Når du kjøper noe i en butikk, får som regel du omgående varen du har betalt for. Spiser du på restaurant, betaler du rett etter måltidet. Men for en rekke varer og tjenester må du betale til dels lenge før du får det du skal ha.

Det betyr at selskapet får låne penger av deg til en svært rimelig penge, ofte gratis, og du risikerer at selskapet går konkurs i mellomtiden. Da står du der uten det du har bestilt.

– Ja, det innebærer en økt risiko for folk. Vi skulle helst sett at flest mulig transaksjoner fulgte ytelsesprinsippet, at gjennomføring og betaling henger nært sammen i tid, sier seniorrådgiver og forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet til Nettavisen

Flyr kan i verste fall gå over ende neste år, selv om selskapet ser ut til å komme i land med en redningsplan. Iversen sier konkurser i luftfarten har viser behovet for et reisegarantifond som også dekker flyreiser.

Nødvendige kostnader til hjemreise ved konkurs er noe som omfattes av dagens reisegarantiordning, men ordningen er avgrenset til pakketurer, og ikke enkeltflygninger.

Les også

Hadeland glassverk har overlevd Napoleonskrigen og to verdenskriger, men vet ikke om de vil overleve denne strømpriskrisen

Avtalefrihet

Flybransjen er langt fra alene om å kreve inn penger på forhånd. Under kan du se hvilke bransjer og tjenester der å betale på forhånd er vanlig.

Men er kravet om forhåndsbetalinger avtaleregulert?

– Det er avtalefrihet, der man kan avtale mye. En tommelfingerregel er at det er sjelden regulert noe oppgjørstidspunkt i lovverket, dette er opp til partene. Men bransjeaktører kan i stor grad kan diktere vilkårene, og bordet fanger, sier Iversen.

Av bransjene og tjenestene trekker Iversen frem store håndverkstjenester, der det er en stor grad forskudd og dermed stor risiko ved en eventuell konkurs.

– Det er noe vi aktivt fraråder, vi anbefaler å betale litt underveis, sier Iversen. Og så har vi flyselskapene, der reiser kan bestilles inntil ett år i forveien, med tilhørende innbetaling.

Rentefritt lån

Norwegian avviser overfor Nettavisen (se lenger ned) at det er snakk om noen gratis finansiering. Iversen sier at uavhengig av avtalene mellom Norwegian og kortselskaper, kan det fremstå som et rentefritt lån fra passasjerene.

– Og hvis selskapet ikke ser noe til pengene, er det enda mindre grunn til en forskuddsbetaling, da hadde det holdt med en reservasjon.

– Ja, hva kunne alternativet ha vært?

– Betalingen kunne ha skjedd når man hentet boardingkortet eller gikk om bord i flyet, det er mange forskjellige varianter. Avtalen er like bindende for passasjerene selv om de betaler i ettertid, svarer Iversen.

Dyrere billetter

Han innser imidlertid at det vil betyr større innkrevingskostnader for flyselskapene ved å kreve inn pengene på et senere tidspunkt. I verste fall havner sakene til inkasso, som igjen kan bety økte priser for passasjerene.

Flyreiser betales i all hovedsak via kredittkort, slik at banken eller kortutstederen i stor tar konkursrisikoen. Iversen har derfor ett klart råd for å minimere tapet.

– Det er å betale med betalingskort, enten et kredittkort eller et vanlig betalingskort med tilsvarende rettigheter. Mellom finansavtaloven og kortavtalen din er du i praksis trygg ved kortreklamasjon, uavhengig om det er et debetkort eller kredittkort.

Unntaket kan være enkelte debetkort ved store varer som er betalt «over disk. Du bør unngå å betale via nettbank, faktura, giro og kontant. Det gir ingen beskyttelse ved konkurs, du stiller oftelangt bak i køen i et eventuelt konkursbo.

Holder tilbake

Nettavisen tok opp problemstillingen med Norwegian-sjef Geir Karlsen etter presentasjonen av tallene for tredje kvartal. Norwegian hadde da 3,1 milliarder i trafikkinnbetalinger, ned fra 4,8 milliarder ved halvårsskiftet.

Norwegian-kundene kan bestille reiser inntil ett år i forveien, Karlsen sier beløpende som står inne er veldig sesongavhengig. Han avviser at dette er gratis penger de låner fra passasjerene.

– Nei, ikke helt gratis. Du har et kredittkortselskap, den såkalt kredittkortinnløser. De yter tjenester, og det er noe vi som flyselskap betaler for.

Kortselskapene holder ifølge Karlsen for tiden igjen 56 prosent av forhåndsbetalingene. I fjor høst holdt de igjen alt.

– I en normal situasjon holder de kanskje tilbake rundt 40-45 prosent. Det er en helt vanlig ordning som flyselskapene har og en måte vi finansierer arbeidskapitalen på. Dette er ikke noe spesielt, parerer Norwegian-sjefen.

– Hvis du har sendt betalinger med hold back, kan du si at 50 prosent går til oss, mens 50 prosent vil ligge igjen hos en kortinnløser. Selv om du betaler med Vipps, havner ikke det hos oss med en gang.

Dekkes av fond

Iversen sier det er få i dag som betaler flyreiser med noe annet enn kort.

– Unntaket kan være hvis det er en veldig kostbar tur og grensen på kredittkortet ikke er stor nok. Og når det gjelder pakketurer, er du beskyttet av Reisegarantifondet

Så har vi streik, som SAS-kundene ble rammet av i sommer. Luftfartstilsynet ga nylig SAS en tvangsmulkt på 100.000 kroner for manglende tilbakebetalinger til passasjerene. Etter forskrift om flypassasjerers rettigheter er det krav om at refusjon av billettpris skal tilbakebetales innen syv dager.

– Hvis reisen blir kansellert som følge av streik, har du rett til å få pengene tilbake og også eventuelle merutgifter. En standardisert erstatning i europeisk luftfart er på 250-600 euro per passasjer, avhengig av langt du reiser, sier Iversen.

Omdømmet tynger mest

Når det gjelder SAS, hadde kunder bakt inn alt i ett krav, billettrefusjon, ny billett og hotellopphold.

– Vi er fornøyd med at Luftfartstilsynet var på ballen, selv om vi synes bøtene er litt små. Men omdømmetapet er nok verre enn tapet i kroner og øre, tror Iversen,

Under koronapandemien fikk vi spesialtilfellet force majeure: Store, uventede engangshendelser man ikke kan planlegge for. Force majeure fritar selskapene for ekstraordinære omstendigheter som smittetilfeller, jordskjelv, krig og revolusjon.

– Men force majeure vil sikkert også dekke hyperinflasjon og en total økonomisk kollaps. Det som skjer i slike tilfeller, er at kontrakter ikke kan oppfylles. Det fritar partene fra forpliktelsene og erstatning for tap utover selve kontraktssummen, sier Iversen.

Måtte avlyse

Et høyst reelt eksempel: Du bestilte høsten 2019 billetter til en konsert i mai 2020, som ble avlyst på grunn av pandemien. Det var forbudt å samle mer enn fem mennesker.

– Da hadde du rett til å få tilbake det du betalte for konsertbilletten, men ikke buss- eller flybilletten. Du måtte kreve flybilletten av flyselskapet, billetten av eksempelvis Ticketmaster, sier Iversen,

Men erstatningene satt langt satt inne under pandemien, mange fikk ikke refundert det de hadde krav på før langt ut i 2021. Når det gjelder pakketurer, har fremdeles ikke alle kundene fått refundert det de har krav på.

Reiseoperatøren Detur gikk nylig konkurs, og de brukte force majeure som forklaring.

– Ja. de henviste både til krigen i Ukraina, men også økte drivstoffpriser og kraftpriser. Men force majeure skal dekke det uventede og ekstraordinære. Fortsatte du å drive business mens pandemien pågikk, måtte du regne med nye innstramminger.

Urealistisk

Iversen sier Forbrukerrådet er opptatt av redusere risikoen ved forhåndsbetalinger, men erkjenner at verdikjeden i en del bransjer er skrudd sammen rundt å betale i forkant.

– Å knipse med fingrene og tro at dette snur brått, er urealistisk. Vi innser at forskuddsbetaling ikke er lett å gjøre noe med om konsept. Derfor er vi fremfor å fjerne risikoen helt, opptatt av å redusere konsekvensene av en konkurs for forbrukerne.

– Vi har foreslått å opprette et eget reisegarantifond for flyreiser, slik at kortselskapene slipper å ta denne belastningen, sier juristen.

Kortreklamasjon dekker kun den summen som er betalt med kortet til selskapet som er konkurs. Den dekker ikke erstatning for nye og dyrere billetter eller andre tap på reisemålet. Reiseforsikringen dekker vanligvis ikke kostnadene til nye billetter hjem når opprinnelig selskap går konkurs.