*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Fjern bukken fra havresekken når pressestøtte-millioner skal deles

Bilde av Eirik Hoff Lysholm foran Dagsavisen-logo

STOR STØTTEMOTTAKER: Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm er en av landets største mottakere av pressestøtte - og sitter i tilskuddsutvalget som behandler utdeling av pressestøtten.

Knapt noen offentlige råd har flere inhabile enn Tilskottsutvalget som behandler over 300 millioner kroner i årlig pressestøtte.

Venstre-leder Trine Skei Grande har etterlatt en brennhet potet på fanget til den nye kulturminister Abid Q. Raja, nemlig forslaget om et nytt uavhengig mediestøtteutvalg.

Forslaget er sendt på høring og protestene hagler inn fra journalister, redaktører, de største mediekonsernene og «verdig trengende» som Nationen, Klassekampen og Dagsavisen.

Nationen: «Vi frykter økt uforutsigbarhet ved at mediestøtten kan foreslås endret årlig».

Klassekampen: «For Klassekampen svarer dette lovforslaget ikke på noen av våre utfordringer».

Dagsavisen: «Mediehuset Dagsavisen vil sterkt advare mot å innføre et mediestøtteråd, slik det er foreslått i høringsnotatet».

Prinsipielt er jeg enig i at generell støttepolitikk ikke bør outsources til et organ uten demokratisk kontroll. Folkelig talt må Stortinget bestemme hvor mye det skal være i hver pengesekk.

Nesten samtlige som sitter i dagens utvalg har direkte økonomisk egeninteresse i ethvert vedtak

Regjeringen og Stortinget må ta ansvaret for å opprette - og avvikle - støtteordninger for mediene. Kommer et nytt uavhengig mediestøtteutvalg, så må de vide fullmaktene som er foreslått, barberes.

Klikk på bildet for å forstørre. Trine Skei Grande omfavner Abid Q. Raja.

OMFAVNELSE: Venstre-leder Trine Skei Grande har lagt en varm potet i fanget på mannen hun her omfavner, den nye kulturministeren Abid Q. Raja. Foto: Heidi Schei Lilleås (Nettavisen)

Men en like viktig sak er hvem som skal sitte i utvalget som behandler og gir råd om fordelingen av pengene innenfor de ulike ordningene, og der er det på høy tid å fjerne bukken fra havresekken når pressestøttemillionene skal fordeles.

Nesten samtlige som sitter i dagens utvalg har direkte økonomisk egeninteresse i ethvert vedtak.

Problemet er ganske åpenbart: Stortinget bevilger potten for pressestøtte, og i år er produksjonstilskuddet på 316 millioner kroner. Denne potten fordeles mellom de som finnes verdige for støtte. Jo mer til nye søkere, desto mindre til de som er i ordningen fra før.

Dagens utvalg er valgt frem til 2022, og samtlige kommer fra medier, bedrifter eller organisasjoner som har økonomisk egeninteresse. De er absolutt flinke folk, men får en umulig rolle når store nye støttesøkere kommer på banen - og dem har det vært en del av de siste årene, sist med Dagbladet pluss.

Her er utvalget:

  • Roar Osmundsen, tidligere styreleder i Landslaget for lokalaviser (LLA), men er nå uavhengig.
  • Stig Jakobsen, publisher i iTromsø.
  • Marit Skog, direktør i Amedia-avisen Nordlys
  • Eirik Hoff Lysholmd, publisher i Dagsavisen
  • Hilde Eika Nesje, redaktør for Bø blad
  • Blant varamedlemmene er Irene Halvorsen (Nationen)

Klikk på bildet for å forstørre. De ti største mottakerne av produksjonstilskudd - øverst er Klassekampen, Bergensavisen, Vårt Land, Dagsavisen og Nationen.

STØTTETOPPEN: De ti største mottakerne av produksjonstilskudd fikk 176 av ialt 316 millioner kroner. Foto: Medietilsynet

Ser vi på tildelingene for 2019, er følgende fakta:

  • En rekke av LLA-avisene står på listen.
  • Amedia-aviser fikk totalt 61 millioner kroner.
  • iTromsø fikk 8,3 millioner kroner
  • Dagsavisen fikk 29,7 millioner kroner
  • Bø blad fikk 0,5 millioner kroner
  • Nationen fikk 21,9 millioner kroner

Tar vi med Vårt Land (33,1 millioner), som er i samme avishus som Eirik Hoff Lysholm og Dagsavisen, så har medlemmene i utvalget nære forbindelser til aviser, konsern og organisasjoner som mottok det aller meste av potten på 316,2 millioner kroner.

Dagsavisens redaktør skal ha ros for at han ser dette paradokset i sitt høringsbrev: «..vi erkjenner at enkelte vil lese vår argumentasjon som et partsinnlegg fra en aktør som er økonomisk avhengig av støtteordningen», skriver han.

Mediehuset Lysholm leder eier både Dagsavisen, Rogalands Avis og Demokraten, og totalt har selskapet fått nesten 80 millioner kroner i produksjonsstøtte i sum for årene 2018 og 2019 - og nå sitter han altså i Tilskottsutvalget selv og skriver høringsuttalelser mot å endre ordningen.

I høringen om ny lov om mediestøtte er hovedforslaget å gjøre mediestøtten mer forutsigbar ved å vedta fireårige rammer, slik det gjøres i Danmark, og slik det ble foreslått i Mediestøtteutvalget (som jeg satt i).

Men størst rabalder har det vært om forslaget om å styrke medienes redaksjonelle uavhengighet ved å opprette et uavhengig organ, Mediestøtteutvalget.

Her kan du lese mer: Høringsbrev

Departementet foreslår at Mediestøtteutvalget skal fordele den direkte mediestøtten, ikke bare bestemme hvem som skal få hvor mye innenfor hver ordning, men også ha fullmakt til å flytte penger mellom ordningene.

Som mange kanskje vet har Nettavisen eksistert i 23 år uten å få fem øre i produksjonsstøtte. Ordningen er skreddersydd for tradisjonelle abonnementsaviser som kommer ut på papir, og det finnes ikke støtteordninger for gratis nettmedier som informerer de unge leserne.

Klikk på bildet for å forstørre. TV-KONGEN: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen innleder om NRKs høstprogram.

STERKERE ENN NOENSINNE: NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen kan glede seg over at milliardene strømmer inn til statskringkastingen etter drøyt seks år med borgerlig regjering Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Dette står fast etter seks og et halvt år med en borgerlig regjering, og det er et åpenbart paradoks at aldri har statsstøttede NRK stått sterkere enn etter seks år med Siv Jensen (Frp) som finansminister. Skal man vende opp/ned på støtteordningene for mediene, ville det vært lurt å legge inn milliardene til NRK og TV 2 i den samme potten.

Etter mitt syn er det et dårlig forslag å la et uavhengig utvalg få makt til å flytte penger mellom ordningene, fordi det flytter politisk makt fra politikerne og over til noen som ikke er folkevalgte. Stortinget må ta ansvar for hvor mye som skal bevilges innenfor hver ordning gjennom statsbudsjettet.

Departementet mener også at rådet ikke kan ha medlemmer som er ansatt i eller har lederverv i et redaktørstyrt medium eller som har økonomiske interesser i mediebransjen.

Det er en veldig vid avgrensning som raskt kan medføre at ikke bare de inhabile forsvinner, men også de habile - og at man ikke får tilstrekkelig mediekompetanse i rådet.

Et enklere prinsipp er å innføre helt ordinære regler for habilitiet, og sørger for at personer med økonomisk egeninteresse ikke får delta i beslutningene.

Altså fjerne bukken fra havresekken.

Mediene er de første til å påpeke egeninteresse og økonomiske bindinger hos andre, og bør stå på samme prinsipp når det gjelder egne støtteordinger - ikke minst hvis ordningen skal ha legitimitet utover den utvalgte kretsen som får millionene.

Det burde være en selvfølge, og min påstand er at det ville Klassekampen, Vårt Land og Dagsavisen vært skjønt enige i hvis det gjaldt en annen bransje. Også kjent som prinsippet om armlengs avstand til pengesekken.

PS! Hva mener du? Er det greit at personer med økonomisk egeninteresse avgjør hvem som skal få, og hvem som ikke skal få, millioner i statsstøtte? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag