2022 var preget av rekordhøye bensin- og dieselpriser, med priser langt opp mot 30 kroner literen på det høyeste. Men da var oljeprisen også på langt over 100 dollar fatet. Nå har oljeprisen stupt til drøyt 70 dollar per fat, likevel ligger bensin- og dieselprisene på langt over 20 kroner literen.
– Vi legger merke til at selskapene er veldig kjappe med å sette prisene opp når oljeprisen går opp, men betydelig tregere med å sette den ned, sier fagdirektør Olav Kalsland i Forbrukerrådet til Nettavisen.
– Har dere fått noen forklaringer av bransjen på hvorfor prisene fremdeles er så høye?
– Det de sier, er at raffineringsprisen er høy. Det kan vi ikke motbevise, og vi vet det er mye raffinering borti Russland, så det er nok en grad av sannhet i det. Men mistanken er likevel at det er lett å holde drivstoffprisene høye, og vi stusser over at markedsprisen fortsatt er veldig høy.
Nå er dette endret med diesel- og bensinprisene
Ikke optimalt
Forbrukerrådet har ingen egen mening om hva bensin- og dieselprisen burde ha ligget på.
– Nei, det vi er opptatt av, er at det er en godt fungerende konkurranse der prisen er satt riktig. Det er ikke en optimal konkurranse i dette markedet, og vi ser at forbrukene skremmende kjapt venner seg til de høye prisene, sier Kalsland.
Fagdirektøren gjentar at det er for få aktører i drivstoffmarkedet og etterlyser større konkurranse.
– Jeg forstår at det er vanskelig etablere seg, men kjedene lager mikromarkeder. De sier de konkurrerer beinhard lokalt, men det er i realiteten isolerte lommer der de følger hverandre helt slavisk, sier Kasland.
– Hva gjør dere for å følge opp bensin- og dieselprisene fremover?
– Vi følger opp alle markeder som har med dyrtid å gjøre, men har ingen spesiell satsing mot bensinstasjoner. Forbrukerrådet har imidlertid en egen gruppe som ser på bransjer som har mye å si for forbrukerne, som bank, strøm, matvarer og drivstoff, svarer Kasland.
Gigantisk førsjulsgave til norske bilister - her blir det kø
Over 24 kroner
1 liter 95 oktan på Circle K Kiellands plass i Oslo kostet tirsdag formiddag 24,27 kroner literen. Så falt prisene mye onsdag, men torsdag var de tilbake til tirsdagens nivå (bildet). Det er en god del over gjennomsnittlige bensin- og dieselpriser i 2022, som var på snaue 22 kroner per liter.
– Når bensinpriser i Norge er høye, skyldes det i hovedsak to ting: Høyt avgiftsnivå og høye importpriser på bensin, diesel og biodrivstoff. For tiden sørger konfliktnivået i Europa for vedvarende høye importpriser på bensin og diesel.
– Prisene på bensin og diesel i Europa har falt mindre enn råoljeprisen. Og fordi importen skjer i amerikanske dollar, er den høye dollarkursen med på å øke importkostnadene. Dollaren står i over 11 kroner, forsvarer kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen i Circle K prisnivået overfor Nettavisen.
Dollarkursen er ikke helt riktig, den lå torsdag på rundt 10,28 kroner. På det høyeste i fjor høst kostet en dollar nesten 11 kroner (se grafen under)
Konstante bensinkriger
Forbrukerrådet mener altså at bensin- og dieselprisene er uforklarlig høye, at konkurransen er for lav og at bransjen delvis skylder på høye raffineringspriser.
– Konkurransen er høy. Det er konstante priskriger som gjør at prisene svinger hele tidenn og marginene per liter er lave.
– Og det er ikke riktig at vi «skylder på» prisene på ferdigraffinerte produkter. Vi viser alltid til den faktiske prisutviklingen på produktene vi importerer. Det er markedsbestemte priser på ferdigraffinerte produkter det er snakk sier Hansen.
Nettavisen skrev i fjor med Rystad Energy som kilde at en tommelfingerregel er at 100 dollar fatet i oljepris gir 20 kroner literen i bensinpriser. Ut fra denne regelen burde prisene ha ligget langt lavere.
Mye avgifter
Hansen sier at deres tommelfingerregel tilsier at pumpeprisen består av 60 prosent avgifter, 30 prosent importpris og 10 prosent til å dekke drivstofselskapenes kostnader og fortjeneste.
– Vi har med andre ord liten påvirkning på prisnivået. Drivstoffselskapenes kostnader er relativt stabile over tid. Marginene holdes nede av konstante priskriger mellom sterke aktører med komplementære produkter og nasjonal distribusjon.