*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Flere gjestearbeidere er bra for Norge og mye mer effektivt enn milliarder i uhjelp

Daglig leder Sandra Tollefsen i Sisters in Business har på seg en smittevernsfrakk som bedriften produserer til helsearbeidere. Sisters in Business er et sosialt entreprenørskap som sysselsetter innvandrerkvinner i Asker.

SMITTEVERN: Daglig leder Sandra Tollefsen i Sisters in Business har på seg en smittevernsfrakk som bedriften produserer til helsearbeidere. Sisters in Business er et sosialt entreprenørskap som sysselsetter innvandrerkvinner i Asker. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Verdens fattige får tre ganger mer penger fra slektninger i utlandet enn all uhjelp. Det er bra.

Argumentene mot arbeidsinnvandring er en merkelig blanding av fremmedfrykt og historieløst økonomisk selvforsvar.

Vi skal ikke så mange tiårene tilbake før billig arbeidskraft var et av Norges fortrinn, og norske sjøfolk arbeidet ute i månedsvis og sendte penger hjem.

Slik er det for fattige land i dag. Verdensbanken anslår at økonomiske migranter sender hjem 445 milliarder dollar - eller røft regnet et halvt norsk oljefond - hvert eneste år. Dette er hjelp til selvhjelp som betyr tre ganger mer enn summen av all uhjelp.

Klikk på bildet for å forstørre. Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning fotografert under feltarbeid.

FORSKER: Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (PRIO) er ekspert på migrasjon. Foto: PRIO

- Så sent som i 1996 passerte for første gang pengeoverføringer hjem fra migranter den samlede, offentlige bistanden til lav- og mellominntektsland. 10 år senere var denne pengestrømmen vokst til det dobbelte av bistanden, og nå har den økt til å utgjøre mer enn tre ganger så mye, sier forsker Jørgen Carling, ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Vårt Land.

Verdensbanken anslår at koronapandemien har gjort at det i år sendes hjem godt over 100 milliarder kroner mindre, eller rundt tre norske bistandsbudsjetter. Ifølge Vårt Land ble pengene sendt hjem av rundt 200 millioner arbeidsinnvandrere i 40 land.

Det ferske Integreringsbarometeret 2020 viser at nordmenn er relativt delte i synet på innvandring generelt, men at folk flest mener at integreringen ikke fungerer. Ett mulig svar på dette er å tillate flere gjestearbeidere, og altså knytte opphold i Norge til at man faktisk har en jobb.

Unge er mer positive til innvandring enn eldre, og kvinner er mer positive enn menn. Dessuten har utdanning noe å si: Folk med høyskole- og universitetsutdannelse er vesentlig mer positive til innvandring enn fagarbeidere og grunnskoleutdannede. Blant dem med lang universitetsutdannelse mener 41 prosent av vi bør ta imot flere arbeidsinnvandrere, viser undersøkelsen.

Du kan lese hele her: Integreringsbarometeret 2020

Ikke alle er enige: - I de to siste undersøkelsene har befolkningen uttrykt større skepsis enn tidligere til at innvandring er positivt for norsk økonomi. Et flertall mener likevel at arbeidsinnvandring er positivt for økonomien i landet og kan være nødvendig for å dekke omsorgsbehov i fremtiden, heter det i sammendraget.

Vi er altså relativt positive til at det kommer folk til Norge for å arbeide, men folk er svært kritiske til integrering av innvandrere, der bare 20 prosent mener at integrerinngen går bra.

Politisk er det klare skillelinjer: Venstre-velgere er klart for mer arbeidsinnvandrere, mens Fremskrittspartiets velgere er dønn imot. Ap-velgere er svakt positive, Høyre-velgere er litt negative til flere arbeidsinnvandrere.

Klikk på bildet for å forstørre. PARTIET BAK SEG: Venstre-velgere er mest positive til arbeidsinnvandrere, mens Frp-velgere er mest negative. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har ansvaret for integreringen.

PARTIET BAK SEG: Venstre-velgere er mest positive til arbeidsinnvandrere, mens Frp-velgere er mest negative. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) har ansvaret for integreringen. Blått betyr for, gult betyr imot. Foto: Integreringsbarometeret (Montasje Nettavisen)

Det opplagte svaret som forener de fleste hensyn er å fortsette med en streng innvandringspolitikk, men å slippe opp for flere gjestearbeidere som får være i Norge så lenge de har arbeid. Det handler om alt fra sushikokker til jordbærplukkere, fra ingeniører og spesialister, til husarbeid, pleie og omsorg.

Å sende norske milliarder i bistand via organisasjoner og til de ulike regimene, er vanskelig og ikke alltid suksessfullt. Derimot vet vi at pengene fra slektningene går direkte til dem som trenger det, uten unødvendige mellomledd.

Gjestearbeid er bra for menneskene det gjelder og bra for landene de reiser fra. Bare se på norsk historie!

PS! Hva mener du? Er det på tide å løsne opp for flere gjestearbeidere eller er du imot all slags innvandring, uansett? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag