*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser

Sandvika 20200821. Hadia Tajik under et møte i finanskomiteen på Stortinget i forbindelse med Tangen-saken.

ØKT FORMUESKATT: Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik (Ap) tror at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser. Foto: Ole Berg-rusten (NTB)

Når «forskning» virker for god til å være sann, er det lurt å være kritisk. Det er nemlig tull at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser!

Det begynte med en tabloid og forenklet fremstilling fra forskerne fra Frischsenteret, og ble så tatt imot med jubel på venstresiden: - Hovedresultatet fra denne analysen er at økt formueskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier, heter det i sammendraget.

Forskerne svarer: Stavrums mange sleivspark er en tabloid og forenklet fremstilling

Allerede der burde noen reagert på en åpenbart urimelig tolkning. Hadde det vært så enkelt, ville man hatt en mirakelkur for arbeidsledighet. Bare hev formueskatten, så kommer nye jobber i hopetall! Rart man ikke har tenkt på det i resten av verden ...

Men konklusjonen ble sendt ut via NTB, sitert i mange aviser (også Nettavisen) og står i en rekke papiraviser i dag.

Dagsavisen følger opp og spør Hadia Tajik om hva som er hennes reaksjon etter at en «ny rapport, bestilt av regjeringen, konkluderer med at økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser».

– At Høyre må føle seg rimelig avkledd nå, når en rapport de selv har bedt om konkluderer så tydelig som den gjør, svarer Arbeiderparti-politikeren.

Klikk på bildet for å forstørre. ØKT SKATT: Klipp fra Dagsavisen og Dagens Næringsliv viser oppfølgingen av rapporten.

ØKT SKATT: Klipp fra Dagsavisen og Dagens Næringsliv viser oppfølgingen av rapporten. Foto: Faksimile: Dagsavisen og Dagens Næringsliv

Dessverre er det ikke så enkelt, og det er ikke Hadia Tajik - men forskerne - så må bære hovedansvaret for misforståelsen. Rapporten er skrevet av to forskere fra Frischsenteret og to fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20160107. Seniorforsker ved Frischsenteret, Simen Markussen under NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum torsdag.

FOR ENKELT: Seniorforsker ved Frischsenteret, Simen Markussen, og tre andre forskere står bak rapporten. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB)

Den eneste jeg til nå har sett protestere, er SMB Norge-direktør Olaf Thommessen, som sier at rapporten i beste fall er virkelighetsfjern, og i verste fall et politisk innspill.

– Analysen tar ikke for seg virkeligheten for 90 prosent av bedriftseierne. Tallmaterialet deres fungerer ikke – at 50.000 kroner i økt formuesskatt skal føre til flere ansettelser stemmer ikke fordi det koster 500.000 kroner å ansette en ny person, sier Thommessen til Dagens Næringsliv.

Klikk på bildet for å forstørre. Olaf Thommessen, administrerende direktør i SMB Norge

HAR RETT: SMB Norge-direktør Olaf Thommessen har helt rett når han påpeker at det er virkelighetsfjernt å tro at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser. Foto: SMB Norge

Thommessen har helt rett, og årsaken er enkelt og greit at tolkningen av rapporten er noe helt annet enn det forskerne faktisk har funnet ut. En mer dekkende tittel ville være at du får flere arbeidsplasser hvis formueskatten blir null ved å investere i egen bedrift.

Her er rapporten: Sluttrapport fra utredningsoppdrag om formueskatt, norske bedrifter og eierskap.

Egentlig er det litt skremmende at en så oppsiktsvekkende tolkning glir inn i norsk politikk uten at noen ser ut til å ha lest rapporten. Det forskerne har gjort er å undersøke adferden til 40-50.000 eiere av små og mellomstore norske bedrifter.

Funnet er egentlig lite oppsiktsvekkende:

  • Hvis formueskatten økes på eiendeler de har utenfor bedriften - for eksempel penger i banken - så velger de å la pengene stå i bedriften, der det er lav formueskatt på grunn av verdsettelsesrabatter.
  • Unntaket er de cirka 8-12 prosent av eierne som ikke har penger til å betale formueskatt, og som må tappe bedriften for verdier for å betale formueskatt.

Med andre ord: Det er forskjellen i formueskatt mellom penger i banken og eiendelene i familiebedriften som gjør at pengene beholdes i bedriften.

Dersom man ønsker at disse familiene skal plassere mer av pengene sine i familiebedriften, så kan det oppnås på to måter: Enten ved å skru opp formueskatten på det de eier utenfor bedriften, eller ved å gjøre det enda mer gunstig å eie familiebedrifter ved sette ned formueskatten på slike eiendeler.

Det er altså fullstendig misvisende å hevde at økt formueskatt generelt gir flere arbeidsplasser.

Finleser man rapporten, så ser man at forskerne også forstår dette: - Høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften, ettersom dette kan bidra til å redusere formuesskatten.

Det er forøvrig lett å forstå med et eksempel. La oss tenke oss at familiebedriftseier Kari Nordmann har 100 millioner kroner i reell formue. Med en skattesats på 0,85 prosent må hun ut med nær 850.000 kroner i året i formueskatt hvis pengene står i banken.

Flytter hun pengene til familiebedriften Nordmann & co. , «forsvinner» mange av disse millionene fra beskastning fordi de verdsettes som maskiner og andre eiendeler i en unotert bedrift. Kari Nordmann flytter altså pengene sine dit formueskatten er lavest, naturlig nok.

Hvor mye hun sparer, varierer: Verdsettelsesrabatt ved fastsetting av formue

Forskerne finner at penger som investeres i familiebedrifter gir arbeidsplasser.

Men det er også en annen grunnleggende svikt i logikken, og det er hva eierne av disse familiebedriftene ville skapt av arbeidsplasser på pengene de har utenfor bedriften (forbruk, andre investeringer, oppstartsbedrifter, eierskap i børsnoterte selskaper etc.).

Men rapporten har også noen andre svakheter. Den utelukker alle børsnoterte selskaper og har ikke undersøkt eiere som har over 100 millioner kroner i formue. På NRK Politisk kvarter kom det også klart frem at det forskerne egentlig har funnet ut er hvordan bedriftseiere tilpasser seg forskjeller i formueskatten.

Klikk på bildet for å forstørre. UNNGÅR FORMUESKATT: Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret sa på NRKs Politisk kvarter at eierne flytter penger til bedriftene for å få mindre formueskatt.

UNNGÅR FORMUESKATT: Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret sa på NRKs Politisk kvarter at eierne flytter penger til bedriftene for å få mindre formueskatt. Foto: Skjermdump (NRK Politisk kvarter)

Forskerne tar klare forbehold i rapporten: - Vår analyse gir ikke informasjon om de samlede virkningene av formuesskatten på arbeidsmarkedet som helhet og kan heller ikke kaste direkte lys over mulige effekter på oppstart av nye bedrifter, heter det i rapporten.

Spikeren i kista for de som nå tror at debatten om å fjerne formueskatten er over, kommer i følgende varefaktaerklæring i rapporten: - Den kan dermed ikke si noe om hvordan større og mer fundamentale endringer ville lsått ut, f.eks. i form av en avvikling av formueskatten, skriver forskerne i rapporten.

Det er altså ikke økt formueskatt som gir arbeidsplasser. Det er heller ikke slik at forskerne kan si noe om effekten av å fjerne formueskatten.

Det poenget har gått mange hus forbi.

PS! Hva mener du? Er det logisk at høyere formueskatt gir flere arbeidsplasser? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.