Gå til sidens hovedinnhold

Frykter at statens korona-tiltak er så god at butikker nøler med å åpne opp: - Uheldig

Regjeringen ser på hvordan ordningene kan endres eller fjernes.

Norge er sakte, men sikkert i ferd med å åpne opp igjen etter de dramatiske tiltakene som ble innført i mars.

Som følge av «de sterkeste tiltakene vi har hatt i fredstid» stengte bedrifter ned i hopetall. Stortinget vedtok derfor på løpende bånd kompenserende tiltak, der de mest omfattende var den såkalte kontantstøtten for faste utgifter, samt at de gjorde det nærmest gratis for bedrifter å permittere ansatte.

Les også: Stengte for å pusse opp: Fikk en halv million i koronastøtte

Negative sider av gode støtteordninger

Tiltakene gjorde at landet har unngått en historisk konkursbølge, men tiltakene har også noen negative sider.

Det har blant annet blitt hevdet at permitteringsreglene har gjort det så billig og lett å permittere ansatte, at mange bedrifter som egentlig ikke hadde behov for å permittere likevel har gjort det.

- Det at det har blitt så lett for bedriftene å permittere, har vel ført til at man kanskje har permittert mer enn man burde. I noen virksomheter så ville de hatt noe å bruke arbeidskraften på, men de hadde behov for å få ned kostnadene og så har man permittert i stedet for å holde på arbeidskraften, sa professor Steinar Holden, som ledet regjeringens ekspertutvalg på økonomiske konsekvenser av koronakrisen, på en paneldebatt ifølge E24.

Mange bedrifter valgte raskt å trekke tilbake permitteringer, og Nettavisen har også fått tilbakemeldinger om bedrifter som har valgt å permittere fremfor å tilby hjemmekontor fordi en har fryktet redusert produktivitet.

Les også: Enighet om krisepakke på 50 milliarder - ikke forbud mot utbytte

Økonomisk støtte kan gi stengte butikker i lengre tid

Men nå som Norge er i ferd med å åpne opp igjen, er det tegn til at de økonomiske tiltakene også fører til at bedrifter vegrer seg for å åpne opp igjen.

På norske handlesentre og handlegater er det nå åpne og stengte butikker om hverandre, mens kundene strømmer tilbake. Enkelte kjeder velger også å bare åpne noen av sine filialer, og henge opp skilt hvor kundene anbefales å reise til nærmeste andre åpne butikk.

Ved å holde stengt dekker staten alle lønnsutgifter og 80 prosent av kostnadene. Ved å åpne igjen, overtar bedriftene mesteparten av disse utgiftene igjen. Om man er usikker på om kundegrunnlaget er tilbake, kan det være økonomisk tryggere å holde stengt, enn å åpne igjen.

Dette er en problemstilling regjeringen nå jobber med:

- Vi er klar over at kombinasjonen av permitteringsreglene og kompensasjon for faste kostnader kan føre til at enkelte bedrifter nøler med å gjenoppta driften. Det er uheldig. Kompensasjonsordningen ble utviklet i ekspressfart og må ses i lys av at den er et akutt og midlertidig krisetiltak, som er ment å redde bedrifter gjennom en vanskelig situasjon, sier statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet til Nettavisen.

- Etter hvert som situasjonen normaliseres, vil ikke denne typen ordning lenger være hensiktsmessig. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere de økonomiske tiltakene som er innført så langt og mulige tiltak videre for å stimulere til vekst og omstilling, og spesielt hvordan incentiver skal forbedres. Vi vil komme tilbake til nye tiltak for næringslivet på et senere tidspunkt, sier Olrud Moen.

Ekspertgruppen fikk i slutten av april utvidet mandat til å se på hvordan tiltakene kan fases ut, og hvordan eventuelle nye tiltak kan føre til vekst.

Les også: Arbeidsledigheten skyter i været: Ny milliardpakke

Virke: Behov for ordningen en stund til

Handelsnæringens interesseorganisasjon Virke tror at det forsatt er behov for statens støtteordninger.

- Bedriftene vil nok helst åpne igjen, dersom de har grunnlag for det. Fortsatt er det mange som opplever stort omsetningsbortfall fordi kundene uteblir på grunn av restriksjoner fra myndighetene, smittefare og usikkerhet. Våre medlemmer ønsker nå aller helst å åpne fullt ut, men vi ser at det vil være behov for kompensasjonsordningen for å dekke faste, uunngåelige kostnader en stund til, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, til Nettavisen.

Det er til dels store forskjeller mellom bransjer. Noen bransjer har fortsatt forbud mot drift, noen kan drive med restriksjoner og noen er i liten grad påvirket av omsetningssvikt.

- Bør ordningen eventuelt i større grad skille mellom bransjer?

- Vi har spilt inn justeringer til kompensasjonsmodellen, blant annet at den må inkludere lønnskostnader, at egenandelen slår urettferdig ut, at ordningen må ivareta bedrifter med sesongbaserte inntekter og for eksempel faghandelsbedrifter som har hoveddelen av sine utgifter før mars i forbindelse med store innkjøp. Virke har dessuten foreslått kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter. Det er mange i kultur og frivillighet som også må ha kompensasjon for å få dekket uunngåelige utgifter i en periode hvor de er helt eller delvis stengt. Endringer må komme nå i mai, sier han.

Les også: Innvandrere utgjør stadig større andel av smittede i Norge: - Ikke tilfeldig

Kommentarer til denne saken