Frps Morten Wold vil stoppe statsstøtte til Faktisk.no

VIL STANSE STATSSTØTTE: - Faktisk fortjener ikke statsstøtte, mener Morten Wold,stortingsrepresentant og mediepolitisk talsperson i FrP.

VIL STANSE STATSSTØTTE: - Faktisk fortjener ikke statsstøtte, mener Morten Wold,stortingsrepresentant og mediepolitisk talsperson i FrP. Foto: Privat

Avviser at Faktisk bør få pressestøtte.

15.03.19 09:13

Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no har søkt pressestøtte. Det bør de ikke få, synes Morten Wold, mediepolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.

Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no samarbeider med Facebook om å identifisere og merke innhold som Faktisk-redaksjonen anser som falsk eller uriktig. I dette arbeidet har nettstedet merket flere artikler fra blant andre Nettavisen og Dagens Næringsliv som uriktige.

Faktisk.nos virksomhet har vakt flere negative reaksjoner, fra blant andre nettstedet nettstedet Minerva, som først belyste praksisen kritisk, og Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum.

– Det prinsipielle i dette er hårreisende. Dette blir som om de skulle gått inn på Narvesen og revet med seg alle avisene. Det ville ingen akseptert, sier sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum.


Søker pressestøtte

Faktisk.no får fra før seks millioner kroner årlig fra sine eiere VG, NRK, TV 2, Dagbladet, Amedia (som eier Nettavisen, red, anm.) og Polaris Media. Nå har redaksjonen også søkt om pressestøtte.

- Vi har sendt et innspill angående mediemeldinga og anmodet om at faktisk.no kan komme inn under den fremtidige mediestøtteordningen. Her har vi foreslått seks millioner kroner årlig for Faktisk.no, sier redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg, til Nettavisen.Økonomi.

- Saken er fortsatt til behandling, men Faktisk.no vil få et svar innen forholdsvis kort tid. Departementet tar sikte på en avklaring før påske, sier Kjartan Sverdrup, kommunikasjonsrådgiver i Kulturdepartementet.

- Sensur er skremmende

Fremskrittspartiets mediepolitiske talsperson Morten Wold synes lite om å tildele pressestøtte til Faktisk.no.

- Faktisk opptrer i denne saken som om de har monopol på både sannheten, vett og forstand. Det er sjelden lurt, og det er et stort problem hvis Faktisk, som ønsker å fremstå som vakthund overfor norsk presse, bedriver denne formen for sensur. Kildekritikk er alltid viktig, men sensur eller «grålisting» er skremmende. Hvis Faktisk sensurerer aviser, går de utover sin påståtte rolle som en uavhengig faktasjekker, sier stortingsrepresentant og mediepolitisk talsperson i FrP, Morten Wold.

Wold går i rette med Faktisk.nos mandat på denne måten:

- Denne saken gjør det enda tydeligere for meg at Faktisk ikke bør få en krone i statsstøtte, men heller konsentrere seg om å være det de påstår at de er; uavhengige faktasjekkere. Eierne av Faktisk er kapitalsterke mediebedrifter, som bør sette sin ære i at deres faktasjekkbaby ikke driver sensur av nyheter som er publisert i tråd med redaktørplakaten, sier Wold, selv tidligere journalist og kommunikasjonsrådgiver.

Faktasjekket leserbrev

Det har vakt oppsikt blant annet at Faktisk.no har faktasjekket et leserbrev. Et leserbrev med tittelen «Menneskeskapt global oppvarming - inkompetanse eller bedrageri?» er blitt ansett for falskt av faktisk.no.

En annen sak merket av Faktisk.no dreide seg om en melding fra nyhetsbyrået NTB om lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. I Nettavisen ble tittelen «Fra nå jobber kvinner «gratis» resten av året". NTB-meldingen var basert på en uttalelse fra SV, om at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner tilsvarer at kvinner hadde jobbet gratis de siste månedene av året.


- Nei, vi sensurerer ikke

Ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.no reagerer slik på uttalelsene fra Morten Wold i Fremskrittspartiet:

– Det ville vært sensur hvis vi kunne gå inn og slette innlegg på Facebook. Det kan vi ikke. Leserne får et tilbud om å se tilleggsinformasjon fra oss, men står fortsatt fritt til å dele innlegget om de ønsker. Det er noe helt annet enn sensur, sier Egeberg.

Egeberg avviser også at Faktisk.no påvirker spredningen av sakene:

- I den grad spredning reduseres som resultat av våre faktasjekker, er det Facebook som gjør dette, ikke vi. Tall på dette må sjekkes med Facebook.

IKKE ENIG: – Det ville vært sensur hvis vi kunne gå inn og slette innlegg på Facebook. Det kan vi ikke, sier Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. Foto: Torstein Bøe (NTB scanpix)

Tilbakevirkende kraft

Han vektlegger at faktasjekking har tilbakevirkende kraft fordi sjekken gjerne gjøres en eller flere dager etter at innholdet har hatt sin spredningstopp på Facebook, og at Facebooks spredning avgjøres også av helt andre faktorer enn faktasjekk.

- De står fritt til å prioritere innhold ned uten at det er sensur. I de vurderingene har Facebook valgt å legge en viss vekt på våre faktasjekker og artikler, men vi har ingen kjennskap til at dette har hatt noen dramatisk effekt.

Egeberg hevder at Nettavisens dekning av saken er misvisende og at det kan prege Wolds oppfatning av Faktisk.no.

- Faktasjekkene våre dukker opp som et tilbud om tilleggsinformasjon til brukerne. Dersom synligheten til enkelte innlegg reduseres i nyhetsstrømmen til brukerne, er det fordi overskriften eller hovedpåstanden ikke stemmer og er faktasjekket til helt feil. Av de 52 lenkene vi til nå har markert som «usanne» i verktøyet, går 27 lenker på direkte scam/svindel, sier Egeberg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Fremskrittspartiet

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag