Forskere ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) på Ås har nylig sett på hva slags følger Eat-dietten til Stordalen Foundation vil få for norsk landbruk i år 2050.

Ifølge NRK er konsekvensene av de omstridte kostrådene flere.

Blant annet vil 2/3 av Norges gressareal bli liggende brakt, mens man vil se en reduksjon på mellom 70-100 prosent av Norges griser, kyr, geiter og sauer.

- Dramatisk effekt

Gjengroing vil også ha sterk innvirkning på Norges biologiske mangfold som en følge av dette, ifølge rapporten.

- Kort sagt vil kostrådene til Eat ha dramatisk negativ effekt på norsk landbruk, sier professor emeritus i husdyrnæring, Odd Magne Harstad, en av forskerne bak NMBU-rapporten, til NRK.

Blant de mest dramatiske konsekvensene, trekker Harstad fram at matproduksjonen i Norge vil gå kraftig ned. Dermed blir vi nødt til å importere mer mat og igjen legge mer beslag på store areal i utlandet.

Melkegeita og ammekua er også blant husdyrene som blir helt forsvunnet i år 2050 i et tenkt Eat-scenario, ifølge forskningsrapporten.

- Vingeklippet

Et av hovedprinsippene til Eat er at melk-og kjøttprodukter helt eller delvis skal erstattes med vegetabilske varer.

Norges store tilgang til gress, som brukes til å produsere melk og kjøtt, vil i så fall få en dramatisk innvirkning på matproduksjonen, ifølge Harstad.

Norsk landbruk vil likevel overleve et inntog av Eat-mat.

- Men landbruket vil være veldig vengeklippet. I store område i landet, hvor gressproduksjon dominerer, vil landbruket gå ut av drift, mener Harstad.

Gunhild Stordalen selv sier til NRK at man må «tilpasse lokale ressurser, kultur og produksjonsgrunnlag», noe som fortsatt gjenstår i Norge.

Derfor vil hun ikke videre gå inn i en detaljert debatt om eventuelle konsekvenser Eat-dietten vil få her til lands.

Stordalen ble nylig hedret med pris på «Global Leadership Awards» i New York.