*Nettavisen* Økonomi.

Forbundslederen om streiken: - Det er arbeidsgiveren som utnytter pandemien

AVVISER KRITIKKEN: - Det var overhodet ingen tvil om at det måtte bli streik nå, sier Jim Klungnes, leder i Yrkestrafikkforbundet frykter økt smitte på grunn av streiken, mens Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener streiken er umusikalsk.

AVVISER KRITIKKEN: - Det var overhodet ingen tvil om at det måtte bli streik nå, sier Jim Klungnes, leder i Yrkestrafikkforbundet (midten). Byrådsleder RaymondJohansen (t.v.) frykter økt smitte på grunn av streiken, mens Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener streiken er umusikalsk. Foto: Nettavisen / NTB Scanpix

- Det blir ikke nødvendigvis mer smittefare.

21.09.20 17:58

Busstreiken rammer nå Oslo og omegn og fra lørdag tas busssjåfører i Vestland, Trøndelag, Rogaland og Finnmark, samt store deler av Nordland og hele Kristiansand, ut i streik, om partene ikke har kommet fram til en løsning da.

Det er 22 år siden forrige busstreik. I en leder i Nettavisen mandag morgen får fagforeningene kritikk for timingen.

«I en tid med unntakstilstand der folk flest frykter for jobbene sine, bedrifter går konkurs og over 200.000 er helt eller delvis arbeidsledige, er det umusikalsk å stanse samfunnet med en lønnskonflikt», skriver Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum.

Også byrådslederen i Oslo er bekymret. Ruter melder mandag om trikker som har vært så fulle at de må kjøre forbi holdeplasser. Om presset var stort fra før, er det enda større nå, på grunn av busstreiken, poengterte Johansen under en pressekonferanse mandag ettermiddag:

- Stappfulle trikker under en pandemi øker smittefaren, sa Raymond Johansen (Ap) under pressekonferansen.

Les også: Truer med å lamme hele Norge: Kan ta alle bussjåfører ut i streik

- Blir ikke nødvendigvis mer smittefare

Forbundsleder Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet svarer slik på Nettavisens spørsmål om ikke en busstreik nå skaper et unødvendig ekstra press på folk som skal på jobb og skole:

- Jo, dessverre. En streik går utover en tredjepart og det beklager vi. Vi ser at det er en utfordring med fullere trikker og t-baner. Folk må prøve å ha hjemmekontor. Men jeg håper også at man har en viss forståelse, når arbeidsgiver sørger for at lønna går ned år etter år.

- Er det greit at hele samfunnet utsettes for økt smittefare på andre transportmidler for at bussjåførene skal få høyere lønn?

- Det blir ikke nødvendigvis mer smittefare. Nå er det et råd om munnbind, men det burde vært et krav.

Bussjåførene blir selv i økende grad eksponert for smittefare, poengterer forbundslederen:

- Da bussjåførene kjørte med lukket fordør en lang stund, var sjåføren ivaretatt. Nå åpnes fordørene i økende grad. Da vil smitte risikoen øke for sjåførene. Og de sitter veldig utsatt til, nært passerende kunder. Og de kjører hundrevis, kanskje tusenvis av passasjerer i løpet av en dag. Sjåførene har gjort en enorm dugnadsinnsats, og skal de i tillegg straffes i lønnsoppgjøret. Det er ikke greit.

Les også: Oslo på «rødt» nivå med smittetall - Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Sagene hardest rammet

- Arbeidsgiver utnytter pandemien

Klungnes forklarer streiken med en mangeårig utvikling der sjåførene har tapt kjøpekraft og avstanden til vanlig industriarbeiderlønn har økt.

- Vi er i en situasjon der vi ikke har kommet fram til en løsning over flere år. Vi har hatt en avtale med arbeidsgiver om en lønnsutvikling på linje med industriarbeiderne - i stedet ser vi at avstanden bare øker og øker. Det kommer en tid da dette må løses ut. Arbeidsgiverne bruker nå alle virkemidler til å holde lønna til sjåførene nede - inkludert pandemien, sier Klungnes.

- På hvilken måte mener du at arbeidsgiver utnytter pandemien?

- De har hevdet er at det er helsvart. Men det sier de hvert år. Andre år er det andre forklaringer. Det er dessuten ikke riktig at økonomien i busselskapene er helsvart. Vi har ikke permisjoner, men tvert imot behov for flere folk.

Les også: Raymond Johansen frykter buss-streiken fører til økt smitte i Oslo

Kritikken om at streiken er «umusikalsk» fordi så mange grupper er hardt rammet, blir urimelig, mener Klungnes.

- Det er mange bransjer som sliter, men i bussbransjen har vi heller mangel på folk. Det er ingen sammenheng her, det er arbeidsgiver som har ansvaret for dette, sier Klungnes.

Han mener det er krystallklart at streiken er berettiget:

- Dette var et veldig enkelt valg. Det var overhodet ingen tvil om at det måtte bli streik nå. Vi så ingen vilje til løsning overhodet fra arbeidsgiveren. Det er ikke forholdet i andre bransjer som skal avgjøre dette.

- Sakker akterut

Ifølge Jim Klungnes har lønnsutviklingen for bussjåførene i mange år på rad gått i motsatt retning av prinsippet om at lønnen skal være på linje med industriarbeiderlønnen, som ble nedfelt i en avtale mellom partene i 2006

Mens sjåførlønnen for noen år tilbake lå på 97 prosent av industriarbeiderlønnen, er nivået nå på 91,2 prosent, ifølge forbundslederen.

- Men hva er det ufravikelige kravet som gjør at det måtte bli streik nå?

- Vi har sett i flere år at avstanden øker. Den trenden må snu! Vi kan ikke akseptere at avstanden skal øke. Men det er helt umulig å svare på hvor mye som er bra nok. Bussjåførene og deres forbund må til slutt svare ja eller nei. Arbeidsgiverne vet ikke lenger hva sjåførene mener, for de spør dem ikke. Det skyldes blant annet en kraftig sentralisering.

Les også: Oslo kommune om smittetrykket: Vi må gjøre som i vår


- Kan ikke gå lenger

Ifølge Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport, er det en logisk forklaring på at avstanden mellom industriarbeiderlønn og bussjåførlønn har økt:

- Da bussbransjeavtalen ble inngått i 2006, lå sjåførene på 86 prosent av industriarbeiderlønnen, mens de nå er på 91,1 prosent, ifølge tall fra Teknisk Beregningsutvalg. Så har det vært en liten forbedring i mellomtiden, men dette har stoppet litt opp de siste årene. Men det er fordi industriarbeidet har endret seg. Hver femte jobb er blitt borte siden 2006, og de fleste av disse jobbene var personalintensive jobber med lav lønn. De jobbene som er igjen er de med høyest lønn fra før, og da øker forskjellen, sier Stordrange til Nettavisen.

- Klungnes sier at NHO utnytter pandemien til å la være å imøtekomme årelange krav. Har du en kommentar til det?

- Jeg kan ikke si vi har det. Alle som driver persontransport har merket en reduksjon i passasjerantallet. Når passasjerer blir borte, forsvinner billettinntekter, og da må vi se på kostnadene. Kollektivtransporten har fått 3,1 milliarder kroner fra staten fra mars til august, men nå er de pengene brukt opp. Vi håper og tror det kommer mer, men ikke uten klare krav til kostnadsreduksjon. De statlige tilskuddene må gå til å opprettholde et kollektivtilbud, ikke til å øke lønna til noen grupper framfor andre.

NHOs tilbud til bussjåførene er på tre kroner timen, som svarer til 1,7 prosent.

- Det er litt mer enn mange andre, som ligger på to kroner, men det er fordi det her ikke er noen lokale tillegg, sier Stordrange.

- Vi har god økonomi

Klungnes tilbakeviser en sammenheng mellom mellom tilskudd og situasjonen for bussjåføren:

- Det er ikke en anstrengt økonomi i selve busselskapene. Det er fylkeskommunene som eier rutene, tar inn billettinntektene og har ansvaret for kollektivselskapene. Som bemanningsselskaper får busselskapene den samme betalingen uansett. Det er jo politisk styrt at vi skal ha kollektivtransport.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.