Finanstilsynet kunngjorde mandag at de vil stramme inn på utlånsforskriften og blant annet kutte maksimal gjeld fra fem til 4,5 ganger brutto inntekt. For en som tjener 600.000 kroner vil dermed samlet maksimal gjeld, inklusive studielån, falle fra 3 millioner kroner til 2,7 millioner.
Endre Jo Reite, som er ansvarlig for personmarkedet i BN Bank, advarer sterkt mot det Finanstilsynet anbefaler.
– En innstramming av boliglånsforskriften nå vil være dramatisk. Forslaget om å kutte maksimalt lån til 4,5 ganger bruttoinntekt vil føre til at 15-20 prosent av alle nye lån gitt ville blitt avslått, sier Reite til Nettavisen.
– Det vil da ramme husholdninger som har god gjeldsbetjeningsevne også etter den kraftige innstrammingen.
Les også: Den gylne grensen for avdragsfrihet: – Hvis du har det er det ganske enkelt
Må takle skyhøye renter
Reite sa nylig til Nettavisen at de økte rentene vil redusere lånebeløpene fremover. Det skyldes at låntakere etter stresstesten i boliglånsforskriften skal tåle en renteoppgang på inntil 5 prosentpoeng. Stiger renten til 4-4,5 prosent, må låntakerne dermed takle en rente på 9-9,5 prosent for å få boliglån.
Reite bruker det samme argumentet nå mot Finanstilsynet.
– Vi beregner at kundene skal tåle en mye høyere rente enn vi la til grunn for bare et år siden.
Han mener det heller ikke er rett tidspunkt å kutte i den såkalte fleksibilitetskvoten for bankene. Bankene kan i 10 prosent av søknadene utenfor Oslo, 8 prosent i Oslo, avvike fra kravene i utlånsforskriften. Finanstilsynet vil redusere denne andelen til 5 prosent.
Les også: Så mye dyrere har boliglånet ditt blitt på tre måneder - og det verste merker du ikke ennå
Omslag
– Det er et omslag i boligmarkedet. Flere opplever at det tar litt lengre tid å selge boliger, eller at de ikke får like mye for boligen de skal selge som de så for seg. Da trenger bankene en fleksibilitet for å kunne finne gode løsninger for kunder i en vanskelig situasjon, sier Reite.
Onsdag kommer septembertallene i boligmarkedet fra Eiendom Norge. Det er spådd at boligprisene vil falle utover høsten. Obos-tallene for september viser en prisnedgang i Oslo på 3,1 prosent, men disse tallene svinger mye.
De foreløpige reaksjonene på dagens innstrammingsforslag fra Finanstilsynet er utelukkende negative. Finansdepartementet har nå sendt på høring forslaget fra tilsynet om å endre utlånsforskriften. Høringsfristen er satt til 14. november.
Les også: Johnny tok opp over 450.000 kroner i forbrukslån i 2018: – Et helt sinnssykt år
Forsterker nedgangen
Boligprodusentene advarer mot at forslaget vil forsterke nedgangen i nyboligsalget, som allerede har gått ned 20 prosent det siste åre. Foreningen mener Finanstilsynet undervurderer de negative virkningene for boligforsyningen. Det vil ytterligere forverre førstegangskjøperes mulighet til å komme inn på boligmarkedet.
– Finanstilsynet tar for mye Møllers tran når de foreslår å kutte den såkalte fleksibilitetskvoten fra ti til fem prosent, og strammer inn fra 5 til 4,5 ganger brutto inntekt som maksimal belåning, sier adm. direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL i en uttalelse.
– Dersom tilgangen på lån begrenses markant kan det utløse et alvorlig fall i boliginvesteringene, med betydelig økning i arbeidsledighet og fall i boligverdier som konsekvens, sier adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund i en pressmelding.
Finansdepartementet har til høringsinstansene lagt ved svaret fra Norges Bank. Sentralbanken er klart mer avventende og mener det ikke har noe hastverk med å gjøre noe med forskriften nå. Norges Bank vil se an renteøkninger frem mot 2024 før de endrer forskriften.