Det hersker full forvirring omkring Fornebubanen etter Oslo-byrådet la frem en ny plan for det gigantiske kollektivprosjektet.

Da prosjektet ble først vedtatt i 2013 kostet banen 4,5 milliarder kroner. Med byrådets nye plan har prisen galoppert til 16,2 milliarder kroner. Eller 1,95 millioner kroner meteren.

For å finansiere det storstilte prosjektet trengs det både store beløp med bompenger og statlig bidrag. 7,9 milliarder kroner skal hentes inn fra staten, og fem milliarder skal hentes fra bilistene.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) mener regjeringen sår tvil om Fornebubanen etter Erna Solberg ikke har avgitt en garanti for å dekke det statlige bidraget - etter kostnadsøkningen.

Johansen henviser til Solbergs valgløfte i 2013, hvor de borgerlige partilederne sa at de skulle bygge Fornebubanen snarest. Da var det statlige bidraget beregnet til omtrent 2,25-2,5 milliarder kroner. Nå er det 7,9 milliarder.

– Allerede i 2013 lovet Erna Solberg at banen skulle bygges, og at staten skulle ta halve regningen. Ferdig snakket, la hun til. Nå er det skapt så mye usikkerhet at vi trenger å få en avklaring fra statsministeren om at regjeringen står ved dette, sa Johansen til VG.

– Gir ikke en krone mer

I tillegg til bompenger og statlige bidrag, har også flere selskaper betalt store utbyggingsbidrag til t-banetunnelen som fortsatt det ikke er blitt noe av.

Telenor flyttet hovedkontor til Fornebu i 2002. Da telegiganten kjøpte tomten i 1998, betalte Telenor den gangen et utbyggingsbidrag til Fornebubanen som ble en del av tomtekostnaden.

Tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er blant dem som er frustrert over den manglende fremdriften. Han gikk allerede i 2014 ut og sa at Telenor ikke gir en krone mer til banen.

– Jeg husker ikke helt ordlyden, men jeg mener at fylkesordfører Anette Solli (H) sa den gangen at «jeg kan nærmest garantere at banen er på plass i 2021». Hun har frontet denne saken ved forskjellige anledninger, sier Baksaas til Nettavisen Økonomi.

Det som gjorde at Telenor-sjefen satte foten ned var at de hadde gitt store bidrag, men politikerne klarte ikke å bli enige om billettfordelingen på banen.

– Du kan sammenligne det med bompengedebatten i dag. Fylkestinget i Akershus satte foten ned, på tross av at dette må være «peanøtter» med tanke på totalsummen. Prosjektet er utvidet og blitt komplekst å gjennomføre, sier Baksaas.

Gigantsprekk og forsinket

Baksaas peker på at Oslo kommune har vært en av sinkene i prosessen som har ført til at banen nå ikke skal stå ferdig før tidligst 2026/2027, og ikke et eneste spadetak er gjennomført.

– For det første har det vært reguleringsmessige utfordringer. Det var lettere å løse på Bærum-siden, enn i Oslo. Det opprinnelige forslaget var å knytte Fornebubanen til Lysaker stasjon da stasjonen ble bygget. Men denne grunnleggende muligheten gikk i vasken, man tok ikke tilpasningene, sier Baksaas.

En virkelig stor endring som kom da man ville knytte Lysaker stasjon med en trasé opp til Majorstuen. Det var et mye større inngrep.

– Nei, vi hadde bare synspunkter på tempoet og den manglende viljen til å starte opp selve banen. Og økonomien blir ikke bedre av at man venter, sier han lakonisk.

– Burde man startet med infrastrukturen først før man bygget alle boligene og næringsbyggene?

– På sett og vis gjorde man jo det. Det var på tegnebrettet tidlig regulert inn veier og trasé for Fornebubanen, samt for vann, el og kloakk. Så kom de andre kompleksitetene inn i prosjektet som forsinket det og oppholdt aktørene, sier Baksaas.

Baksaas er nå 64 år og skeptisk til om i det hele tatt Fornebubanen blir noe av.

– Det blir artig å se om Fornebubanen står ferdig i min levetid, sier Baksaas og sukker.

Regjeringen: Vi står ved avtalen

Statsminister Erna Solberg gikk torsdag ut og garanterte at Fornebubanen skal bygges, uavhengig av kostnadsøkningen.

– Fornebubanen er et viktig prosjekt for regjeringen, og vi har derfor stilt ekstra opp med planleggingsmidler, til tross for lokale forsinkelser i planleggingen, sier hun til VG.

Men Solberg understreker at hun mener at kostnadene bør gjennomgås.

– Når det gjelder spørsmålene ved de ekstra kostnadene som har påløpt under planleggingen er det naturlig at en har en gjennomgang av disse. Både for å se om det er elementer som kan trekkes ned, og om dette er kostnadsøkninger som faller innenfor hva som dekkes gjennom 50/50-ordningen, sier Solberg.

Hvis staten skulle bestemme seg for å ikke gi det fullverdige statlige bidraget på 7,9 milliarder kroner, vil det innebære at inntektene må hentes et annet sted.

Bompenger er en av de store inntektspostene i prosjektet, og vil dermed bety enten flere bomstasjoner eller høyere bomtakster.

Skal bruke 20 mill på kunst

Det er mange grunner til at Fornebubanen blir et utvidet og enormt prosjekt for både kommunen, staten og bilistene.

Stasjonene har vært på arkitektkonkurranser, og skal utsmykkes med mye kunst.

– I Oslo kommune er det krav om at 1,5 prosent av byggekostnad skal settes av til kunstnerisk utsmykking. Estimert kostnad for kunsternisk utforming av stasjonene er ca 20 mill. kroner.