Torsdag skrev Nettavisen at Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) vurderer strengere regulering av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV), mens Sosialistisk Venstreparti (SV) vil forby denne typen dagligvarer.

Merkenavn som «Coop», «Xtra», «Folkets» og «First Price» er eksempler på EMV.

– EMV er åpenbart problematisk på mange måter, sa Wilfred Nordlund (Sp).

– Det gir et salig samrøre av produsent, grossist og detaljist som ikke tjener forbrukerne, sier Torgeir Knag Fylkenes (SV).

SV og Sp foreslo på Stortinget i januar å utrede et forbud mot merkevarene, men forslaget ble stemt ned.

Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad tror forbrukerne ville merket et forbud mot EMV på lommeboken.

– Jeg mener det er helt feil medisin å fjerne en stor varegruppe hvis målet er større mangfold. Det vil kun føre til dårligere utvalg og ikke minst økte priser. Det virker som at målet til SV og Sp er at det skal være vanlige folks tur til å betale mer for maten i denne saken, sier Frp-politikeren.

Les mer: Hyller produktene som SV og Sp vil forby: – Politikerne får aldri slutt på det

Vil ha større utvalg

Bjørnstad sier han er enig i at det er viktig å se nærmere på maktbalansen i dagligvarebransjen. Derfor har Stortinget samlet bedt Konkurransetilsynet være ekstra oppmerksom på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt, minner Bjørnstad om.

– Vi er enig i at EMV ikke må presse ut andre aktører og hindre innovasjon, men det finnes andre tiltak enn forbud. For eksempel effektiv kontroll gjennom Konkurransetilsynet og det nye Dagligvaretilsynet, som skal håndheve lov om god handelsskikk hos dagligvarekjedene, sier Bjørnstad.

– Hvorfor blir matvarer dyrere med et forbud mot EMV, mener du?

– Ingenting tyder på at andre varer kommer til å bli billigere dersom vi fjerner EMV. Før EMV fantes det ikke så billige alternativer som i dag, og jeg frykter at vi må tilbake dit. Det har ikke noe å si for meg som tjener én million kroner i året på Stortinget som politiker, men for dem som teller på knappene vil dette være katastrofalt, sier Bjørnstad.

Frp-politikeren mener det er bra at det finnes EMV av ulik kvalitet og pris. Han mener målet bør være at det skal være et bredest mulig utvalg av både EMV og andre merkevarer slik at forbrukerne har mange ulike produkter å velge i. Da ville Bjørnstad heller prioritert endringer i det norske tollvernet enn å granske EMV.

– Nordmenn drar ikke kun til Sverige for å kjøpe kjøtt og ost på grunn av pris, men også på grunn av utvalg, sier han.

– Vi hører noen ganger om at aktører blir presset ut av butikkhyllene til fordel for kjedenes egne merkevarer - burde man regulert EMV slik at uavhengige merkevarer konkurrerer på like vilkår som varene som er eid av dagligvarekjedene selv?

– Jeg er usikker på hvor uavhengige aktører som Nortura, Gilde og Tine egentlig er. De utgjør en betydelig andel av markedet i dag, og det ingen mangel på varer fra Nortura i butikkhyllene.

Les mer: Dagligvaresuksess rives ut av hyllene: – Går nok tom i løpet av november

– Absurd debatt

Fra å kun utgjøre rundt fire prosent av vareutvalget i midten av 1990-årene, er én av tre varer i butikkene i dag kjedenes egne merkevarer (EMV). For varer som kjøttdeig, kjøttpålegg og kylling er EMV-andelen langt høyere.

Den norske EMV-andelen på 34 prosent er høyere enn i andre nordiske land, men lavere enn i land som for eksempel Spania og Sveits- hvor andelen nærmer seg 50 prosent.

Fatland-konsernets styreleder Svein Fatland sa til Nettavisen at staten ikke burde forsøke å regulere dagligvaremarkedet og EMV-andelen i Norge. Han får støtte av Frp-politiker Bjørnstad.

– Jeg synes det er veldig spesielt at politikere og partier på venstresiden mener de skal få bestemme hvilke varer vi skal få lov til å handle og ikke. Det er en absurd debatt, og jeg tror ikke du vil finne en tilsvarende diskusjon i noen andre land. Vi har langt større utfordringer i Norge enn dette, sier Bjørnstad.

Les mer: Rema 1000 og Kiwi med priskrig: Halverer prisen på førjuls-slager