Gunnar Stavrum

Fire tips for Stortingets reiseregninger: Slik stikker de sugerøret i reisekassen

TABBE: Mens Ap-politikeren Hege Haukeland Liadal ifølge reiseregningen overnattet i Odda, la hun ut statusoppdatering fra verandaen i Haugesund.

TABBE: Mens Ap-politikeren Hege Haukeland Liadal ifølge reiseregningen overnattet i Odda, la hun ut statusoppdatering fra verandaen i Haugesund. Foto: Facebook / Eilif Swensen, Arbeiderpartiet (Montasje Nettavisen)

Store smutthull i det nye regelverket gjør det fortsatt enkelt å tappe fellesskapet for titusenvis av kroner på fiktive reiseregninger.

Tre alvorlige saker på kort tid har vist at Stortinget har dårlig kontroll med reiseregninger, og at ikke alle representantene har vist seg tilliten verdig:

  • Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari er anmeldt for fiktive reiseregninger for 290.000 kroner.
  • Fremskrittspartiets Helge André Njåstad lot Stortinget betale reiseutgiftene til Ullensvang hotell, mens moren hadde 60-årslag på hotellet.
  • Og Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal er avslørt for fiktive reiseregninger på 60.000 kroner, i tillegg til at hun ble tatt for å kreve refusjon for ytterligere 3.800 kilometer hun ikke har kjørt.

Dessverre er det liten grunn til å tro at alle hullene er tettet. Går man igjennom Stortingets nye retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter er det fortsatt lett å misbruke.

TILLIT: Stortinget stoler på at representantene ikke jukser. Foto: Stortingets retningslinjer for reisedekning


Det er altså helt opp til de 169 representantene selv å avgjøre om reiser de foretar gir rett til penger - også i stortingsferiene. Dette er det største hullet i forhold til hva som er normalt på norske arbeidsplasser, der ansatte ikke bare kan reise hit og dit på firmaets regning uten at noen attesterer det.

Når en representant (Helge André Njåstad) legger påskemøter til Geilo eller andre møter til morens 60-årsdag, så forekommer det ikke overprøving.

Les også

«Den enkelte representant bekrefter med sin signatur at reisen er av en slik art at den gir rett til utgiftsdekning...», heter det i det nye reglementet, som er ment å stramme inn.

Les selv: Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter

Stortingets reiseregninger vitses med også på Facebook, men egentlig er det så enkelt som dette:

Tips nummer en for å tappe reisekassen: Ut på tur, alltid lur. Vær kreativ så finner du lett en grunn for å sende regningen til Stortinget.

Egen bil (..) kan benyttes når det ut fra en vurdering av kostnadseffektivitet og tidsbruk fremstår som mest hensiktsmessig. Det fant Hege Haukeland Liadal det ofte at det var når hun skulle fra hjembyen Haugesund til Stortinget til Oslo.

VISSTE RÅD: Google Map sier at avstanden er 442 kilometer. Men stortingsrepresentanten visste bedre og skrev 600 kilometer. Foto: Google Maps

På Google Maps er avstanden oppgitt til 442 kilometer. På reiseregningene til Arbeiderparti-representanten er avstanden 600 kilometer. Dermed krevde hun hver eneste gang godgjørelse for 158 kilometer for mye, og med statens sats for kjøregodtgjørelse på 4,03 kroner per kilometer, utgjør det 637 kroner ekstra hver eneste tur.

Praksisen ble ikke avslørt av Stortinget, men av Riksrevisjonen. Totalt hadde Liadal krevd 13.950 kroner for mye, ifølge Aftenpostens gjennomgåelse. Og da hun ble konfrontert av Stortingets reisekontor skriver Ap-politikeren: «Det verste er at jeg hadde trodd at jeg har rundet av nedover».

(Underforstått: Det ville vært bedre om hun rundet av oppover?).

Tips nummer to for å tappe reisekassen: Hold deg unna Google Maps og kilometertelleren i bilen.

Fellesnevneren for Keshvari og Liadal er at de har levert regninger for turer de aldri har vært på annet enn i egen fantasi (eventuelt i sin egen kalender, jfr Liadals forklaring).

Det er egentlig godt gjort å bli tatt, siden det er representantene selv som avgjør om de skal på «befaring» - og de ikke trenger å levere kvitteringer for å få kilometergodtgjørelse, kostgodtgjørelse eller tilskudd for overnatting.

Les også

Et mulig tiltak er å gå over til å dekke slike kostnader etter regning, altså at man må levere kvitteringer for å få dekket overnatting og diett. Slik er det i mange bedrifter og det er ofte lønnsomt for bedriften gitt at man har tak på kostnadene.

Det er egentlig bare en dødssynd, og det er å legge igjen elektroniske spor som viser at du var et helt annet sted. Liadal fikk et alvorlig forklaringsproblem da hun ifølge reiseregningen overnattet i Odda/Tyssedal, samtidig som hun på Facebook skrev: «Borte bra, men hjemme på Haugå alltid best!».

Tips nummer tre for å tappe reisekassen: Hold deg unna Facebook. (For de skruppelløse: Lag en falsk statsoppdatering fra der du helst vil være ifølge reiseregningen).

Takket være Aftenposten og Riksrevisjonen er det avslørt mange hundre tusen kroner i fiktive reiseregninger og feilførte kilometergodtgjørelser på Stortinget. Etter alt å dømme sitter avisen på mye dokumentasjon som er gjennomgått. Ingen vet om avisen er ferdig, eller om det kommer mer.

Derfor er det litt uforståelig at Stortinget ikke tar regien selv, og gjennomgår de siste års reiseregninger for å sjekke om

a) reiser uten noen kvitteringer faktisk har funnet sted

og

b) om avstandene som er oppgitt samsvarer med virkeligheten.

Tips nummer fire for å tappe reisekassen: Støtt administrasjonen i at de ikke skal sjekke historien, og si deg enig i at man må kunne stole på de tillitsvalgte.

Rødts Bjørnar Moxnes foreslår det åpenbare, nemlig at alle reiseregninger må attesteres av noen andre, eksempelvis partigruppene. Det vil disiplinere folk og frata dem fristelsen til å selge strikk i metervis. Da skjer det nemlig fra tid til annen at strikken ryker.

Bare spør Mazyar Keshvari, Helge André Njåstad og Hege Haukeland Liadal.

PS! Hva mener du om Stortingets kontroll med reiseregninger? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.