*Nettavisen* Økonomi.

Finanstilsynet: Krisen kan bli dyp og langvarig - advarer mot betydelige banktap

UTE MED NY RAPPORT: Morten Baltzersen i Finanstilsynet er som alltid opptatt av husholdningenes gjeld og sårbarhet for renteoppgang, men denne gangen er det koronaepidemien som står i sentrum.

UTE MED NY RAPPORT: Morten Baltzersen i Finanstilsynet er som alltid opptatt av husholdningenes gjeld og sårbarhet for renteoppgang, men denne gangen er det koronaepidemien som står i sentrum. Foto: Bendiksby, Terje (Scanpix.)

Finanstilsynet advarer mot en dyp og langvarig krise som følge av koronaepidemien. Bankene kan gå på betydelige tap.

09.06.20 11:32

KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): To ganger i året utgir Finanstilsynet den store rapporten «Finansielt utsyn». Klassiske temaer i de seneste rapportene er den høye gjelden i husholdningene og markedet for forbrukslån. I desember i fjor var husholdningenes høye gjeld et tema.

Men siden desemberrapporten har Norge og resten av verden fått en koronaepidemi å slite med. Og nå skriver Finanstilsynet at det er stor usikkerhet knyttet til koronakrisens videre utvikling og virkning for norsk økonomi. Det må tas høyde for at krisen kan bli dyp og langvarig.

Det positive er at bankene har et godt utgangspunkt for å håndtere økte tap som følge av krisen. Og de vil trolig komme.

Betydelige tap

- Selv om krisens dybde og varighet er usikker, må det tas høyde for at bankene kan få betydelige utlånstap i tiden framover når husholdninger og bedrifter ikke har tilstrekkelige inntekter til å betjene lånene og panteverdier faller, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.

- Denne gangen har vi fått et kraftig sjokk, og vi er inne i en krise, sa Baltzersen på en pressekonferanse tirsdag. Utgangspunktet for denne rapporten er derfor noe annerledes enn tidligere rapporter.

På spørsmål fra Nettavisen om Finanstilsynet er mer bekymret for bankene og utlånstap nå enn tilsynet var under finanskrisen for drøyt ti år siden, svarte Baltzersen:

Sjokk

- Vi lager ingen skala, men for befolkningen er denne krisen et voldsomt sjokk. Det som skjedde den gangen, var også et voldsomt sjokk, men det fikk ikke den store realøkonomiske betydningen. Det ble ikke så store tap for bankene. Lærdommen var at bankene må ha langsiktig finansiering.

- Når det gjelder tapene nå, må vi si at utfallsrommet er usedvanlig usikkert, Vi kan se oss for betydelige tap fremover, og vi må ta høyde for at det kan bli veldig alvorlig.

Baltzersen konstaterer at bankene allerede har store tap, og at produksjon og inntekter blir lavere enn normalt.

Les også: Bank Norwegian med store korona-avsetninger

Reddes ikke

- Vi kan ikke vente at staten holder aktiviteten oppe i sektorer som rammes av strukturelle inntektsfall og dekke alle tap. Det er slike sektorer i Norge, og da blir det tap også for de som låner ut til disse sektorene, advarte Baltzersen.

Han konkretiserte ikke hvilke næringer det gjaldt. Men både banker og livselskap har en høy eksponering mot næringseiendom, og tilsynsdirektøren advarte mot store tap i denne sektoren hvis krisen skulle bli langvarig.

Lån til næringseiendom utgjør over 30 prosent av bankenes lån til bedriftskunder. Til sammenlikning utgjør lån til industri og oljerelaterte næringer 8-10 prosent av bedriftsporteføljen som de nest største næringene.

Les også: DNB tapte nesten 6 milliarder - historisk høye tap

Behold penga

Baltzersen er opptatt av at bankene har nok egenkapital fremover til å bære store utlånstap og samtidig yte nye lån til kredittverdige bedrifter og husholdninger. Han mener de norske bankene har et godt utgangspunkt for å tåle tap fremover, og utgangspunktet er bedre enn under finanskrisen i 2008 og 2009.

Den såkalte kjernekapitaldekningen er på hele 18 prosent, som er internasjonalt svært høyt. Kapitalen er også høyere enn de kravene som Finanstilsynet har satt. Det er nødvendig for å unngå at tilbakeslaget skal forsterkes av manglende finansieringsmuligheter.

- Det er viktig at kapitalen i bankene beholdes og ikke deles ut, og det er kapitalen og ikke kapitalkravene som definerer bankenes evne til å yte lån, understreket Baltzersen på pressekonferansen.

Lavere marginer

Finanstilsynet har vært en sterk motstander av at bankene skal dele ut utbytte, mens finansminister Jan Tore Sanner (H) nøyde seg med å komme med oppfordringer.

Og bankenes rentemarginer, forskjellen mellom utlånsrentene og innskuddsrentene, vil komme under press, ikke minst hva bankene tjener på innskudd.

- Det er vanskelig med negative innskuddsrenter, konstaterte Baltzersen om nullrentenivået vi nå har.

Finanstilsynet har gjort en stresstest av norske banker som skal beskrive hva de tåler av tap, gitt ulike anslag for tilbakeslag. Det ene anslaget er mer midlertidig, det andre et langvarig og dypt tilbakeslag.

Men begge scenariene varsler om betydelige tap for norske banker fremover. I det ene scenariet kan de akkumulerte tapene mot bedriftene utgjøre hele 16 prosent gjennom krisen. Det er likevel lavere enn de samlede bedriftstapene under finanskrisen på begynnelsen av 90-tallet (20 prosent).

Kraftig fall

Den seneste rapporten til Finanstilsynet kommer sammen med den seneste regionale nettverksrapporten til Norges Bank. Her skriver sentralbanken at den økonomiske aktiviteten har falt kraftig denne våren.

Bedriftene har kuttet kraftig i investeringsplaner, og de venter betydelig lavere lønnsvekst enn de gjorde før pandemiutbruddet. Anslaget for årslønnsveksten i år er nedjustert fra 3,2 prosent i februar til 1,8 prosent i mai.

Ifølge bedriftene har aktiviteten falt med 5,3 prosent på årsbasis de siste tre månedene. Det er mer enn litt under 3 prosent under finanskrisen høsten 2008.

Enda verre

I en del næringer har nedgangen ifølge Norges Bank vært så kraftig at den faller under måleskalaen for aktivitet som brukes i Regionalt nettverk. Det er derfor grunn til å tro at det reelle fallet i produksjonen er større.

Det positive er at husholdningsrettede næringene ifølge sentralbanken ser for seg at aktiviteten vil ta seg opp det neste halve året. Også innenfor tjenesteyting mot næringslivet ventes det en viss vekst.

Bedriftene venter på den annen side svakere etterspørsel fra eksportmarkedene og oljenæringen fremover, i tillegg til fall i bygging av boliger og private næringsbygg.

Alltid på vakt

Tilbake til Finanstilsynet, som tradisjonelt er den aktøren som er mest bekymret for gjeldsbelastning og tilbakeslag og ivrer for den strammeste utlånspraksisen. I fjor høst ville tilsynet stramme inn på boliglånsforskriften, noe de ikke fikk gehør for.

Denne gangen skriver Finanstilsynet at høy gjeldsvekst gjennom mange år har gjort at husholdningenes gjeldsbelastning ved inngangen til koronakrisen var svært høy. Sårbarheten for et inntektsbortfall er derfor tilsvarende stor.

I tillegg har boligprisene steget mye. Det har økt fallhøyden dersom krisen etter hvert fører til et omslag i boligmarkedet. Myndighetene har satt i gang omfattende tiltak, og i tillegg er det et generelt godt utbygget økonomisk sikkerhetsnett i Norge. Det vil dempe konsekvensene av krisen, kan mange husholdninger bli hardt rammet.

Nedgang

Og så var det forbrukslånene, og her har det vært en nedgang i volumene. Ved utgangen av første kvartal 2020 var forbrukslånene nesten 10 prosent lavere enn for ett år siden. Korrigerer vi for lån som selges til egne finansieringsforetak, er fallet på 5 prosent.

Men samtidig har omfanget av misligholdte forbrukslån økt markert. Inntektsbortfall som følge av koronakrisen øker faren for at sårbare husholdninger har eller tar opp forbrukslån som de ikke vil være i stand til å betjene.

Forvarsel

- Det er et forvarsel om at tapene kan bli betydelige, sa Baltzersen.

I november i fjor avdekket Finanstilsynet at 1 av 4 med boliglån hadde en gjeldsgrad over 400 prosent.

- Når gjelden er så høy, innebærer det en systemrisiko, og renten kan ikke settes så mye lavere. Så ja, høy gjeld i husholdningssektoren utgjør fortsatt en betydelig sårbarhet i systemet, advarte Baltzersen.

Noen måneder før ga Finanstilsynet en smekk til forbrukslånsbankene og kritiserte disse bankene for å gi lån til folk som aldri skulle hatt det.

Saken oppdateres løpende.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag