Det er på Nordeas egne nyhetssider at forbrukerøkonomen tar et oppgjør med Black Friday og forbruksjaget. Hennes hovedinnvending er at det går ut over miljøet, og det rammer også fattige land.

«Et uholdbart forbruk og produksjon skader ikke bare miljøet, det skaper også mer fattigdom og ubalanse i verden. Vi kan alle kjøpe og kaste mindre for å få en mer bærekraftig fremtid», skriver Incedursun blant annet.

Les også: Nå dropper flere butikker Black Friday - dette er årsaken

Blant butikkjedene som satser tungt på Black Friday og Black Week er XXL, som ikke er helt enig i at salget nødvendigvis betyr økt forbruk:

- Vi selger kvalitetsvarer og kjente merkevarer til lave priser. Vi er opptatt av at klær og utstyr skal vare lenge, og Black Week er også en god anledning til å ha tilbud på kvalitetsvarer, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Nyheim til Nettavisen.

- En milliard mangler mat

Derya Incedursun er skeptisk til det importerte handelsfenomenet fra USA, men poengterer at kjøpepresset er langt mer omfattende enn dette:

- Kjøpepresset før jul starter allerede tidlig i november, og «Black Friday» avløses tre dager etter av «Cyber Monday». Vi har romjulssalg og nyttårssalg, og det er lett å bli fristet.

- Du trenger ikke alle disse varene, men det reflekterer vi ikke noe særlig over. Vi lever i et bruk og kast-samfunn som ødelegger miljøet. Samtidig er det nesten 1 milliard mennesker som ikke har nok å spise, sier en engasjert Incedursun til Nettavisen Økonomi.

- Hva synes du er mest betenkelig?

- Miljøperspektivet er kjempeviktig. Hver av oss har i gjennomsnitt 80 kilo klær, og hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt. Vi kaster 23 kilo klær i året, og klesindustrien står for hele åtte prosent av verdens klimagassutslipp.

«Fortsatt lyst på en ekstra boblejakke i ny farge?», spør Incedursun retorisk på hjemmesidene.

Les også: Advarer kunder: Ikke kjøp disse varene nå

Avhengige

Nordeas forbrukerøkonom sier hun forstår de som venter på salg og benytter seg av tilbudene. Det er familier med dårligere råd enn andre som er avhengige av å gjøre et godt salg og som virkelig trenger gode tilbud for å få det til å gå rundt.

- Men det er mange som overhodet ikke gjør det, sier forbrukerøkonomen.

Incedursun har tidligere vært åpen om sin egen oppvekst preget av fattigdom.

- Hvem har ansvaret for overforbruket?

- Det er lett å peke på forbrukernes ansvar, og uten tvil har vi forbrukere et ansvar. Men hva med politikerne? Og generelt mener jeg lovverket ikke er et bærekraftig regelverk. Vi trenger et regelverk som tar oppgjør med denne bruk og kast-mentaliteten, sier forbrukerøkonomen som er utdannet jurist.

Vil endre forbrukerkjøpsloven

Incedursun er kritisk til forbrukerkjøpsloven. Etter denne loven har forbrukerne en reklamasjonsfrist på to år. Reklamasjonsfristen for varer med en antatt levetid på mer enn to år, er fem år.

- Å få reparert produkter som svikter etter to år kostnadsfritt, vil føre til at færre produkter kastes. Det vil også gi signaler til produsenter og importører om at det må tilbys produkter med lengre levetid.

- Hva annet kan man gjøre med for å få ned kjøpepresset?

- Ett tiltak er å gi skattefradrag for kostnader til reparasjon av sykler, klær, PC-er osv. Reparasjoner er kjempedyrt, det lønner seg å kjøpe nytt fremfor å reparere. Andre tiltak kan være å få vekk moms på reparasjoner.

Les også: Advarer norske forbrukere: – Organiserte kriminelle står bak

Nyskaping

- Hvis politikerne kommer med slike tiltak, vil det legge til rette for mer nyskaping i reparasjonsbransjen. På sikt tror jeg dette vil lønne seg for samfunnet.

Incedursun er opptatt av at også produsentene og bedriftene har et ansvar.

- Her er det et teamwork som må til, og jeg vil ikke løfte pekefingeren, men vi må få til en endring der alle må bidra.

- Men det jeg vil få frem, å styrke forbrukernes rettigheter samt regulere våre forbruksvaner gjennom lover og regler, vil være en viktig byggestein i rammeverket for et mer bærekraftig samfunn. Vi har et uholdbart forbruk og en uholdbar produksjon som skader miljøet.

- Det skaper mer fattigdom og ubalanse i verden. Vi må ikke bare tenke på oss selv.

Unge på krita

- Hvordan finansierer vi forbruket frem mot jul, på kreditt?

- Det vi vet, er at mange unge finansierer shopping på kreditt. Tidligere tall viser at særlig unge har en tendens til det.

I 2018 hadde Nordea to undersøkelse utført av YouGov. Den ene undersøkelsen viste at 9 prosent i aldersgruppen 18 til 25 år og 12 prosent i aldergruppen 26 til 39 år planla å finansiere juleforbruket sitt med kredittkort.

I den andre undersøkelsen oppga 9 prosent i aldersgruppen 22 til 25 år og 11 prosent i aldergruppen 26 til 29 år at de dels forsørger seg selv med kreditt- og/eller forbrukslån.

- Jeg tror det er noen som finansierer julehandelen og Black Friday på kreditt, sier Incedursun.

- Men det er en veldig dårlig idé å bruke kredittkort til det, selv om jeg forstår noen benytter seg av tilbudet. For mange kan kredittkort være greit å ha, for eksempel når man bestiller reiser, men det er viktig å betale tilbake før rentene begynner å løpe, svarer Incedursun.

Satser på reparasjon og brukt

XXL er blant en rekke kjente og store kjeder som kjører Black Week og Black Friday-tilbud, både klær og utstyr.

- Vi selger kvalitetsvarer og kjente merkevarer til lave priser. Vi er opptatt av at klær og utstyr skal vare lenge, og Black Week er også en god anledning til å ha tilbud på kvalitetsvarer, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Nyheim til Nettavisen.

Han sier de er også opptatt av at kundene kan få hjelp til å få utstyr til å vare lenger, og derfor har de satset på egne verksted i alle varehus.

- Både XXL og sportsbransjen erkjenner at alle må bidra til et bærekraftig samfunn. Naturen er jo også en premissgiver for det vi holder på med, så vi er helt avhengig av å ta vare på naturen, sier Nyheim.

Incedursun trekker fram at det er dyrt å reparere varer, og det lønner seg å kjøpe nytt fremfor å reparere. Nyheim sier at det er et paradoks at det i noen tilfeller kan være dyrere å få ting reparert enn å kjøpe nytt.

- Tiltak som for eksempel momsfradrag vil helt klart kunne bidra til å øke etterspørselen etter reparasjoner og vedlikeholdstjenester, sier han.

Nyheim forteller at de jobber med å kunne tilby andre tjenester og sirkulære forretningsmodeller.

- Blant annet har vi inngått et samarbeid om reparasjoner av brukt friluftsutstyr og skal også teste ut salg i utvalgte varehus, og i fremtiden vi vil se om det kan være aktuelt på andre type produkter og tjenester også, sier han, og legger til:

- Vi vil gjøre alt for å bidra til at folk får kjøpt kvalitetsvarer som varer.