Kl. 10 kom rentedommen fra Norges Bank. Da satt Øystein Olsen & Co opp styringsrenten til 0,25 prosent og signaliserer trolig en tilsvarende økning i desember. Så er det store spørsmålet hvor mange økninger vi kan regne med neste år. Norges Bank antyder to eller tre.

Men er låntakerne bekymret for de kommende renteøkningene? Tilsynelatende ikke, skal vi tro en rykende fersk undersøkelse fra Nordea. Undersøkelsen er fra før rentedommen ble kjent.

- Vi har spurt om folk har regnet på hvordan økte boliglånsrenter vil slå inn på økonomien fremover. Syv av ti svarer i undersøkelsen at de ikke har regnet på det. Kun 24 prosent av kvinnene har gjort det, 40 prosent av mennene, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea til Nettavisen Økonomi.

Les også: Snart er det rentemøte - Nordea advarer låntakerne

Seks økninger?

- Hvordan tolker du det?

- Jeg tenker det viser at få nordmenn har tatt inn over seg at rentene skal opp, sier Incedursun.

Prognosen til Norges Bank viser at det vil komme opptil fire økninger innen utgangen av 2022, og at styringsrenten er hele 1,75 prosent om tre år. Sentralbanken anslår en gjennomsnittlig boliglånsrenten på over tre prosent i 2024, langt høyere enn i dag.

- Det er uansett viktig at låntakerne er oppmerksom på disse økningene, fordi de vil slå hardt inn i lommeboken, spesielt for de som har høye lån, svarer Incedursun.

De varslede renteøkningene kommer fra et historisk lavt rentenivå i Norge. Med seks økninger vil vi være på nivået vi var på før koronakrisen. Økonomer har overfor Nettavisen anslått et normalt rentenivå på lang sikt i området 1,75-2 prosent.

Les også: Snart får du brev fra banken - her er ordet du bør følge med på

Viktigste utgiftsposten

- Er det noe som overrasker i undersøkelsen?

- Jeg mener at har du noe så stort som et boliglån, en av dine viktigste utgiftsposter, bør du følge nøye med og planlegge økonomien etter det.

- Det er mange som har høye lån innenfor regelverket i boliglånsforskriften, men strekker strikken litt for langt. De må nå vurdere risikoen og sette seg ned og innse at de får så å så mindre i måneden å rutte med, svarer forbrukerøkonomen.

I tabellen under har vi satt opp satt opp hva det månedlige terminbeløpet blir for lån på henholdsvis 3 millioner kroner og 6 millioner hvis renten stiger med 2 prosentpoeng. Det kan den gjør de nærmeste to-tre årene.

Forutsetningen er et såkalt annuitetslån, som de aller fleste låntakerne har, med nedbetaling over 25 år. Utgangspunktet er en gjennomsnittlig nominell rente på 1,7 prosent.

Flere tusenlapper

Som vi ser av tabellen vil det månedlige terminbeløpet øke med ca. 3000 kroner til 15.400 kroner for et lån på 3 millioner. For en husholdning med et større boliglån på 6 millioner kroner, er det snakk om en økning i måneden på 6000 kroner til 30.750 kroner. Det utgjør over 70.000 kroner i året før skatt.

Men det er ikke bare renteøkninger som kan tynge økonomien fremover. Strømprisene er på rekordhøye nivåer, og også bensinprisene er høye. Det kan bli en smell på flere områder.

- Der ikke bare renter du skal tenke på, men også høye strømregninger. Du må kanskje rydde opp i hele økonomien og gå igjennom hva du bruker penger på og hva du skal prioritere, sier Incedursun.

Nordea har også spurt om låntakerne vurderer å binde renten på boliglånet, altså inngå et fastrentelån. 22 prosent vurderer en slik rentebinding, som faktisk er en god del høyere enn andelen som faktisk har fastrentelån. Historisk er denne andelen veldig lav i Norge, langt lavere enn 22 prosent.

Les også: Ny undersøkelse: Dette er låneformen nordmenn avskyr

5 prosent

- Av lånene i porteføljen er det historisk sett omtrent fem prosent av lånene i porteføljen som har bundet renten. Dette svinger noe, og i det lavrenteregimet vi er inne i nå, har nivået ligget noe lavere.

- Hvorfor tror du så få vil inngå fastrentelån?

- Det er jo vanskelig forutse om renten skal opp eller ned. Og de som vurderer å binde renten for å tjene penger, bør trå varsomt. Et fastrentelån er ikke for de som ønsker å spekulere i renten.

- De som bør binde renten, er gjerne de med et høyt lån og som trenger forutsigbarhet for hele eller deler av lånet. Da får de mulighet for en fleksibel nedbetaling, sier Incedursun.