Flaue over å ha flagget ut

Foto: Scanpix

Norske bedrifter som har flyttet deler av virksomheten til lavkostland i øst tør ikke stå fram av frykt for å bli hengt ut.

26.04.04 06:54

Høye lønninger og sterk krone har ført til en eksplosjonsartet vekst i utflaggingen av norske bedrifter de siste årene.

Upopulært
Bedriftene har jevnt over svært gode erfaringer med utflaggingen, men likevel kvier de seg for å fortelle om det. Flytting av norske arbeidsplasser til Baltikum eller andre lavkostland er nemlig ganske så upopulært her på berget, skriver ukebrevet Mandag Morgen.

- De som taper på flyttingen er få, men de taper så mye, og får derfor sympati i befolkningen, oppsummerer forskningssjef Per Richard Johansen i Statistisk sentralbyrå.

- Vi får problemer både i forhold til investorer og kunder hvis vi bli omtalt i en artikkel om utflagging, forklarer lederen i en norsk bedrift som flyttet deler av produksjonen til Baltikum for to år siden.

Trenden er nøyaktig den samme i land som USA og Tyskland, der bedrifter som flagger ut blir kalt upatriotiske og quislinger.

Gode erfaringer
Utflaggingen til lavkostland er vel fundert i økonomisk teori, og de fleste bedriftene har svært gode erfaringer med sitt nye vertsland. Men noen problemer har de støtt på, og mange bedrifter understreker at det er lett å undervurdere den tida det tar å lære opp lokalt ansatte, ifølge Mandag Morgen.

I en undersøkelse Teknologibedriftenes Landforening gjennomførte blant 450 medlemsbedrifter i 2001, svarer fire av ti at de har produksjonsvirksomhet i utlandet. Halvparten av uteetableringene skjedde fra 1996 til 2001. De siste årene har utflaggingen bare økt i omfang.

Tusenvis av arbeidsplasser
I de tre baltiske landene er det nå 600 norske bedrifter. Til sammen har de skapt tusenvis av lokale arbeidsplasser. En stor andel av disse arbeidsplassene knyttet er etableringen av butikker og servicestasjoner i regi av Rema, Hakon og Statoil, og går derfor ikke på bekostning av norske arbeidsplasser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag