Nettavisen har gjennomgått samtlige dommer mot lovbrytere under 18 år i Oslo i fjor. Fasit er at nesten alle - nær 90 prosent - er begått av personer med navn som tyder på en fremmedspråklig bakgrunn.
Tre funn går igjen:
- De fleste dømte lovbryterne er norske og født i Norge.
- 87 prosent har navn som indikerer en fremmedspråklig bakgrunn.
- Et flertall av de domfelte bor på østkanten i Oslo.
Dette er fakta, men det er tolkningen av faktaene som er viktig og interessant for de viktige spørsmålene: Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres?
Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo
Nettavisen setter i denne artikkelserien søkelys på ungdomskriminalitet og hvordan man kan bekjempe problemet.
Nettavisen har gjennomgått 58 dommer avsagt i Oslo tingrett i 2019, der domfelte var under 18 på gjerningstidspunktet.
84 mindreårige ble domfelt - sju jenter og 77 gutter. Flere av disse ble dømt for flere forhold.
Det store flertallet av de domfelte har adresse på Oslo øst. Bare tre domfelte hadde i dommen oppgitt adresse på Oslo vest.
De aller fleste av de domfelte er norske statsborgere. Av de 84 domfelte hadde 73 av dem navn som tilsier at foreldrene har en annen kulturell bakgrunn enn norsk.
Totalt ble:
- 33 dømt for ran
- 41 dømt for vold
- 3 dømt for voldtekt
- 34 dømt for narkotika eller andre forhold
24 dømt for vold eller trusler mot offentlig tjenesteperson, primært politi. Flere var dømt for flere forhold.
De færreste ungdommer blir dømt til fengsel. Straffereaksjoner er:
- 37 dømt til samfunnsstraff
- 21 dømt til ungdomsstraff/ungdomsoppfølging
- 7 dømt til bare betinget fengsel
- 22 dømt til fengsel. Flere av disse fikk noe av dommen gjort betinget.
Har du tips eller innspill som du mener bør formidles i serien, ta kontakt med journalist Kjetil Mæland på epost her.
Det første vi kan gjøre er å vri litt på tallene.
Nettavisens gjennomgåelse viser at av 84 domfelte, har 68 navn som tyder på røtter i Afrika eller Asia. Det dokumenter åpenbart en klar overrepresentativitet, men ikke at kriminalitet er vanlig for denne gruppen.
Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019
Vi må tørre å snakke om koblingen mellom integrering og ungdomskriminalitet - men hudfarge har ingenting med saken å gjøre
Ifølge Statistisk sentralbyrå har Oslo cirka 45.000 norskfødte med innvandrerforeldre fra disse verdensdelene.
De omtalte sakene gjelder kriminelle handlinger som er begått etter man har fylt 15 år, men før de fyller 18 år - altså tre årskull. Snevrer vi inn gruppen, er det snakk om mellom 6.000 og 6.500 personer, kan vi lese ut av statistikk hos Oslo kommune.
Navnanalysen til Nettavisen
Nettavisen har brukt databasen Forbears.io. Den viser hvor de ulike navnene er mest vanlig. Dette er en database med navnene til over fire milliarder mennesker fordelt på 236 land og områder, hentet fra markedsdata. Du kan lese mer om databasen her.
Mange navn brukes i flere land, men ofte er navn sterkt overrepresentert i enkelte land eller regioner. Vi har sammenlignet både fornavn, etternavn og mellomnavn og på den måten fått så godt vurderingsgrunnlag som mulig.
Vi har også samstemt dette med tilgjengelige opplysninger gitt i de ulike dommene.
Navnanalysen sier bare noe om hvilken kultur som har preget foreldrenes valg av navn til sine barn. Den sier ingenting om statsborgerskap, etnisitet eller faktisk kulturell bakgrunn.
Det er viktig å påpeke at de aller fleste ungdommene som ble domfelt i Oslo tingrett i 2019 er norske, er født i Norge, og har norsk statsborgerskap.
Av 84 domfelte har følgende antall navn som indikerer at foreldrene har sine kulturelle røtter fra følgende område:
- 11 helt eller delvis fra Norge
- 68 fra Asia eller Afrika.
- 1 fra Latin-Amerika
- 2 fra Europa
Med andre ord: 99 av 100 ungdommer med innvandrerbakgrunn fra Asia og Afrika har ikke fått noen dom for kriminelle handlinger i 2019.
Dermed fremstår et helt annet bilde:
- Nesten ingen barn med innvandrerbakgrunn er dømte kriminelle
- Da er det logisk at tiltakene settes inn mot de få som ødelegger
At 1/100 blir dømt for lovbrudd er egentlig ikke så høyt. I norsk kriminalstatistikk blir normalt rundt tre prosent av unge mistenkt for lovbrudd i løpet av et år. I befolkningen som helhet er tallet 5-6 prosent, men da er alt fra fartsbøter til fengsel regnet med.
Men en viktig presisering: Her er det store mørketall siden de aller fleste lovbrudd blant unge ikke ender med dom.
Poenget med denne regneøvelsen er å vise at den jevne ungdom født i Norge med innvandrerforeldre er lovlydig. Det kan slå ihjel fordommer og myter om at kriminaliteten er utbredt og at det normale bildet er dårlig integrering og null kontroll. Tvert imot er de aller, aller fleste på den rette siden av loven.
Selvsagt henger kriminalitet sammen med sosiale og økonomiske forhold, men statistikken viser også et individuelt ansvar for hver enkelt ungdom om å unngå kriminalitet. Når de aller fleste med tilsvarende bakgrunn er lovlydige, så kan man ikke bare peke på samfunnet.
Men samtidig: Når nesten 90 prosent av de pådømte ungdomskriminelle har til felles at de er gutter, bor på østkanten i Oslo, er født i Norge av innvandrerforeldre fra Asia og Afrika, så forteller det også hvor tiltakene må settes inn.
I norsk politikk har vi en tendens til å velge generelle, dyre og altomfattende tiltak fremfor detaljerte, kirurgiske inngrep. Et ferskt eksempel er å bruke milliardbeløp på å øke barnetrygden for alle, når man egentlig ønsker å treffe en liten gruppe barn som lever i vedvarende lavinntektsfamilier.
Det samme gjelder unge kriminelle. Målet må være å identifisere barn som er i faresonen tidlig, gjerne allerede i barnehagen, og sette inn kraftfulle tiltak for å hindre en vei inn på skråplanet - og bygge opp kapasitet til å straffe og behandle de få som allerede har blitt kriminelle.
Ungdomskriminalitet er ikke et generelt fenomen på Oslos østkant. Statistikken viser tvert imot at det er noen få gjengangere som ødelegger og skaper et falskt inntrykk av at dette gjelder mange ungdommer med innvandrerbakgrunn.
PS! Hva mener du? Er det realistisk å få bukt med ungdomskriminaliteten, og hva må i så fall gjøres? Skriv et leserbrev!