*Nettavisen* Økonomi.

Flere aktører tar kraftig oppgjør med katastroferapport: – Rent idioti!

OPPGJØR: Norsk Industris Gunnar Grini, Trine Dyrstad Pettersen fra Byggevareindustriens forening og Olaf Brastad i Bellona mener den dystre rapporten om Norges ressursbruk ikke holder mål.

OPPGJØR: Norsk Industris Gunnar Grini, Trine Dyrstad Pettersen fra Byggevareindustriens forening og Olaf Brastad i Bellona mener den dystre rapporten om Norges ressursbruk ikke holder mål. Foto: Montasje (Norsk Industri, Byggevareindustrien, Bellona)

NHO og NITO finansierte rapporten, men trakk støtten i siste liten. Circular Norway mener kritikerne bommer.

28.08.20 08:19

Torsdag lanserte organisasjonene Circular Norway, Virke og Skift en rapport som slår alarm om nordmenns ressursbruk og gjenvinning.

Les saken her: Katastrofe-tall for resirkulering i Norge

Funnene viser at mens 8,6 prosent av verdens ressurser finner veien tilbake i ny produksjon, er ressursbruken i Norge helt nede på 2,4 prosent.

– 2,4 prosent sirkularitet er jumboplass, og det kan vi ikke leve med. Vi må knuse vårt eget selvbilde og ikke tro at vi er i mål fordi vi har vannkraft og er verdensmestere i panting, skrev Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen i en melding.

Nå rykker en rekke aktører ut mot rapporten, som blant annet stemples som «idioti» og «forstemmende» av landsforeningen Norsk Industri.

– Det er forstemmende å se at debatten dras ned på et nivå der man prøver å forenkle dette til ett enkelt prosenttall. Saken er for viktig til det, sier Gunnar Grini, bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri.

Les tilsvarene fra Circular Norway og initiativtakerne lenger nede i artikkelen.

Mener rapporten teller avfall som ikke finnes

Bransjesjefen mener Norge kommer dårlig ut fordi rapporten teller avfall som ikke har oppstått enda.

– Mengden materialer som går inn i den norske økonomien er veldig mye større enn avfallsmengden som oppstår. Mesteparten av materialene bindes i bygg, vei og infrastruktur, som ikke blir avfall før om mange tiår. Dermed får resirkulering av avfall veldig liten betydning for resultatet, sier Grini og fortsetter:

– Med metodene som er brukt her, ville norsk økonomi vært 6-7 prosent sirkulær selv om alt avfall som oppstår hadde blitt resirkulert. Vi blir altså lite sirkulære fordi vi generer lite avfall. Det henger ikke på greip.

Klikk på bildet for å forstørre. UT MOT METODEN: – Grunnen til at Norge kommer dårlig ut her, er at prosenttallet beregnes ved mengde avfall som resirkuleres til nye materialer dividert på mengden materialer som forbrukes, sier Gunnar Grini, bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri.

UT MOT METODEN: – Grunnen til at Norge kommer dårlig ut her, er at prosenttallet beregnes ved mengde avfall som resirkuleres til nye materialer dividert på mengden materialer som forbrukes, sier Gunnar Grini, bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri. Foto: Tone Buene (Norsk Industri)

Grini stiller også spørsmål ved å bruke én «superindikator», i Norges tilfelle 2,4 prosent, for å måle hvor sirkulært et land er. Han mener den sirkulære økonomien er for kompleks til å kokes ned til en slik indikator.

– Slik vi ser det, gir ikke rapporten fra Circular Norway noe godt bilde av hvor sirkulær norsk økonomi er. Dette er rent idioti, sier bransjesjefen.

Les Circular Norways svar til lenge nede i artikkelen.

Grini får støtte fra Trine Dyrstad Pettersen - teknisk sjef i Byggevareindustriens forening.

– Dersom man legger tallet 2,4 prosent til grunn, kan vi vel alle være enige i at dette ikke er et godt resultat, men som Grini bemerker er vi veldig tvilende, og vel direkte uenig i hvordan man måler og fremstiller hvor sirkulært et samfunn er, sier Pettersen.

Klikk på bildet for å forstørre. REAGERER: Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustriens forening, mener forbruket av ressurser selvfølgelig kunne blitt redusert ved å bygge færre veier, skoler og sykehus. – Men er det det vi ønsker? Her vil de fleste av oss si nei, og tallet 2,4 prosent sier oss derfor svært lite, sier Pettersen.

REAGERER: Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustriens forening, mener forbruket av ressurser selvfølgelig kunne blitt redusert ved å bygge færre veier, skoler og sykehus. – Men er det det vi ønsker? Her vil de fleste av oss si nei, og tallet 2,4 prosent sier oss derfor svært lite, sier Pettersen. Foto: Byggevareindustriens forening

Hun forteller at byggenæringen og byggevareindustrien i mange år har vært opptatt av å bygge med god kvalitet for å redusere behovet for utskiftning, vedlikehold og avfall. Pettersen mener det mest ressurseffektive er at man så lenge som mulig må unngå at ressursene blir til avfall.

– Dette kommer dårlig frem i rapporten, da man kun måler hvor mye av avfallet som gjenvinnes, sett i forhold til hva vi bruker av ressurser - og ikke hvor lenge produktene er i bruk, som kan bidra til å redusere behovet for nye produkter, sier Pettersen.

Les også: Grepet som kan gjøre norsk brus like billig som svensk: – Umulig å overse disse tallene

NITO og NHO trakk støtten til rapporten

Heller ikke Olaf Brastad, seniorrådgiver for industri og avfall i klimastiftelsen Bellona, er imponert over rapporten.

– Poenget er ikke først og fremst at mest mulig skal resirkuleres, men at man skal få materialene og ressursene til å vare så lenge som mulig. Dette er en ny rapport i en uendelighet av rapporter som baserer seg på sirkulær naivitet, sier Brastad.

Både NITO og NHO finansierte arbeidet til Circular Norway og initiativtakerne Virke og Skift, men besluttet like før lansering å ikke stille seg bak rapporten.

– Vi beklager at vi måtte trekke oss fra lanseringen, men det gjenstod fortsatt avklaringer om metode, og vi hadde heller ikke mottatt den endelige rapporten til gjennomlesning kvelden før lansering. Vi anbefalte derfor Circular Norway å utsette lanseringen, slik at vi kunne jobbe videre med disse spørsmålene og sikre et felles eierskap til analysen, skriver Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO, i en e-post.

– Vi trakk oss delvis på grunn av prosessen med rapporten og et sluttresultat som vi ikke fikk tid til å forankre i organisasjonen. Rapportens forslag er ment å være et bidrag til den politiske debatten for å få fortgang i sirkulær økonomi i Norge. Da må vi sikre at forslagene har gjenklang hos de som skal utføre jobben - våre medlemmer, skriver NITO-president Trond Markussen i en e-post.

Klikk på bildet for å forstørre. NITO-president Trond Markussen.

TRAKK STØTTEN: NITO-president Trond Markussen kunne ikke stille seg bak rapporten som fagforeningen delvis hadde finansiert. – Vi støtter fortsatt det sirkulære prosjektet, og ser frem til videre godt samarbeid med både Circular Norway og andre, sier Markussen.  Foto: (NITO)

Les mer: Sjokkrapport fra storbanken: Spår kraftig boligprisvekst

– Synd at Norsk Industri heller vil ha en metodedebatt

Circular Norways prosjektleder Alexander Christiansen har blitt tilsendt kritikken fra aktørene, og svarer at organisasjonens rapport er et svar på regjeringens visjon om å bli et foregangsland på sirkulærøkonomi. Han minner om at organisasjonen slett ikke er alene om å benytte metodene som rapporten bygger på.

– Metodikken her er internasjonalt anerkjent av forskere, næringsliv og politikere, og den brukes av land. Vi forstår at et såpass alarmerende resultat som 2,4 prosent sirkularitet skaper debatt. Vi er glade for at mange viktige aktører er innstilt på den omstillingen, sier Christensen, og fortsetter:

– Circle Economys rapporter på sirkularitet har blitt internasjonale referanserapporter. Å ha felles metodikk bak måltallene gjør rapporter til et solid verktøy. Rapporten løfter også hvordan vi kan fremme sirkularitet gjennom design, teknologi og tjenester. Det gjør den unik.

Klikk på bildet for å forstørre. 30 PROSENT GJENVUNNET: Circular Norway mener byggebransjen har en vei å gå, og peker på at i Amsterdam stilles det krav om at alle nybygg skal bestå av minst 30 prosent gjenvunnet materiale.

30 PROSENT GJENVUNNET: Circular Norway mener byggebransjen har en vei å gå, og peker på at i Amsterdam stilles det krav om at alle nybygg skal bestå av minst 30 prosent gjenvunnet materiale. Foto: - (AFP)

Som svar på kritikken fra Byggevareindustriens forening, svarer Christiansen at byggebransjen har et stort materialfotavtrykk, og at en omlegging av bransjen vil bety mye for sirkulariteten i Norge. Han peker på at selv om bransjen har gjort en miljøinnsats de siste årene, så gjenbrukes fortsatt lite.

– Dersom vi bygger med jomfruelige materialer, så faller sirkulariteten i en tidsperiode. Nå må vi tenke nytt. I Amsterdam er det for eksempel et krav om at 30 prosent av nybygg skal være av gjenvunnede materialer. Slike sirkulære krav til offentlige anskaffelser bør også innføres i Norge.

Klimainitiativet Skift var en av initiativtakerne til rapporten, og henviser til Circular Norways svar på kritikken.

Hovedorganisasjonen Virke var også blant initiativtakerne til rapporten. Direktør Ivar Horneland Kristensen understreker at det alltid vil være noe usikkerhet knyttet til beregninger som disse, men sier at hovedpoenger er at Norge er milevis unna en sirkulær økonomi.

– Tall fra SSB viser at avfallsmengden i Norge har økt mer enn verdiskapingen siden 1995, og rapporten gjenspeiler dette. I tillegg er vi et av landene i verden som produserer mest avfall per person. Det er synd at Norsk Industri heller vil ha en metodedebatt enn å diskutere hvordan vi skal få til den omstillingen, sier Virke-direktør Kristensen.

Les mer: Knallharde tak og kutt i tøff bransje: – De som blir oppsagt for andre gang er det kanskje siste gang vi ser offshore

Les også: Arbeidsføre nordmenn vil heller ha trygd enn å plukke poteter

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.