Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver at den største bidragsyteren til konsumprisoppgangen i juni var prisene på passasjertransport med fly, som steg med hele 18,7 prosent.
Det var de estimerte prisene på utenlandsreiser som stod bak den kraftige prisøkningen. Økte priser på bensin og diesel, samt på klær, boligtekstiler og biler bidro også til den målte oppgangen i juni.
De totale prisene i juni steg med 0,2 prosent. De seneste tolv månedene har prisene, altså konsumprisindeksen, steget med lave 1,4 prosent.
Les også: Covid-19 senker norske kroner - frykt for bølge nummer to
Godt over målet
Kjerneinflasjonen (KPI_JAE - se under) steg med 0,4 prosent i foregående måned og var opp med 3,1 prosent fra juni 2019 til juni 2020. Det er godt over målet til Norges Bank (se lenger ned isaken).
Oppgangen i tolvmånedersveksten ble dempet av prisfall på mat og alkoholfrie drikkevarer fra mai til juni i år, mens det ble registrert prisoppgang i samme perioden i 2019.
Strømprisene er på rekordlave nivåer. Ifølge SSB hadde energivarer samlet sett en prisnedgang på 33,5 prosent fra juni 2019 til juni 2020.
Les også: Kan dette bli fremtidens flyreiser etter korona?
Dyrere møbler
Det seneste året har prisene på møbler og husholdningsartikler steget med 7,1 prosent. Møbler og husholdningsvarer er den av de formelle undergruppene i prisindeksen til SSB som har den sterkeste prisveksten. I juni var prisveksten for denne gruppen på 1 prosent.
Matvareprisene er opp 3,5 prosent i fra juni 2019 til juni 2020.
DNB Markets så for seg en total prisstigning i juni på 0,1 prosent og en oppgang i kjerneinflasjonen på 0,4 prosent. Markedsforventningene tilsa en total tolvmåneders vekst på 1,4 prosent og 3 prosent for kjerneinflasjonen. Norges Bank spår en årsvekst på hele 3,2 prosent.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets skrev i morgenrapporten før tallene ble kjent, at den markante kronesvekkelsen bidrar til å gjøre importvarer dyrere. Men den svake kronen smitter også over på prisveksten for norskproduserte varer. Det skjer via importinnhold og konkurranseforhold.
Les også: Skuffende lav vekst i norsk økonomi
Spiller liten rolle
En kjerneinflasjon på 3 prosent er godt over målet Norges Bank har for sin pengepolitikk, at kjerneinflasjonen over tid skal stige med 2 prosent i året. En høyere prisstigning enn det kan isolert sett føre til renteøkninger, men i disse koronatider er prisstigningen og den svake kronekursen av underordnet betydning.
I mai steg prisene totalt med 0,2 prosent og med 1,3 prosent det seneste året. Kjerneinflasjonen var opp med 0,1 prosent, men hele 3 prosent de seneste tolv månedene. Bil- og klesprisene bidro mest til prisstigningen.
Konsumprisindeksen viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for den underliggende utviklingen i konsumprisene. Det er denne prisstigningen Norges Bank legger vekt på.