I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen.

I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen.

Bekymret

Les mer: Sjokkrapport fra storbanken: Spår kraftig boligprisvekst

I en pressemelding skriver Finanstilsynet:

– Husholdningenes etterspørsel etter lån er redusert de siste årene, men har holdt seg oppe så langt i år til tross for koronakrisen. Med et svært lavt rentenivå er det fare for at boligprisene og husholdningsgjelden vil kunne øke ytterligere fra et allerede høyt nivå.

Tilsynet har gjort vurderingen av å fortsette å holde kvotene fleksible, men mener det ikke er nødvendig.

Les også: Kan dempe prisveksten: Oslo trenger færre boliger

– Etter Finanstilsynets vurdering er det ikke behov for å videreføre de midlertidig høye fleksibilitetskvotene etter tredje kvartal 2020. Med høy aktivitet i boligmarkedet og betydelige låneopptak, gir de ordinære fleksibilitetskvotene bankene gode muligheter til å innvilge søknader om nye låneavtaler med endrede nedbetalingsplaner, skriver tilsynet.

Finansdepartementet sendte forslaget på høring fredag. Høringsfristen er 4. september.

Eiendomsmeglerne enig

Norges Eiendomsmeglerforbund meddeler i en pressemelding i at det er enig med rådet fra Finanstilsynet.

– Bankenes utlånspraksis bør tilbakestilles til de ordinære kvotene på 10 prosent nasjonalt og 8 prosent i Oslo, sier administrerende direktør Carl O. Geving.

Han mener mye av grunnen er at norsk økonomi henter seg inn raskere enn forventet.

– Gjeninnhentingen i norsk økonomi har gått raskere enn noen kunne forvente, og boligmarkedet fungerer godt. Historien viser at renten trumfer det meste, selv relativt høy arbeidsledighet, sier han.