Gå til sidens hovedinnhold

Frykter du en innvandrer som svigersønn? Da er du nesten alene.

Stadig færre er skeptisk til en innvandrer som svigersønn eller nabo.

Knapt noe tema vekker større engasjement i den offentlige debatten enn innvandring, og legger man på ordet muslim, er det som å kaste en håndgranat inn i kommentarfeltene på Facebook.

Men nå kommer nye tall som viser at folk flest tar dette med stor ro. For atten år siden svarte 40 prosent at det ville vært ubehagelig å få en innvandrer som svigesønn, mens nå kryper tallet ned mot 10 prosent.

Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn at folk flest har lave skuldre og tar den problemstillingen med et stort gjesp!

Norge har en innvandrerbefolkning - altså innvandrere og deres barn - som nærmer seg en million mennesker.

I dette tallet er alt fra en svensk butikkmedarbeider, til en polsk håndverker, en pakistansk arbeidsinnvandrer som har vært her i snart 50 år og en flyktning fra Somalia.

Statistisk sentralbyrå skjærer alle over en kam, og spør hvert eneste år om nordmenns holdninger til innvandrere generelt. Det allmenne bildet er at nordmenn flest blir mer positive til innvandrere over tid. Blant annet er 78 prosent helt eller delvis enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.

Men den positive eller nøytrale holdningen betyr ikke at nordmenn ønsker seg en mer liberal innvandringspolitikk. Det er stor oppslutning om å beholde den like restriktiv som i dag. En av fem vil gjøre den strengere, mens en av fem vil slippe litt opp. Samlet er det altså et klart flertall som ikke vil gjøre det lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, viser undersøkelsen.

Den stadig mer positive holdningen til innvandrere kommer samtidig som stadig flere har med innvandrere å gjøre i hverdagen, normalt som kolleger eller venner og naboer.

Dette er også konklusjonen til Statistisk sentralbyrå: - Samtidig med at holdningene blir mer positive, ser vi at det blir mer utstrakt kontakt med innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive erfaringer med dette, skriver SSBs forskere Frøydis Strøm og Christian Sørlien Molstad i oppsummeringen.

Men kan man stole på disse tallene?

Undersøkelsen er gjennomført på telefon med et landsdekkende utvalg på 2.000 personer. Et minus er at frafallsprosenten er 41,2 prosent - det er altså mange som enten ikke har anledning eller ikke ønsker å svare på spørsmål fra intervjueren. En teori kan være at det spesielt gjelder de innvandringskritiske, fordi det synspunktet er mindre legitimt og tilhører mindretallet.

Forskerne har forsøkt å bøte på frafallet ved å veie resultatene for kjønn, alder og utdanning, men det er ingen vanntett løsning. Det kan altså tenkes at de innvandringskritiske lar være å svare, men frafallet i år er mindre enn tidligere år.

En annen innvending er at den polariserte debatten ofte dreier seg om en spesiell type innvandrere, og ikke innvandrere generelt. Undersøkelsen måler ikke forskjell i syn på en svensk arbeidsinnvandrer og mer fjernkulturelle grupper.

Les mer: Holdninger til innvandrere og innvandring 2020

Dessuten betyr ikke en mer positiv holdning at det ikke finnes utstrakt skepsis. Blant annet er 1/3 helt eller delvis enig i at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene (denne mistanken er mest utbredt blant de eldre og folk med lavere utdannelse).

Og 20 prosent av befolkningen har ingen kontakt med noen innvandrere. Dette gjelder spesielt folk over 67 år, der 45 prosent ikke har kontakt med noen innvandrere.

Innvandrerskepsisen er større desto lengre på landet du drar.

Et hovedinntrykk er at synet på innvandrere følger den sentrum/periferi-skillelinjen som Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum trekker opp.

  • Er du yngre med høyere utdanning og bor i by, er du stort sett positiv.
  • Er du eldre, med lav utdannelse og bor i distriktet, er du negativ.
  • Den første gruppen har egne (positive) erfaringer - den andre har mindre egne erfaringer, men er mer negative likevel.

Ser vi på partibakgrunn er SVs og MDGs velgere overbeviste om at innvandrer gjør en nyttig innsats, mens et stort flertall av Frps velgere mener at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger.

Senterpartiets velgere har minst personlig erfaring med innvandrere.

Oppsummert er ung alder, høyere utdanning og egen kontakt med på å gi et mer positivt syn på innvandrere. Og - ikke unaturlig - så er innvandrerne selv stort sett mer positive til andre innvandrere enn nordmenn flest.

Konklusjonen må være at innvandring stort sett går seg til over tid, hvis man ser generelt på det. Men alt er ikke rosenrødt. Andre undersøkelser viser mye mer negative holdninger til spesielle grupper av innvandrere og andre minoriteter.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) kartla i 2017 holdninger til jøder og muslimer i Norge. Selv om det fortsatt finnes negative holdninger til jøder, så er det mer utbredt mot muslimer: - Resultatene viser at negative stereotypier om muslimer er utbredt i det norske samfunnet. Samlet sett viser 34,1 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer, er konklusjonen.

Mellom 30 og 40 prosent mener at muslimer ikke vil integreres, at de utgjør en trussel mot norsk kultur og at de ønsker å ta over Europa. Så skal det legges til at selv om tallene er mer negative til disse gruppene, så var det verre før, også i HL-senterets undersøkelser.

- For både antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger gjelder at forekomsten er høyere blant menn enn blant kvinner, blant eldre enn blant yngre, og blant personer med lav utdanning enn blant personer med høy, heter det.

PS! Hva mener du er årsaken til at nordmenn flest er mer positive til innvandrere? Er det fordi vi er mer vant til innvandring, eller er det slik at de mest negative ikke tør eller vil svare på meningsmålinger? Skriv din mening som et leserbrev!

Kommentarer til denne saken