låntakere har valgt å binde renten, vil et økt rentenivå slå raskt ut i økte renteutgifter.
– Norske husholdninger er sårbare for høyere rente. Samlet gjeld utgjør 240 prosent av disponibel inntekt, sa Baltzersen på pressekonferanse. Og med økte renter øker rentebelastningen som andel av det husholdningene sitter igjen med etter at skatten er betalt.
Toppøkonomene har gode nyheter til alle med boliglån
Store utlån
De økte rentene er også negativt for næringseiendommer. Lån til næringseiendom utgjør en stor del av bankenes utlånsporteføljer. Prisene på næringseiendom har ifølge Finanstilsynet økt markant gjennom det siste tiåret. Det skyldes både vekst i leiepriser og lave avkastningskrav. Når kravet til avkastning faller hos investorene, øker det isolert sett verdiene av eiendom og aksjer.
Historisk har banker både i Norge og internasjonalt tapt mye på utlån med pant i næringseiendom i perioder med dype nedgangskonjunkturer.
– Kraftig renteoppgang og økte risikopremier kan føre til et betydelig prisfall på næringseiendom og økt kredittrisiko for bankene. Det er også mye gjeld i næringseiendomselskapene som forfaller de neste årene, og som innebærer en betydelig refinansieringsrisiko, sier Baltzersen.
Men lønnsomheten i norske banker er god, og den har steget siden 2020. Det skyldes blant annet lave utlånstap, og bankenes viktigste inntektskilde,. netto renteinntekter, har økt. Finanstilsynet advarer likevel om at høyere renter og svakere økonomisk utvikling øker risikoen for at utlånstapene kan stige i tiden framover.
Global boliganalyse med dyster spådom for norske boligeiere
Alene om innstramming
Finanstilsynet gikk tidligere i høst inn for å stramme til i utlånsforskriften, blant annet ved å redusere maksimalt låneopptak fra fem til 4,5 ganger inntekten. Det er Tilsynet alene om, flere høringsinstanser vil tvert imot oppheve hele forskriften nå som de høyere rentene i seg selv virker innstrammende.
Regjeringen offentliggjør i løpet av kort tid hva den lander ned på. Et tips er at forskriften videreføres, med noen oppmykninger.