Saken oppdateres fortløpende.

KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi) Finanstilsynet gjennomfører hvert år en boliglånundersøkelse. Undersøkelsen ser blant annet på utviklingen i gjelden til låntakerne som andelen av brutto inntekt, belåningsgraden de har på boligen, samt lån til førstegangskjøperne i boligmarkedet.

Og årets undersøkelse viser at at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant. I årets undersøkelse er samlet gjeldsgrad på 347 prosent (se grafen under).

Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020 og hele 29 prosentpoeng høyere enn i 2016, som er året før gjeldsgraden ble regulert i forskrift (se lenger ned i artikkelen). Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, økte til 347 prosent.

Les også: Denne renten er helt avgjørende for boliglånet ditt: Nå skyter den i været

Særlig sårbare

– Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Dette er bekymringsfullt, da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud, i en pressemelding torsdag.

- Gjeldsgraden nå er høy, både historisk og sammenliknet med andre land, sa Kongsrud på en pressekonferanse torsdag.

I årets undersøkelse er 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent. 29 prosent av låntakere har en gjeldsgrad over 450 prosent. Da nærmer vi oss den maksimale gjeldsgraden etter utlånsforskriften (se nedenfor).

Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har ifølge Finanstilsynet vært stabil. Det er for øvrig kun danske husholdninger som har en høyere gjeld enn de norske.

Finanstilsynet har i undersøkelsen for 2021 studert 12.000 lån, som alle er tatt opp etter 1. august. Lånene omfatter ikke bare lån til ny bolig, men også refinansieringer. Faktisk utgjør denne andelen hele 55 prosent av de 12.000 lånene.

Les også: Rentene er på vei oppover: Disse gruppene er mest utsatt

Forverring

Fjorårets undersøkelse avdekket blant annet at nesten en av to nye boliglåntakere har en gjeldsgrad på over 400 prosent, altså gjelden som andel av inntekten. I fjor ble 45 prosent av lånevolumene gitt til låntakere med gjeld over fire ganger årsinntekten. Tallene var mye verre enn i 2019.

Gjennomsnittlig belåningsgrad - lånets størrelse som andel av boligverdien - er i årets undersøkelse 65 prosent for nye nedbetalingslån.

Det er ifølge Finanstilsynet på om lag samme nivå som de siste årene. For nye rammekreditter er låntakers gjennomsnittlige belåningsgrad 46 prosent, og det er ett prosentpoeng lavere enn i 2020.

Årets undersøkelse viser også at lån til førstegangskjøpere utgjorde 11 prosent av innvilget volum av nedbetalingslån, som er litt høyere enn i fjor. Førstegangskjøpere står for 26 prosent av nedbetalingslån som går utover ett eller flere krav i utlånsforskriften.

Femgangeren

Etter utlånsforskriften (se nedenfor) skal den samlede gjelden ikke utgjøre mer enn fem ganger inntekten. Tallene fra Finanstilsynet viser at denne andelen siden 2017 har variert mellom 4 og 6 prosent, og de viser en nedgang fra 6 prosent i 2020 til 4 prosent i 2021.

I 2016, året før den første boliglånsforskriften kom, lå andelen på hele 17 prosent.

Men flere partier, med Arbeiderpartiet i spissen, har tatt til orde for å øke startlån til de som ikke tilfredsstiller kravene i utlånsforskriften. På spørsmål fra Nettavisen til Kongsrud om dette er logisk, svarer han:

Les også: Mer bråk om boligkuppet til Aylar Lie: Bankens styreleder går av

Ingen tvil

- Det er ingen tvil om at forskriften har virket til å redusere andelen lån med veldig gjeldsgrad. Det er den samlede sårbarheten opptatt av.

Avdelingsdirektøren vil ikke kommentere spesifikke virkemidler, som han mener er et politisk spørsmål

- Boliglånsforskriften er til ny vurdering, sier Kongsrud.

Låntakerne bør videre etter utlånsforskriften ha minimum 15 prosent egenkapital, og de skal også tåle en renteøkning på inntil 5 prosentpoeng. Bankene har adgang til å avvike disse kravene gjennom en fleksibilitetskvote.

Denne kvoten er nå på 10 prosent for lån med pant i bolig som er gitt utenfor Oslo, 8 prosent for boliglån i hovedstaden.

Ny forskrift

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2020 en ny forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis, den såkalte utlånsforskriften.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2021 og erstattet både boliglånsforskriften fra 15. november 2019 og forbrukslånsforskriften fra 12. februar 2019.