Geir Grindland i Inkassopartner har advart mot inkassoutviklingen tidligere. Han er overbevist om at vi vil se en høyere inkassogjeld og mye høyere konkurstall fremover.
Og en viktig årsak til det, er faren for rentehevinger. Det ligger an til renteøkninger på 1,5 prosentpoeng de nærmeste to årene, og det får Grindland til å slå rentealarm.
- Ja, jeg frykter inkassosmell og konkurssmell uten sidestykke hvis det blir rentehopp som bankene ber oss være forberedt på. Det er mange bedrifter som kun lever på kompensasjonsordninger og per dag ikke har noen inntekter. Det sier seg selv at dette er katastrofe.
Les også: Mener bompengekrav skaper tusenvis av gjeldsslaver: – Moralsk forkastelig
Aldri sett liknende
- Jeg har holdt på med inkasso i 25 år og aldri sett liknende, sier Grindland til Nettavisen Økonomi. Han sier bedrifter ligger med brukken rygg, og mange privatpersoner lever på kanten.
- Slik det er blitt nå, må den yngre garde ha hjelp hjemmefra til å kjøpe en bolig i Oslo til rundt 4 millioner. De trenger hjelp til å dekke egenkapitalen på 500.000-700 000 kroner i boligmarkedet
- Reiselivsbedrifter og mange butikker i varehandelen sliter, så mange har bedt om en utsettelse på skatter og avgifter. Her må selskapene ut med 8 prosent i forsinkelsesrente. Skulle vi få en renteøkning i tillegg, blir det krise.
Sjekket ut
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet er ikke like pessimistisk og viser til boliglånsforskriften.
- Renteøkninger kan nok bidra til å dempe låneiveren noe. Men de som nettopp har tatt opp lån, skal være sjekket ut mot å tåle en renteøkning på inntil 5 prosentpoeng, påpeker Jensen.
- Hvor mange tror du tåler dét?
- Det er jo den vurderingen banken skal ha gjort. Kravet ligger der i boliglånsforskriften, som har eksistert i lang tid. En renteoppgang kan bidra til at økonomien velter, men vi får håpe de som har kjøpt bolig, har fått en solid gjennomgang av økonomien.
Les også: Handelsbanken tror vaksinekaos kan slå ut i boliglånsrenten din
Voldsomt skummel
Grindland betegner tiden vi er inne i som «voldsom skummel», med mange permitterte i serviceyrker som reiselivsbransjen og restaurantbransjen. I tillegg rammes underleverandørene.
Det samlede inkassovolumet har likevel de seneste månedene ligget stabilt på rundt 58 milliarder kroner
- Men vi kan fort se 62-63 milliarder i løpet av året og mange tusen nye mennesker med inkassosaker, advarer Grindland.
Forutsetter utleie
- Tror du det er mye dårlig kredittgivning?
- Ja, mange har eksempelvis kjøpt hytte med forbehold om utleie. Kredittvurderingen til bankene er basert på fremleie av hyttene, og det viser hvor lite disse låntakerne egentlig tåler.
Jorge Jensen sier at tradisjonelt har forbrukerne betjent boliglånene.
- Disse låntakerne er blitt kredittvurdert, så det er ikke disse som slite mest. De som derimot sliter mest, er de som ikke engang er kvalifisert for å få boliglån, sier fagdirektøren.
Skarpere
Jensen påpeker også at reglene for å gi lån er blitt mye tydeligere og skarpere.
- Det er spennende med den nye finansavtaleloven som kommer til sommeren, der bankene i enda større grad kan bli stilt til ansvar.
- Bankene kan risikere en lemping i kravene de har mot lånekundene hvis de ikke har gjort godt nok kredittarbeid. Bestemmelsene i den nye loven er gjort enda skarpere enn tidligere, sier han.
Les også: Inkassoselskap med klekkelig bonus til alle ansatte
Gaver med forbrukslån
Men Grindland frykter at vi kan få en inkassoboom som skyter i taket. Et påfallende trekk er at misligholdet og inkassosakene blant de over 60 øker mest.
- De betale dyre gaver til barnebarna med forbrukslån, trekker han frem som en mulig årsak.
- Tror du noen tar opp nye lån for å dekke inn på boliglånet?
- Det er interessant, det forundrer meg ikke om noen betaler på gamle lån med nye lån når vi ser den usikrede gjelden. De begynte kanskje med forsiktig gjeld for å være med på det naboene har, og så ender de opp med kredittgjeld for å holde seg flytende.
På spørsmål om Forbrukerrådet frykter inkassoutviklingen som følge av etterslepet i koronaøkonomien, svarer Jensen:
- Ja, det er rimelig å anta. De som hadde det tøft før koronakrisen satte inn, har fått det enda tøffere nå. Det er nok en grei oppfatning å ha at dette har gått ut over økonomien.
- Men det er et paradoks at i de øvrige husholdningene har soliditeten gått opp. I disse husholdningene spares det mer på konti og i fond, de har ikke kunnet ta de store feriene, og de har utsatt feiringer som bryllup osv.
Sliter med strømmen
Inkassopartner har 4000-5000 saker til behandling. Sakene med usikret gjeld sendes videre til namsmannen.
- Er det noen fellesnevnere for de sakene dere har?
- Strømregningene peker seg veldig ut, det samme gjør telefonregninger og netthandel. Folk har sittet hjemme og bestilt varer, som en bukse til tusen kroner. De har fått en faktura fra Posten via Klarna, der de har kunnet velge å betale varene senere. Nå kan de ikke gjøre opp for seg, sier Grindland.
- Koronapandemien har forsterket de økonomiske forskjellene. Med alle permitteringene i et usikkert arbeidsmarked vil det være et etterslep av folk dårlig med råd. Når alle forsøk på imøtekommenhet og nedbetalingsordninger er brukt opp, går sakene til inkasso, supplerer Jensen.
Få jobber til de unge
Han sier Forbrukerrådet ikke har gjort egne undersøkelser. Men han fremhever at mange unge har mistet veldig mye av sitt arbeidsmarked, som deltidsmarkedet og serviceyrker.
Et positivt trekk er at etter at gjeldsregistret ble innført sommeren 2019, har nivået på usikret gjeld aldri vært lavere. Nordmenns samlede forbruksgjeld falt i februar med 1,5 milliarder kroner og var da på rekordlave 153,8 milliarder.
Fra det første koronatilfellet ble oppdaget i Norge i februar i fjor, er den usikrede gjelden blitt redusert med 20 milliarder. Men, gjelden er økt med et par milliarder i begynnelsen av mars. Det er et brudd i den langvarige trenden.
Les også: Varsler tsunami med inkassosaker: Nye kutt i gebyrer
Pekepinn
- Pilene har hele tiden pekt nedover, men nå peker de oppover. Det kan være en pekepinn om at nordmenn har brukt kredittkortene i en julehandel som har løpt løpsk, tror Grindland.
- Ja, det har vært en systematisk nedgang og viser hvor mye av kreditten som er forbruksdrevet. Når vi ikke kan bruke så mye penger på det vi vil, går låneopptaket ned. Det bidrar til en bedring i husholdningenes økonomi, og jeg håper Gjeldsregisteret har gjort dette markedet mer edruelig, sier Jensen.
Daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret sier til Nettavisen at det ikke er uvanlig at gjelden tar seg noe opp i måneden før de typiske lønningsdagene 15. og 20 i hver måned. Han vil ikke konkludere før marstallene er klare.
Usikkert og tidkrevende
Men Årrestad skrev etter februartallene at med en usikker smittesituasjon og tidkrevende vaksinasjonsprogram, er det lite som tyder på at trenden med nedgang vil snu den nærmeste tiden.
Når sommeren nærmer seg, vil vaksinedekningen og omfang av tiltak som begrenser normale sosiale aktiviteter som reising og shopping, være viktige faktorer som avgjør om nordmenn igjen øker forbruket, og eventuelt med lånefinansiering.