KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Norges Bank setter opp renten, tross koronasmellen de siste ukene, og varsler et nytt rentehopp i mars.

– Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningene på økonomien. Men blir den økonomiske utviklingen om lag slik vi nå ser for oss, vil renten mest sannsynlig settes videre opp i mars, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding. Beslutningen var enstemmig i rentekomiteen til Norges Bank.

Det ligger i hvert fall an til ytterligere fem rentehevinger frem mot 2024. Men Nordea Markets skriver i en kort oppdatering at Norges Bank antyder tre økninger i 2022, to i 2023 og ytterligere en økning i 2024.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank spår at rente økes igjen i mars og at Norges Bank leverer ytterligere to renteøkninger i 2022, men det er fare for at det kommer enda mer. Utover det venter Jullum to renteøkninger i 2023, men også her ligger risikoen på oppsiden.

Les også: Boliglånskundene må punge ut: - Vi kan ikke akseptere en slikforskjellsbehandling

Skyves ut

Norges Bank skriver i en pressemelding at i drøftingen av risikobildet var rentekomiteen opptatt av hvordan pandemien og behovet for smitteverntiltak vil påvirke økonomien fremover.

Blir det behov for flere eller mer varige tiltak som bremser den økonomiske aktiviteten utover våren neste år, kan den videre renteoppgangen bli skjøvet ut i tid. Renteanslagene er for øvrig lite endret fra forrige rapport.

På spørsmål fra Nettavisen om hvorfor var det så viktig å heve renten nå så lenge det er usikkerhet om pandemien og strømprisene og boligprisveksten er på vei nedover, svarer Olsen:

Les også: Den store strømbløffen

Frykter lønns- og prisvekst

- Renten er svært lav, og gjeninnhentingen i økonomien er sterk. Arbeidsledigheten er normale nivåer. Så har vi drøftet den siste nedstengingen veldig nøye.

- Men det er klare tegn internasjonalt til klart sterkere lønns- og prisvekst. Hensynet til å motvirke en sterk prisvekst har vært medvirkende til beslutningen.

Olsen sier også at den lave rente stimulerer til låneopptak og ønsker ikke at å ta opp lån skal være for billig

I 2024 anslår Norges Bank at at en typisk boliglånsrentene vil være på 3,1 prosent, opp fr ca. 2 prosent i dag. Styringsrenten ventes å ligge på ca. 1,75 prosent. Det indikerer ytterligere fem renteøkninger til de nærmeste årene, hver på 0,25 prosentpoeng.

- Dette kan bli økonomisk tungt for mange. I høst og vinter har vi sett og hørt historier om hvor tøft det har vært for mange husholdninger å skulle håndtere de høye strømprisene.

Les også: Dobbel smell for husholdningene: - Jeg er bekymret

Mange er bekymret

- Da sier det seg selv at det også er mange som vil ha utfordringer med å håndtere flere renteøkninger. Så jeg tror mange er bekymret nå, fordi de vet at de lever på randen av hva deres økonomi tåler, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank i en kommentar til Nettavisen om de varslede renteøkningene.

- Høye strømpriser, økende rente, høye bensinpriser, dyrere mat, og så en kommende jul. De som har trygg og god økonomi vil takle denne renteøkning bra. Men kombinasjonen av disse faktorene tror jeg absolutt vil bli merkbart hos mange, fortsetter hun.

Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseierne minner om at bankene har en varslingsfrist på seks uker når renten endres. Det betyr at lånene ikke blir dyrere før tidligst 27. januar neste år.

DNB først?

- Vi i Huseierne følger bankmarkedet tett. Det vanlige er at den første banken kommer med sitt rentevarsel om å sette opp renten allerede i morgen fredag. Vanligvis er det en av de store bankene som er først ute, ofte DNB eller Danske Bank, sier Pihl til Nettavisen.

Det var på forhånd helt uvisst hva utfallet av dagens rentemøte ville bli. Flere eksperter vurderte sannsynligheten for en økning/ikke-økning til 50/50.

På mellommøtet i begynnelsen av november signaliserte Norges Bank at det mest sannsynlig blir en renteøkning i desember. Men det var lenge før omikron-varianten og nedstenginger var noe tema. For seks uker siden så alt mye lysere ut for norsk næringsliv.

Les også: Frykter fem rentehopp i løpet av ett år, og det første kommer kanskje allerede denne uken

Kronestyrking

Et stort spenningsmoment er hva som skjer med kronen etter de nye signalene til Norges Bank. Eksperter Nettavisen har snakket med er sikre på at kronen vil svekkes hvis det ikke blir en renteøkning nå. Hva sentralbanken sier om den videre renteutviklingen vil også påvirke kronen umiddelbart.

Torsdag morgen før beslutningen ble kjent, måtte man i det profesjonelle valutamarkedet betale nesten 10,20 kroner for en euro (se grafen under) og 9,02 kroner for en dollar.

25 minutter etter beslutningen har kronen styrket seg til 10,14 mot euro og 8,97 mot dollar. Norges Bank skriver i en rapport at de anslår at kronekursen vil bli liggende nær dagens nivå den nærmeste tiden, for deretter å styrke seg.

Det er ifølge sentralbanken fortsatt stor usikkerhet om den videre utviklingen i kronekursen. Usikkerheten rundt pandemien kan gi store utslag i internasjonale finansmarkeder, også for kronekursen.

Mindre kjøpekraft

Adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier i en kommentar at dagens rentebeslutning innebærer at husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet vil dempes gradvis i tiden som kommer.

- Dette er bra fordi det bidrar til å dempe den usunne boligprisveksten som er utløst av historisk lave renter og færre forbruksmuligheter under pandemien.

- Når inflasjonen ser ut til å feste seg på et høyere nivå og norsk økonomi er i vekst, må vi belage oss på høyere renter og en mer normal utvikling i boligmarkedet enn tilfellet har vært siden våren 2020, sier Geving.

Les også: Har sjekket bankenes boligrenter: En ting overrasker eksperten

Full rapport

Dagens rentemøte (formelt onsdag ettermiddag) er et ordinært rentemøte i Norges Bank. Det betyr at sentralbanken også har nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi fremover, som hvordan de tror renteutviklingen blir.

I den forrige rapporten fra september ventet Norges Bank at fastlandsøkonomien neste år ville vokse med 4,5 prosent neste år etter en vekst på 3,9 prosent i 2021. Nå er anslagene justert til henholdsvis 3,5 prosent og 4,1 prosent.

Spådommen om lønnsveksten for tre måneder siden var 3 prosent i 2021 og 3,1 prosent i 2022. Denne gangen er prognosen marginalt oppjustert til 3,1 prosent i år og 3,2 prosent neste år.

Den totale prisstigningen i år blir høy, vesentlig på grunn av de rekordhøye strømprisene. Anslaget i september var «moderate» 3,2 prosent i år, som ville falle til lave 1,5 prosent neste år.

Les også: De vil gi dobbel lønnsøkning til stortingsrepresentantene: – Det dummeste jeg har hørt

Mister kjøpekraft

Men nå er prognosen for i år oppjustert til 3,5 prosent. Det ligger dermed an til nedgang i kjøpekraften for 2021. I 2022 tror sentralbanken at prisene stiger med 2,7 prosent, altså en kraftig oppjustering.

Den registrerte arbeidsledigheten har i høst vært ned mot nivåene før koronapandemien satte inn i mars 2020. Norges Bank venter at ledigheten neste år blir på 2,4 prosent, mot 2,2 prosent i forrige rapport.

Boligprisene har roet seg kraftig ned utover året, og Norges Bank regner med en prisvekst i år på 9,1 prosent, marginalt ned fra 9,2 prosent i det forrige anslaget. Spådommen for 2022 er at boligprisene vil øke med 2,8 prosent, og her var anslaget forrige gang 1,7 prosent.

Oppgangen fortsetter

Norges Bank konstaterer ellers at oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå..

Smitteøkningen og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Men når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette.

Økte strømpriser har gitt høy konsumprisvekst, men den underliggende inflasjonen er lavere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover.