*Nettavisen* Økonomi.

Fornybargeneral Siri Kalvig: - Oljen har gitt oss et konkurransefortrinn

STOLT: Nysnø Klimainvesteringer har fått inn en stor, skinnende Ø på kontoret. Kunstverket fra stavangerkunstneren Pia Benedicte Noreger er utsmykket med små speil som skal symbolisere at mennesket selv kan skape forandring for et bedre klima. Siri Kalvig er stolt over veggpryden. Foto: Magnus Ekeli Mullis

200 norske selskaper har tatt kontakt med fornybarfondet Nysnø for investeringer siden juli i fjor. Nå håper Siri Kalvig at milliardene snart begynner å renne inn.

17.03.19 12:25

STAVANGER (Nettavisen.Økonomi): Vi møter Siri Kalvig i øverste etasje av det over 200 år gamle Rosenkildehuset, innerst i Vågen - i hjertet av Norges oljehovedstad. Byens næringsforening har invitert til seminaret 'Klimamål gir nye forretningsmuligheter'. Midt i blinken for sjefen for Nysnø Klimainvesteringer.

Fornybarfondet Nysnø ble opprettet for å bidra til utslippsreduksjoner ved å investere i ny, norsk klimateknologi. Det statlige investeringsselskapet fikk 200 millioner i oppstarten i 2018. I statsbudsjettet for 2019 kom 400 friske millioner. Men tiden er knapp, og Siri Kalvig ser investeringsobjekter over alt. Nysnø trenger påfyll i milliardklassen.

- Det er mulighetene som bestemmer investeringstakten for Nysnø. Og det verste som finnes er jo når et investeringsselskap ser en mulighet, men mangler kapital, sier Kalvig.

Les 'Det store intervjuet' med Siri Kalvig fra i fjor høst her.

Begrenses av usikkerheten

For omstillingen kommer til å koste. Dersom verden skal nå klimamålene, må enorme investeringer i ny, klimavennlig teknologi til. Det internasjonale byrået for fornybar energi anslår at verden må bruke 120 billioner dollar mellom 2015 og 2050 for å få til et grønt skifte.

- Dette er ikke penger ut av vinduet. Kostnadene representerer muligheter for selskaper som sitter på klimavennlig teknologi og løsninger, og ikke minst for oss som investorer, sier Kalvig.

Nylig vedtok Venstres landsmøte å jobbe målrettet mot å tilføre Nysnø et milliardbeløp for 2020, samt å sikre en opptrapping i overføringene mot en total på 20 milliarder i 2024. Siri Kalvig har registrert Venstres vedtak og sier hun generelt opplever at Nysnø har en bred politisk forankring på tvers av partiene.

En høy stjerne hos politikerne kommer godt med når regjeringens budsjettarbeid for 2020 starter på Hurdalsjøen hotell tirsdag 19. mars. Hva utfallet av forhandlingene blir for Nysnø, får ikke Kalvig eller noen andre vite før statsbudsjettet presenteres i oktober.

Aller helst skulle Nysnø-ledelsen hatt milliardene nå. Henvendelsene fra norske teknologiselskaper har vært overveldende. Mange vil sette grønne ideer ut i livet, men mangler kapital. Kalvig og Nysnø har vært i kontakt med 200 selskaper siden juli. 20 av dem har gått videre til en såkalt detaljert prosess.

- Pågangen gir meg en trygghet når jeg sier ja, vi trenger mer kapital fordi vi har store investeringsmuligheter. Hvis vi hadde startet Nysnø og sett at markedet ikke var så stort som vi hadde håpet, hadde jeg ikke vært bekvem med milliardtilførsler, sier Kalvig.

Klikk på bildet for å forstørre.

SENTRALT: Nysnø-sjef Siri Kalvig og resten av ledergruppen har funnet seg godt til rette i de midlertidige lokalene i Rosekildehuset i Stavanger. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Nylig peilet Nysnø-ledelsen ut strategien for de neste tre årene. Planen skal forhåpentligvis vedtas på neste styremøte. Men hvordan lager man en slik plan når man ikke vet hvilke midler som kommer inn? Kalvig innrømmer at usikkerheten har en begrensende virkning. Samtidig blir hun motivert.

- For oss gjelder det å brette opp ermene og vise at vi gjør en så god jobb som mulig med det vi har. Tillit er det beste kortet vi har for hånd. Investeringene vi har gjort så langt oser av kvalitet, sier toppsjefen.

Fra oljenasjon til energilab

Så langt har det statlige investeringsselskapet med base i Stavanger investert 60 millioner kroner i Esmart, 45 millioner kroner i Otovo og 20 millioner kroner i Disruptive Technologies. Solenergiselskapet Otovo slo seg nylig sammen med et fransk solteknologiselskap, en fusjon som neppe kunne skjedd uten frisk kapital fra Nysnø.

Dette er mer eller mindre kjernen i Nysnøs oppgave, ifølge Kalvig. Norge skal bevege seg vekk fra å være en oljenasjon og kan, ved hjelp av blant annet Nysnø, etablere et sterkt hjemmemarked for fornybar teknologi. Inne på de midlertidige kontorene i første etasje av Rosenkildehuset grubler Kalvig ofte på hva oljen har gjort med oss.

- For meg er det et tankekors at oljeutvinningen har vært med på å skape et globalt klimaproblem, samtidig som næringen har utstyrt oss med særskilte «fordeler». Oljeveksten har skapt et kunnskapssamfunn med en teknologisk modenhet mange land misunner oss. Vannkraft har gitt oss tilnærmet ren elektrisitet, et godt utviklet strømnett og infrastruktur. Vår langstrakte kyst og maritime ekspertise gir oss en plattform for videre høsting av både energi og mat. Dette er et fantastisk utgangspunkt for ytterligere innovasjon, sier klimainvestoren.

Klikk på bildet for å forstørre.

FORNYBAR ØL: Kontoret til Nysnø-sjef Siri Kalvig er enkelt og tilgjengelig. Fra vinduet kan hun skue utover Vågen i Stavanger og Valbergtårnet. Hun oppbevarer blyantene og pennene sine i en spesialprodusert ølboks som bryggeriet Lervig solgte i anledning oljekonferansen ONS i fjor. Ølen heter Lervig Renewable Energy. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Andre land blir tvunget til å avkarbonisere sin 'skitne' kulldrevne strømproduksjon, og investerer kraftig i havvind, solenergi og fornybar innovasjon. Norge har allerede relativt ren og billig vannkraft. Det kan virke som et hinder, mener Kalvig.

- Norske kunder blir ikke stimulert til å etterspørre energieffektivisering og distribuert fornybar energi på samme måte. Norske selskaper har ikke samme mulighet til å bygge erfaring og lønnsom drift hjemme. De må raskt ut og konkurrere internasjonalt, der de møter selskaper som boltrer seg i et nasjonalt hjemmemarked, sier Kalvig.

Det er her Nysnø kommer inn. Investeringsselskapet gir Norge muligheten til å gå fra en oljenasjon til en energilaboratorium - Kalvigs mantra. Med energilaboratorium mener hun kostbar - men nødvendig - testing og eksperimentering som kan akselerere det grønne skiftet.

- Nysnø sin rolle er å gjøre dette og samtidig tjene penger. Vi er ikke en del av støtteapparatet. Der har Norge gode strukturer allerede, sier Kalvig, og nevner Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge.

Hvor kommer neste investering?

Et av Parisavtalens overordnede mål er at landene skal sørge for at de globale finansstrømmene er forenlige med lave klimagassutslipp og klimarobust utvikling. Regjeringen og Stortinget satte Kalvig og Nysnø til å bringe norsk teknologi til et internasjonalt marked. Opprettelsen av fornybarfondet har foreløpig resultert i investeringer i solcelleselskapet Otovo, droneselskapet Esmart og Disruptive Technologies, som utvikler små sensorer.

Klikk på bildet for å forstørre.

TANKEKORS: - Oljerikdom og vannkraft gir Norge et unikt utgangspunkt, men kan fort bli til hinder for omstilling, sier Siri Kalvig. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Til Nettavisen.Økonomi forteller Kalvig at neste investering ikke er langt unna og at selskapet Nysnø skal investere i neste gang blir i et helt annet segment.

- Investeringene våre så langt har handlet om det elektrifiserte samfunnet. Nå jobber vi med investeringer i en tyngre materie, i retning varme/kjøl og energiproduksjon. Vi har mange spennende investeringer i pipelinen nå, som jeg ikke kan fortelle så mye om, men som jeg tror kommer til å bli kjent før sommeren, sier Kalvig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.