Gå til sidens hovedinnhold

Flokken er på jakt igjen

Oslo-pressen er på jakt igjen, denne gang er byttet den norske industrien.

Denne kommentaren ble først publisert i Nordnorsk Debatt.

At Oslo-kommentariatet løper i flokk, er ingen nyhet. Det dukker alltid opp en ny sak, der man kan stå distansen ut sammen og bekrefte hverandre rundt leirbålet. Den siste saken er korstoget mot norske industriarbeidsplasser.

Les også: Oljepakke for de privilegerte

Budskapet fra den nesten samstemte Oslo-pressen er at Stortingets skattepakke til oljenæringen var mer eller mindre bortkastet. Alternativt en slags svindel. De ledende stemmene er de politiske redaktørene i Aftenposten og Dagbladet. Jeg synes det er vanskelig å lese dem annerledes enn at den norske oljenæringen bør avvikles i sin helhet så raskt det lar seg gjøre.

Og når Stortinget velger å ikke lytte til dem, ser det ut til at de tar det som en slags personlig fornærmelse. Da gjør de et stort nummer av at Arbeiderpartiet snakker med fagforeninger i privat sektor. Ja, er det ikke uutholdelig at et arbeiderparti snakker med arbeidere.

Det finnes nå stadig færre igjen i Oslo-pressen med et noenlunde realistisk forhold til verdiskapning

Men Stortinget består av representanter fra hele Norge - og ikke bare fra Oslo. De har hatt dialog med sine velgere. Og fått beskjed om at situasjonen i Norge er som følger:

Massearbeidsledigheten banker på døra. Aldri har Norge trengt sine eksisterende industriarbeidsplasser mer enn akkurat nå. Som politikere må dere gjøre hva dere kan for å sikre at folk har en jobb å gå til.

Les også: Oljeprosjekter som planlegges nå kan risikere aldri å pumpe opp en dråpe olje

Det finnes nå stadig færre igjen i Oslo-pressen med et noenlunde realistisk forhold til verdiskapning. Braanen i Klassekampen er et unntak, det samme gjelder Skartveit og Aglen i VG - og Hustad i Dag og Tid. Ellers er det syltynt.

Sannsynligvis er det et tegn på den innkapslingen vi over tid har sett i Oslo. Med et kommentariat som fremstår som mer og mer avsondret fra norsk virkelighet. Reiseforbudet under korona-krisen har for alt vi vet bidratt til å forsterke dette.

Les også: Skattelettelsene til oljenæringen er 730.000 kroner per arbeidsplass

Den lengste reisen har i måneder gått fra Akersgata og Marienlyst, og hjem til egen bolig et annet sted i Oslo. Verdal, Sandnessjøen og Hammerfest er lysår unna, for ikke å si galakser. Slike steder som legger fundamentet for det vi lever av i Norge.

Vi ser også hvordan Oslo-kommentariatets kampanje blir fulgt opp av et skred av Oslo-professorer, som pøser på med kronikker i de samme avisene. Om at det grønne skiftet må skje i morgen. Og at pakken til industrien er til hinder for omstilling.

Les også: Vil den grønne kjempen reise seg?

Nesten samtlige av dem er helt trygge både på egne lønninger og egen pensjon. Det er mer enn hva norske industriarbeidere i privat sektor kan skilte med.

Sannsynligvis er det et tegn på den innkapslingen vi over tid har sett i Oslo. Med et kommentariat som fremstår som mer og mer avsondret fra norsk virkelighet

Den taktfaste marsjen fra pressen i Oslo viser med all mulig tydelighet at tiden for de såkalte riksmediene er forbi. Oslo-mediene tilbyr en smal og belærende analyse av Norge og norsk arbeidsliv. Nyansene og den alternative forståelsen mangler.

Les også: Med et pennestrøk avlyses den grønne omstillingen

Hvis Oslo-pressens kampanje mot norske industriarbeidsplasser skulle vise seg å være et ekko av de rådende mentale kartene blant hovedstadens eliter, kan det hende Norge virkelig er ille ute.

Kommentarer til denne saken