Nylig fortalte Nettavisen/Ringerikes Blad historien om Daniel og familien, som kom til Ringerike kommune i 2018 som flyktninger.

Les saken her: Kommunen får millioner for å hjelpe funksjonshemmede Daniel – vil ikke gi ham tilpasses dusj og toalett

Daniel har cerebral parese, og familien kjemper for at tenåringen skal få grunnleggende tilpasninger for å fungere mer selvstendig hjemme.

Først to år etter at familien kom til Norge fikk kommunen montert en rullestolrampe i inngangspartiet til eneboligen. Fortsatt mangler et fungerende dusjtoalett og et stort nok dusjkabinett som Daniel kan bruke på egen hånd.

Kommunen ønsker ikke å ta kostnadene på 54.400 kroner på badet, og viser til at de ikke kan få tilskudd fra Husbanken på mer enn 40.000 kroner. Husbanken avviste imidlertid at en slik tilsynelatende rigid grense eksisterte da Nettavisen/Ringerikes Blad tok kontakt.

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norge Handikapforbund reagerer kraftig på historien til Daniel:

– Det er så forunderlig små beløp som kommunen her har hengt seg opp i. Jeg har vært ordfører tidligere og er smertelig klar over at kommunebudsjettene er stramme. Men dette er et lite grep som kan hindre at kommunen drar på seg større kostnader senere, sier Brandvik og fortsetter:

– Jeg sliter med å skjønne hvorfor de skal holde igjen på drøye 40.000 kroner. Jeg blir helt satt ut.

Ringerike kommune mener at arbeidet ville blitt dyrere enn drøye 40.000 kroner. Les deres svar lenger nede i artikkelen

– Fremstår helt urimelig

Brandvik er tidligere ordfører i Lindås kommune og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Hun mener Daniels situasjon bryter med FNs barnekonvensjon og konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Daniel har rett til å leve og delta i samfunnet på like vilkår som alle andre, og det skal ikke være en forskjellsbehandling mellom han og andre barn. Kommunen har et ansvar for at boligen han bor i er tilrettelagt slik at han kan fungere funksjonelt, sier hun.

Brandvik er enig i Ragnar Skaug i Handikappede Barns Foreldreforening, som påpeker at kampen om rettighetene kan være vel så slitsomt som selve problemet. Hun reagerer på at belastningen som kommunens manglende hjelp får for familien og Daniel.

– Det virker som at kommunen setter familien i en situasjon for oppgaver som vi som samfunn har blitt enig om at andre skal ta seg av. Situasjonen fremstår helt urimelig for meg, sier forbundslederen.

Daniels mor fikk tidligere denne måneden en telefon fra Ringerike kommune hvor hun ble spurt om et møte. Forespørselen kom som følge av kommunens dialog med Nettavisen/Ringerikes Blad, ifølge moren. Det overrasker ikke forbundsleder Brandvik.

– Dessverre ser vi dette i litt for mange tilfeller. Mange får løst sakene sine så snart mediene tar kontakt. Dette er et rettssikkerhetspoeng. Hva med alle de som ikke kommer i mediene eller tar kontakt med en journalist som forteller historien? Disse har akkurat samme rettssikkerhet som andre, og det bekymrer meg at det må artikler som dette til for å komme videre, sier hun.

– Føyer seg i rekken av saker

I 2019 ble det klart at kommunene skulle sendes på skolebenken for å lære mer om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nettopp historier som Daniels viser hvorfor det er nødvendig, mener Norges Handikapforbund-lederen.

– Det er jo ikke snakk om de store summene, og jeg blir litt oppgitt, altså. Og at det tok to år før han fikk en rullestolrampe i inngangspartiet? Hva slags tull er dette? Hvilken informasjon har denne familien fått om rettighetene sine? Det fremgår jo av saken at de ikke kjente til klagemulighetene de har, sier Brandvik.

Hun blir oppgitt når hun leser at Ringerike kommunes begrunnelse for at kommunen ikke kunne hjelpe Daniel.

– At kommunen skylder på en grense på 40.000 kroner, som er en grense som ikke eksisterer, er talende. Dette føyer seg i rekken av saker hvor vi ser at kommuner ikke har kompetanse om egne forpliktelser. Få har kunnskap om FN-konvensjonen, at den faktisk eksisterer og hvilke føringer den legger for tjenestene kommunen skal levere.

I mars stemte et knapt flertall i Stortinget ned å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov. Det var tredje gang Stortinget stemte ned forslaget. Med et nytt Storting og en ny regjering, forventer Brandvik at det kommer en endring.

Brandvik er imponert over måten familien til Daniel har tatt kampen mot kommunen for å få tilpasning hjemme, men understreker at det ikke burde vært nødvendig.

- Kommunene må være sitt ansvar bevisst. Dette er en flyktningfamilie som vi ikke kan forvente at har detaljkunnskap om hvordan velferdssystemet og forvaltningen fungerer. Det er ganske komplisert for oss som har vokst opp her også, sier forbundslederen og legger til:

– Vi forventer at Ringerike kommune utfører oppgaven sin når de endelig har invitert til dialog.

Kommunen mener badet ville blitt dyrere

Nettavisen/Ringerikes Blad har oversendt Brandviks uttalelser til Ringerike kommune for tilsvar. Kommunen har tidligere ikke ønsket å gi en detaljert redegjørelse for hvorfor ikke Daniel har fått sårt tiltrengte utbedringer på badet.

I en e-post mandag skriver kommunikasjonssjef Mats Øieren at kommunen mener at regningen ville blitt dyrere enn drøye 40.000 kroner. Han peker på at pristilbudet som familien selv har innhentet fra en av Norges største rørleggerkjeder ikke inkluderer en rekke fordyrende elementer. Dette inkluderer elektroarbeid og byggteknisk arbeid, pigging og branntetting av rørgjennomføring.

Øieren gjentar kommunens tidligere begrunnelse om at Husbanken ikke vil gi tilskudd inntil 40.000 kroner uten sikkerhet.

Denne påstanden avviste imidlertid Husbanken i den opprinnelige artikkelen om Daniels situasjon. Fagdirektør Are Martin Sauren uttalte at det ikke finnes noen absolutte statlige føringer for tilskudd.

Kommunikasjonssjef Øieren i Ringerike kommune sier at kommunen ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer i saken på grunn av taushetsplikten.

- På generelt grunnlag vil vi fremheve at alle saker til enhver tid vurderes individuelt i forhold til lovens krav om nødvendig og forsvarlige tjenester, herunder nødvendige hjelpemidler. Alle som har rett til koordinator vil bli tilbudt det. Det er opp til bruker og familien selv å ta imot tilbud fra kommunen, skriver Øieren.