*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Følelsesstyrt Moria-hjelp rammer flere tusen andre flyktninger i nabolandene

TENK PÅ ET TALL: Miljøpartiet De Grønnes leder Une Bastholm mener at Norge bør hente 1.500 av de som tidligere bodde i Moria-leiren.

TENK PÅ ET TALL: Miljøpartiet De Grønnes leder Une Bastholm mener at Norge bør hente 1.500 av de som tidligere bodde i Moria-leiren fordi partiet tenkte 750 i vår, og 750 nå. Foto: Skjermdump (NRK Debatten)

Henter vi 1.500 migranter fra Moria, rammer det ti ganger flere flyktninger som har det verre.

Moria-leiren finnes ikke lenger. Den er brent ned, etter alt å dømme påtent av migrantene som bodde i leiren. Nå bygger greske myndigheter nye leire, men mange nekter å flytte inn i de nye leirene fordi de frykter at de da ikke kan reise videre til fastlandet og inn i Europa.

Baksiden av en følelsesstyrt politikk er at vi ofrer de usynlige ofrene.

Den brutale sannheten er at mange av de tidligere Moria-beboerne heller ikke skal inn i Europa fordi de ikke oppfyller kravene for å få asyl.

  • Husker du debatten om de norske IS-kvinnene og barnene som bodde under umenneskelige forhold i Al-Hol-leiren i Syria? Leiren er fortsatt i drift, og ennå lever det tusenvis av flyktninger under elendige forhold.
  • Husker du eksplosjonen i Beirut, og søkelyset på Libanon som et naboland til væpnede konflikter og et enormt flyktningproblem?
  • Husker du at Jordan i en årrekke har tatt imot millioner av flyktninger og at landet nesten kneler under byrden?

Sannsynligvis husker du alle disse sakene og forstår at verdens flyktningproblem ikke handler om 13.000 personer som ikke lenger bor i Moria-leiren i Hellas, men som snart flyttes inn i en nybygget leir.

Det virker derimot som mange er drevet at rent føleri når de nå kjemper for at Norge skal hente inntil 1.500 av disse menneskene til Norge, basert på TV-bilder av brannen i den forrige leiren og at mange har bodd på gaten noen dager mens de venter på en ny leir.

Klikk på bildet for å forstørre. ARTIST OG AKTIVIST: Marthe Valle mener at Norge bør hente 1500 av dem som tidligere bodde i Moria-leiren.

ARTIST OG AKTIVIST: Marthe Valle mener at Norge bør hente 1500 av dem som tidligere bodde i Moria-leiren. Foto: Skjermdump (NRK Debatten)

«En humanitær katastrofe» blir det gjentatt om igjen og om igjen, noe som er åpenbart vås og et misbruk av et begrep som bør forbeholdes reelle humanitære katastrofer der hundretusener av mennesker dør av hungersnød som følge av krig eller naturkatastrofer.

Brannen i den tidligere Moria-leiren er ingen humanitær katastrofe.

En ting er at greske myndigheter etterforsker mistanker om at det er migrantene selv som tente på leiren, trolig et forsøk på å skape press og fortgang i asylprosessen.

Det vi nå ser er en historie som handler om 13.000 mennesker i nød, hvorav rundt 1.000 barn - de fleste tenåringer, mange av dem fra Afghanistan.

Problemene består også av at mange av beboerne ikke tilfredsstiller kravene for å få asyl i Europa fordi de er migranter, og ikke flyktninger. Samtidig som de og familiene har stor gjeld til profesjonelle menneskesmuglere.

På Facebook er det flere grupper som kjemper for at Norge ikke bare skal ta sin del av den europeiske fellesaksjonen og hente 50 mindreårige flyktninger, men at tallet skal økes til 500 - eller endog 1.500, slik NOAS og MDG tar til orde for.

Følelsesmessig er engasjementet forståelig. Fjernsynsbilder av barn på gata gjør mer inntrykk enn fakta - som at det finnes i alt 80 millioner flyktninger i verden og mange flyktningleire som både er vesentlig større og verre.

Fornuftig er det derimot ikke. Man glemmer eller fortrenger at for hver som hentes fra den tidligere Moria-leiren, er det rundt regnet 240 andre flyktninger ikke får hjelp.

Å lage en luftbro fra Lesbos er dyrt og lite effektivt, når det åpenbart er bedre å bevilge penger og hjelpe Helles til å etablere en bedre og mer permanent leir med tilfredstillende helseforhold.

Problemet er bare at de 50, 500 eller 1.500 som hentes nå blir synlige på fjernsyn og i mediene, mens de mange tusen som bor under fortvilte forhold i glemte leire ikke blir synlige. Baksiden av en følelsesstyrt politikk er at vi ofrer de usynlige ofrene.

Når tilhengerne blir konfrontert med dette svarer de at «dette er ikke tall, det er mennesker». Det høres fint ut, men betyr det at de som ikke får hjelp ikke er mennesker? Skal det være moralsk riktig å velge dyre og lite effektive løsninger som hjelper på vår samvittighet når det samtidig betyr at mange tusen andre blir ofret?

Dessverre har følelsene tatt fullstendig overhånd og skapt en låst situasjon der fornuft og fakta preller av. Ulandseksperten og statistikeren, nå avdøde Hans Rosling, plukket fra hverandre dette argumentet i en debatt og sa offentlig at kostnadene ved å hjelpe en flyktning i Sverige er mer enn ti ganger dyrere enn å hjelpe dem lokalt.

Klikk på bildet for å forstørre. ADVARER: Den anerkjente medisinske eksperten og statistikeren Hans Rosling mener at kostnadene ved å hente en flyktning er 10 ganger høyere enn å hjelpe dem lokalt.

ADVARER: Den anerkjente medisinske eksperten og statistikeren Hans Rosling mener at kostnadene ved å hente en flyktning er 10 ganger høyere enn å hjelpe dem lokalt. Foto: Twitter

Sagt på en annen måte: Dersom Norge henter 1.500 flyktninger fra Hellas, er det 15.000 andre som ikke får hjelp!

Sannheten er at vi har et vell av kunnskap om hva dårlig integrering av innvandrere koster. Nå er det urimelig å kreve at flyktninger skal være «lønnsomme», humanitær hjelp handler om å bidra til å avhjelpe nød. Men det er ikke irrelevant siden de samme pengene kunne hjulpet de samme menneskene mye mer effektivt.

Statistisk sentralbyrå regnet på nåverdien av fremtidige kostnader for velferdsstaten for innvandrere fra Afrika og Asia, og kom til at de i gjennomsnitt kostet statskassen 4,2 millioner 2012-kroner. Dette regnestykket har SSBs forskere gått god for.

Les mer: Kostnaden per innvandrer fra den tredje verden

Dette tilsvarer over fem millioner kroner med dagens kroneverdi. Flyktninger har et enda dårligere utgangspunkt, så regnestykket er etter alt å dømme verre. Det er altså ingen overdrivelse å anta at 1.500 flyktninger og migranter fra Hellas vil koste minst 7,5 milliarder kroner fordi de i sitt livsløp vil trenge mer støtte og tjenester fra det offentlige, enn de vil bidra med skatt.

Når mange kommuner likevel vil ha flere flyktninger, så er det fordi staten tar regningen. Ennå har jeg ikke sett en ordfører som sier at kommunen står klar til å ta imot titalls flyktninger fra Hellas på sin egen regning.

Klikk på bildet for å forstørre. Det er uforsvarlig å repatriere flyktninger fra rohingyaminoriteten fra Bangladesh til Myanmar, der de risikerer folkemord, slår en gruppe FN-eksperter fast.

FOLKEMORD: Det er uforsvarlig å repatriere flyktninger fra rohingyaminoriteten fra Bangladesh til Myanmar, der de risikerer folkemord, slår en gruppe FN-eksperter fast. Foto: (NTB scanpix)

Det er bra at Arbeiderpartiet og høyresiden stritter imot følelsesdrevete kampanjer om å legge om norsk flyktningepolitikk basert på fjernsynsbilder. Vi vet for eksempel at rundt 630.000 mennesker fra folkegruppen rohinga har flyktet fra folkemord i Myanmar og bor i verdens største flyktningeleir Kutalong på grensen til Bangladesh.

Selvfølgelig er det brutalt å sette flyktninger opp mot hverandre, men det er faktisk det man gjør når man insisterer på å hente 1.500 som tidligere bodde i Moria-leiren, i stedet for å hjelpe flest mulig i nærområdene.

I Jordan finnes verdens største leir for syriske flyktninger. Zaatari-leiren huser for øyeblikket nær 80.000 flyktninger, hvorav nær 20.000 under fem år - og slik har det vært i en årrekke. Det vi ser på fjernsynsbildene fra Hellas får vi ikke se fordi ingen medier har dratt dit nylig. Du kan kjøre fra Zaatari-leiren i Jordan til Lesbos på under ett døgn. Kjøreavstanden er ikke stort lenger enn Oslo - Tromsø.

Norsk flyktningepolitikk hviler på to bein:
  • Vi ønsker å ta imot 3.000 kvoteflyktninger som er prioritert av FN.
  • Vi bruker store beløp på å hjelpe naboland til å håndtere flyktningestrømmer.

Dette er fornuftige grep, og det dummeste vi gjør er å la oss rive med av følelsesbølger og bruke pengene på en måte som hjelper færre mennesker.

I støyen virker det som om Norge er umenneskelige og knapt bidrar. Det er direkte usant. Norges humanitære budsjett er på 5,5 milliarder kroner, og hvis vi legger til pengene fra norsk bistandsstatistikk fr ade mest relevante landene, bruker vi rundt 7,1 milliarder kroner på å hjelpe flyktninger i nærområdene.

Norge bør delta i en dugnad for å hjelpe Hellas til å håndtere flyktningestrømmen og den nedbrente Moria-leiren, men vi bør ikke lage en luftbro for migranter som kanskje ikke fyller kravene for asyl - og som heller ikke er prioritert av FN.

Min påstand er at verden blir et bedre sted hvis norsk flyktningedebatt handler mer om hvor mye penger vi skal bidra med til nabolandene - og mindre om å hoppe fra den ene enkeltsaken til den andre, drevet av føleri og ikke fornuft.

PS! Hva mener du? Bør Norge hente 1.500 av dem som bodde i den tidligere Moria-leiren? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.