Det meste har gått galt for Oslos vannforsyning det siste året, og mandag så kommunen seg nødt til å sende ut SMS til innbyggerne der de innstendig ber folk om å bruke mindre vann.

Dusje kortere. Ikke vanne plenen. Ikke la vannet renne når du pusser tenner.

Lag på lag med problemer

Det er ikke bare én årsak til problemene. Noe er langt utenfor menneskelig kontroll. Noe er dårlig timing. Andre ting handler om mange år med forsømming.

Problem 1: Har verken snødd eller regnet

90 prosent av hovedstadens innbyggere får vann fra Maridalsvannet, som får tilsig fra store deler av Nordmarka.

Problemet er at det har vært en uvanlig snøfattig vinter på Østlandet, og det har blitt fulgt opp med en så langt ekstremt tørr vår. Det gjør at en allerede lav vannstand ikke har fått påfyll fra smeltevann og regn.

- Både mars og april har vært tørre på Østlandet og Sørlandet. Flere stasjoner med mer enn 100 års drift, blant annet Ås, Halden og Maridalsoset har aldri registrert mindre nedbør for disse to månedene samlet enn i år, meldte Meteorologisk institutt.

Problem 2: Magasinet ble tappet ned

I mars 2021 startet Vann- og avløpsetaten å tappe ned innsjøene Gjerdingen og Store Daltjuven, som er en del av den normale magasinkapasiteten for tilsig til Maridalsvannet.

Årsaken var at de måtte rehabilitere dammen fordi det ikke tilfredsstilte sikkerhetskrav fra NVE.

Dermed var 15 prosent av den totale kapasiteten borte allerede før denne vinteren. Å fylle opp igjen er ventet å ta halvannet år.

Problem 3: Det finnes ingen backup

Det at hele 90 prosent av hovedstaden er avhengig av vann fra Maridalsvannet, har vært en kjent verkebyll i mange år.

Sommeren 2021 satte Mattilsynet ned foten og truet med gigantbøter til Oslo kommune om de ikke fant en backup-løsning. Dette førte til hastverksarbeid med å sette i gang en reservevannforsyning med vann østfra fra Holsfjorden. Etterspillene ble blant annet at ansvarlig byråd ble felt av mistillitsforslag.

Prosjektet har blitt mange milliarder dyrere enn planlagt, og er ventet å stå klart 1. januar 2028.

Det finnes riktignok noen nød-nødløsninger:

- Vi kan ta i bruk vannkilder som i dag kun er i beredskap. Det gjelder Langlia mellom Krokskogen og Nordmarka, og Alnsjøen i Lillomarka. De som vil få vann herfra må koke vannet før det tas i bruk, sier seksjonsleder Frode Hult i Vann- og avløpsetaten.

- I tillegg kan Nøklevann tas i bruk. Dette er en perle av et vann som siden 1983 har vært frigitt til friluftsformål. Hvis Nøklevann tas inn midlertidig som drikkevannskilde blir det forbudt å bade, padle og fiske her. Ikke blir det lov til å slå seg ned nærmere enn 50 meter fra vannet heller – verken til grilling, telting, i hengekøye eller noe annet opphold.

Problem 4: De må holde liv i en elv som renner rett i havet

Maridalsvannet er ikke bare Oslos drikkevannskilde, men det er også utspringet til Akerselva som renner ut i Bjørvika.

Normalt renner det på denne tiden 1500 liter i sekundet ned i elva, men dette er nå strupet inn til 1000 liter. Dette kan reduseres.

- Hvorfor strupes ikke vannføringen i Akerselva betydelig allerede nå? Å sende 1000 liter vann i sekundet ut i havet når man frykter vannrasjonering virker litt korttenkt?

- Vi har strupet vannføringen i Akerselva fra 1500 l/s til 1000 l/s for lenge siden. Ved senere tiltaksnivåer senker vi den ytterligere trinnvis til 750 og 500 l/s. Da går det veldig lite i elva, og en del av det biologiske livet blir under press. Vi plikter å sørge for nok vann, men også ta vare på livet i Akerselva, sier Hult.

- Dersom NVE gir oss tillatelse, så kan vi også senke vannføringen i Akerselva helt ned til 250 l/s, noe vi gjorde i 1996. Det er veldig lite, men så er det få ting, om noe, som trumfer byens behov for rent vann i kranene. Vi håper ikke vi kommer dit. Det vi ønsker oss er godt med regn over tid innover i marka, slik at vi kan magasinere dette i vannene ved hjelp av dammene. Vi kan si at vi setter «vann i banken». Styrtregn i Maridalsvann hjelper ikke.

Problem 5: Nesten halvparten av vannet lekker ut av dårlige rør

Det virkelig store problemet er derimot at Oslos vannforsyning er gammel og i til dels ekstremt dårlig forfatning. Fire av ti liter som sendes inn i systemet forsvinner før det kommer frem til forbrukerne.

- Vi har et vanntap på nesten 40 prosent, men i dette regnestykket ligger mer enn lekkasjer på offentlig ledningsnett. Det er i tillegg lekkasjer på det private ledningsnett til hver abonnent, det vi kaller stikkledningsnettet. Og det er illegalt forbruk hvor ulike aktører kan koble seg på vannledningsnettet og tappe vann som verken registreres eller betales for.

- Vi har et langsiktig mål om å komme ned i 20 prosent lekkasjer innen 2030 og arbeider iherdig med lekkasjesøk og bygging av nye målesoner. Bemanning er økt i arbeidet og ny teknologi er tatt i bruk. Vi rehabiliterer over 1 prosent av ledningsnettet årlig, noe som er langt over landsgjennomsnittet. Men Oslo har et langt vannledningsnett som ligger i stor grad under gater og veier. Lengden er 1550 km og tilsvarer en avstand fra Oslo til Alpene, så det tar tid i fornye. Vi arbeider målrettet med å ta det verste først, sier Hult.

- Bruk badebalje i stedet for badekar til barn

- Hvilke konkrete tiltak mener dere at Oslo-folk i dag bør ta for å spare vann? Er det greit for barn å ta et bad hver kveld?

Beskjeden fra Hult er klar:

  • Dusje litt kortere
  • Slå av rennende vann ved tannpuss
  • Kjøre kun fulle vaskemaskiner og oppvaskmaskiner
  • Bruke den lille knappen ved toalettbesøk.
  • Og for de som har gressplen – ikke vann plenen, den klarer seg uansett og en vannspreder bruker mye vann.

- Det handler i det hele tatt å prioritere slik at vi har vann til de viktigste tingene i våre liv, sier han.

- Vedrørende bad av barn, så hadde det vært fint om man klarte seg med hånddusjen, eller i det minste brukte så lite vann som mulig med bruk av badebalje istedenfor badekar som rommer mye vann, avslutter han.

Raymond Johansen: Folk har ikke skjønt alvoret

Overfor Avisa Oslo uttrykker byrådsleder Raymond Johansen seg i kraftige ordelag:

– Vi er vant til å bruke mye vann. Når vi leser om at folk reduserer fra å stå i dusjen fra 30 minutter til 20 minutter, så tror jeg ikke akkurat vi er der vi skal være. Så vi har en jobb å gjøre med å få opp bevisstheten rundt at dette med vann, som vi alltid har kunnet bruke med overflod, nå i en periode er en vare vi må være forsiktig med, sier Johansen.

– Så det er ikke sånn at du tror innbyggerne har skjønt alvoret?

– Langt derifra, langt derifra. Deg og meg inkludert. Det er ikke noe vi går og tenker på når vi våkner. Dette er jo ting vi ikke er vant til å gjøre. Men hvis det fortsetter nå med perioder med lite nedbør, så er faktisk situasjonen ganske alvorlig.