TRONDHEIM (Nettavisen Økonomi): - Jeg skjønte vel egentlig hvilken vei det gikk, da jeg så hvem som skulle sitte i utvalget. Men dette er så ille at det er vanskelig å ta innover seg. Blir dette gjennomført, vil det utradere Distrikts-Norge og gi oss svenske tilstander.
- Hva mener du med svenske tilstander?
- Det er bare å kjøre over grensa her og se. Distrikts-Sverige er folketomt og gjengrodd. At det ikke har skjedd i Norge, er fordi vi har latt kraftkommunene få beholde deler av inntektene som kraftutbyggingen har gitt Norge.
Kontraktsbrudd
Det sier ordfører Stian Brekkvassmo (Ap) i Namsskogan kommune helt nord i Trøndelag Med sine snaut 900 innbyggere er Namsskogan en av landets minste kommuner.

Equinor slapp aksjebombe - da tjente sjefene 351.000 på én dag
Men i Namsskogan finner vi også Tunnsjødal kraftverk som årlig produserer nesten 900 gigawatt timer kraft. Noe som bidrar til å holde lys og varme i hele 51.000 husstander.
- Gjennom kraftutbygging har vi avgitt mye av naturen vår til fellesskapet. For den ulempen har vi fått inntekter fra eiendomsskatt på anleggene i kommunen samt og inntekter fra konsesjonskraft. Nå skal altså dette tas fra oss samtidig som vi skal leve videre med ulempene naturinngrepene gir oss. Det er en brudd på samfunnskontrakten, sier en hoderystende Brekkvassmo.
Taper 22 millioner
Konsesjonskraft er kraft som et vannkraftverk plikter å levere til kommunen(e) som er berørt av utbyggingen.
- Hvor mye utgjør disse inntektene for Namsskogan i dag?
- Nå er det 22 millioner i året.
- Hva vil det bety om de inntektene forsvinner?
- Da vil vi ikke kunne gi det tilbudet vi gir innbyggerne i dag. Vi har en spredt befolkning og det koster.
Totalt får Norges 175 vannkraftkommuner mellom fire og seks milliarder kroner fra kraftproduksjonen.

Professor gjør narr av elbiler: - Slå til mot folks lommebøker
Det var mandag formiddag at kraftskattutvalget overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp). Utvalget har blitt ledet av tidligere vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, og skulle se nærmere på om skattleggingen av kraftbransjen hindrer utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom vannkraft.
- Kraftbransjen har vært relativt tungt beskattet, sa Sanderud da han la frem rapporten mandag.
Økt konfliktnivå
Oppsummert foreslår utvalget å fjerne den lokale beskatningen og erstatte den med ordinær nasjonal selskapsskatt.
Som landstyremedlem i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LV) er Nammskogans ordfører først og fremst opptatt av det som skjer med vannkraftverk. Men endringene som er foreslått vil også ramme vindkraftkommuner, hevder han.

Vondt blod i norsk naturperle: - Taper vi denne kampen, flytter vi
- Det er mange kommuner som de siste åra har sagt ja til vindkraftverk fordi det vil gi dem inntekter fra eiendomsskatt. De risikerer også å miste inntektene sine. Og de har ofte gitt avkall på enorme mengder natur, sier Brekkvassmo.
- Men er det rettferdig at små kommuner som Namsskogan skal sitte igjen med millioner av kraftkroner kun fordi det tilfeldigvis er et kraftverk eller tre i kommunen?
- Er det rettferdig at Norge er verdens rikeste land fordi vi har olje og er få mennesker? Prinsippet er det samme. Og det er dette prinsippet som gjør at Norge har blitt en rik nasjon istedet for at pengene har forsvunnet ut av landet.
- Vil du gå så langt som å kalle forslaget et ran av Distrikts-Norge?
- Nei, jeg vil gå så langt som å kalle det en krigserklæring. Nå er jeg spent på hva regjeringspartnerne til Frp vil mene om dette. Får det gjennomslag vil det dessuten skape økt konfliktnivå knyttet til fremtidige utbygginger. Hvilken kommune vil stille med areal dersom den ikke får inntekter?
Da Siv Jensen mottok rapporten mandag formiddag sa hun at regjeringens mål er en politikk som er bærekraftig både for lokalsamfunn og storsamfunnet forøvrig.