Den omstridte lakseskatten var tema for torsdagens utgave av «Debatten». Gründer og storeier Gustav Witzøe i SalMar hadde ikke lyst til å stille opp i programmet.
– Jeg angrer faktisk på at jeg takket ja til invitasjonen da jeg passerte døren. Jeg er også advart av naboer og venner om «det der må du ikke gjøre», kunne han helt innledningsvis fortelle programleder Fredrik Solvang.
Dette er lakseskatten:
- Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023.
- Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent. Grunnrenten er en ekstra inntekt som kommer fra eierskap til naturressurser, slik som for eksempel jord, skog, hav og olje.
- Denne satsen gjelder produksjonen i havet, den landbaserte virksomheten skal skattes med en ordinær sats på 22 prosent.
- Reglene er ifølge regjeringen utformet slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved at det gis et bunnfradrag på mellom 4000 og 5000 tonn.
Witzøe sa han ikke ønsker å bli en laksemilliardær som står og klager over ulike ting. Han mener likevel den foreslåtte skatten vil være viktig for både oppdrettsnæringen og utviklingen av kysten.
– Det er framtida vår, det er ungene våre, og det handler om å videreutvikle kystens fremtidsnæring, slo Witzøe fast.
Ap på glid: – Selvsagt rom for justeringer
Direkte klokken 10.15: Vedum møter laksenæringen
Satset alle sparepengene
Selv satset 69-åringen og den tidligere bilmekanikeren i 1991 alle sparepengene på 2,1 millioner kroner for å kjøpe et oppdrettsselskap på Frøya som gikk konkurs. Det har etter hvert utviklet seg til et konsern med en børsverdi i dag på 51 milliarder kroner og en omsetning på 15 milliarder kroner i 2021 og en fortjeneste før skatt på nesten 3,4 milliarder.
– Det var ingen som trodde på oss. Men heldigvis var det noen på Frøya som sammen med undertegnede trodde på «det her skal vi få til». Det var mange våkenetter. Jeg ber ikke om sympati, jeg vil bare forklare det her har ikke kommet så enkelt som vi kan lese om i avisene og du kan høre om fra visse politikere for øyeblikket, sa Witzøe.
– Men du har i alle disse årene nær sagt lånt dette havet gratis? spør Solvang.
– Og så har jeg betalt for det. Vi har de siste årene i tre år i SalMar investert ca. 7 milliarder kroner for å få gjort oppdrettsnæringen mer bærekraftig. Vi har investert mange penger i offshore og produsere laks på laksens betingelser.
– Så har vi i tillegg også tatt ut seks milliarder kroner i utbytte. Det utbyttet har kommet fra selskapet, men mesteparten har gått med til å betale formuesskatt, parerte Witzøe.
Han sa videre at de har vært så heldige at de har brukt fem milliarder kroner av de laksepengene og investert i Båtsfjord, i Havøysund, på Senja, på Leknes. SalMar har investert i Trondheim, på Hitra, men også investert i biologisk melkeproduksjon på Røros.
Ap-ordførere i full strid om omstridt lakseskatt: – Det virker useriøst
Professor advarer Vedum: – Laksenæringen ønsker ikke å løse dette
Permitteringsvarsel
SalMar har nå varslet permitteringer av totalt 851 ansatte. Witzøe erkjenner at lakseoppdrett svinger over tid gjennom året. Det er mindre aktivitet mot jul, i januar, februar og mars. I fjor permitterte SalMar 630 personer, det vil si, det ble kun et permitteringsvarsel.
– Det som har kommet i tillegg i år, er statens usikkerhet om hvordan laksen skal prises. Med det som utgangspunkt er det ingen i markedet som vil ta en posisjon, heller ingen av leverandørene.
– Det kan virke som bare en trussel? spør Solvang.
– Det er ingen trussel. Det er ingen som vil kjøpe noe de ikke vet prisen på. De kan risikere når dette her er besluttet, at skatteprovenyet er noe helt annet enn hva vi tar utgangspunkt i, svarte Witzøe.
Lagt bort
Senterparti-leder og opposisjonspolitiker Vedum besøkte sommeren 2021 SalMars hovedkontor og anlegg på Frøya. Witzøe sa i programmet at den nåværende finansministeren den gangen fortalte at nå er grunnrenteskatten lagt bort.
– Så kommer de elleve-tolv måneder etterpå og har faktisk innført grunnrente. Da Vedum var der første gangen, investere vi to milliarder kroner på Senja. Det er investeringer vi ikke ville ha gjort hvis Vedum hadde vært ærlig med oss den gangen han var på Frøya.
– Hva kaller du det? spør Solvang.
– Det er i hvert fall et svik, ikke nødvendigvis bare mot undertegnede, men mot en hel næring. Det er det som er problemet.
Men programlederen tok for seg den gode lønnsomheten i oppdrettsnæringen og sa det er Ikke til å komme unna den har en formidabel. Witzøes reelle formue er denne høsten av bladet Kapital beregnet til 50 milliarder kroner. Solvang sa at alt dette tyder på at her er det rom for en skatt.
Vedum ber oppdrettsselskapene snu: – Dumt at de ikke ønsker møtet
Ikke i madrassen
– Nå tror jeg vi skal sortere litt. Vi har våre verdier i laks og ulike selskaper opp etter kysten. Det er det som er våre verdier, det er dessverre ikke penger som er i madrassen, parerte Witzøe.
– Men man kan bli rik på laks i Norge?
– Ja, det kan du gjøre, og jeg føler at vi bidrar av vår rikdom, og vi ønsker å bidra mer. Men det må være forutsigbart, og så må det være sånn at vi kan utvikle næringen vår og også utvikle kystsamfunn.
– Er du mot å betale noe mer skatt?
– Nei, det har jeg aldri sagt, men det må være en riktig innretning. Et normalt selskap betaler ca. 22 prosent selskapsskatt. Vi betaler ikke 30, 40, 50 eller 60 prosent skatt. Vi betaler 85 prosent skatt.
– 85 prosent skatt?
– 85 prosent skatt, som norsk statsborger.
– Da snakker du om deg personlig?
– Ja.
– Men selskapet betaler vel ikke 85 prosent skatt?
– Jo, men det er jo selskapet som betaler skatten. Det er ikke jeg, jeg har ikke penger til å betale skatten. Og det er ikke slik at når vi tar ut et utbytte, så har vi de pengene i madrassen. De pengene må jo vi ta ut av selskapet. Når staten vil ha enda mer formuesskatt, svekker det egenkapitalen til selskapet.
– Og når en i tillegg skal ha en grunnrenteskatt på over 40 prosent, blir det 85 prosent skatt. Beklager, men sånn er det, svarte en standhaftig milliardær.
Lakse-ordfører fyrer løs: – Truslene om nedleggelser er tullprat
Stiller ikke
Witzøe var sammen med de største aktørene invitert til et møte med Vedum og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran fredag morgen. Laksemilliardæren vil ikke stille, det gjør ingen representanter for de fem største lakseselskapene.
– Nei, for på nytt føler vi at den politiske ledelsen her i Oslo prøver å splitte næringen. De inviterer de store aktørene til Oslo, men i norsk oppdrettsnæring er vi sammen, store som små. Vi ønsker at det er våre næringsorganisasjoner som representerer oss på disse møtene.
– Så er det hyggelig at også omsider at fiskeriministeren og finansministeren inviterer. Vi har spurt og spurt flere ganger, uten å få noe svar på å komme i en dialog om hvordan vi skal utvikle norsk oppdrettsnæring og lokalsamfunn fremover, hevdet Witzøe.
Han er oppgitt over at regjeringen vil innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent før næringen får vite prinsippene for grunnrente.
– Gi oss tid, så skal vi bidra mer, men også sammen finne et skatteproveny som er bærekraftig, var den klare sluttappellen overfor finansministeren.
Witzøe ville ikke stille opp i den påfølgende politiske debatten med blant annet Vedum.