Storebrand har med hjelp fra Pollstat sett på nordmenns økonomi etter at koronapandemien har herjet Norge og resten av verden siden mars 2020.

Den ferske undersøkelsen viser at en av ti nordmenn har fått dårligere økonomi etter at korona traff oss. På toppen av det hele kommer strømkrisen og en rekke andre økende utgifter.

- I tillegg opplever over nesten en av fire nordmenn at januar er en trang måned. Over 600.000 nordmenn er nå bekymret for økonomien. Resultatet er at mange må starte året med å se hvor de kan stramme inn for å holde hodet over vannet.

- Samtidig har nordmenn i snitt 5,5 månedslønner tilgjengelig for å dekke uforutsette utgifter. Uansett situasjon er det mye å tjene på å starte året med en god plan, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Nettavisen Økonomi.

Les også: Må ta drastiske grep i økonomien: - Det bekymrer meg veldig

Store forskjeller

Koronapandemien har ført til store forskjeller i den økonomiske situasjonen til nordmenn. De som har det romslig økonomisk og har spart penger som følge av avlyste julearrangement etc, har ifølge Tvetenstrand spart seg opp penger til å håndtere utgiftene helt fint.

- Men de som opplever en tom konto mot slutten av hver måned og kanskje har strukket strikken litt ekstra i forbindelse med jul, kan få det ekstra tøft i januar.

- Dessverre vil også de neste vintermånedene blir ekstra tøffe, med høye strømregninger, høye drivstoffkostnader og økte boliglånsrenter. I tillegg må vi regne med dyrere mat fremover, advarer Tvetenstrand.

Hun sier det blir spennende å følge med på hvordan de ulike matvarekjedene vil reagere på de økte kostnadene. Konkurransen mellom matvarekjedene kan dempe noe av den fryktede prisøkningen.

Les også: Nå øker prisene mer enn lønningene

Mindre uteliv

Ifølge undersøkelsen svarer seks av ti at de vil prioritere å redusere det daglige forbruket for å kutte ned på utgiftene. Bortimot halvparten skal bruke mindre på uteliv og å spise ute, mens nesten 40 prosent av oss planlegger å reise mindre.

Bare 15 prosent vil kjøre mindre bil for å spare penger, og enda færre kommer til å redusere sparing i aksjemarkedet eller nedbetaling av gjeld.

- Prioriterer folk flest riktig når de skal kutte utgiftene?

- Jeg opplever at de fleste er veldig fornuftige. Undersøkelsen viser at det daglige forbruket er det første nordmenn kutter i når det skorter på penger. Videre reduserer de fornøyelser som å spise ute og å reise.

Kaster mye mat

Forbrukerøkonomen mener det viktigste vi kan kutte, er de småbeløpene som forsvinner ut av kontoen hver måned og som egentlig er unødvendig å bruke penger på.

- Til sammen blir dette ofte store beløp. I tillegg mener jeg vi må bli flinkere til å spise opp all maten vi kjøper. Vi kaster i snitt hver åttende bærepose, og det er penger rett i søpla, sier Tvetenstrand.

Maten vi hiver, utgjør rundt 1500 kroner i måneden for en gjennomsnittsfamilie på fire personer. Dette er penger som kunne vært brukt på regninger eller sparing. Kleskjøp er også et stort pengesluk hvor nordmenn har et forbedringspotensial.

- I gjennomsnitt har vi 359 plagg i skapet. Mer enn en av fem av disse plaggene brukes sjelden eller aldri. Mer bevisst pengebruk er ikke bare fornuftig for økonomien, men det fører også til en mer bærekraftig livsstil hvor vi ikke kjøper mer enn vi trenger.

Stavrum: Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk

Flere renteøkninger

- Hva tror du blir tøffest for økonomien fremover?

- Strømmen er nok den enkeltregningen som slår hardest, men også renteøkningene for de som har store lån. De fleste har allerede merket den første renteøkningen, og nå kommer den andre i februar. Når så det meste blir litt dyrere, gjør det totalen tung å bære for de som allerede har en stram økonomi.

Forbrukerøkonomen sier nordmenn har vært godt vant med lave strømpriser. Sammenliknet med andre land bruker vi mye strøm. Men de høye strømprisene har også tvunget frem en debatt som er positiv for våre strømvaner.

- Samtidig er vi avhengig av å bruke en del strøm. Spesielt i vintermånedene er det mer begrenset hvor mye vi kan redusere forbruket, når vi må varme opp ekstra på grunn av det kalde været.

Les også: Frykter gjeldssmell uten sidestykke: – Det sier seg selv at dette er katastrofe

Dyr Black Friday

Men det kan bli en baksmell for de som handlet «på krita» før jul når gjelden skal gjøres opp. Tvetenstrand sier at ifølge Gjeldsregisteret gikk kredittkortbruken opp i november som følge av Black Friday. Det er en kjøpefest som har begynt å strekke seg utover hele måneden.

- I løpet av desember har beløpet gått ned. Det kan tyde på at mange har vært flinke til å betale tilbake det de brukte på kredittkortet i november. Jeg håper denne trenden fortsetter også når samfunnet åpner, selv om det ikke viste seg i sommer og i høst.

- Frykter du en inkassosmell utover vinteren?

- Det er klart det bekymrer meg, når det stadig kommer nedstengninger og mange blir permittert. Undersøkelsen vår viser at en av ti nordmenn har fått dårligere økonomi som følge av pandemien, og i tillegg er det mange som hadde dårlig råd fra før.

- Bufferkontoene er allerede tæret på, og høyere utgifter kan bli tøft å bære. Jeg anbefaler de som sliter med å betale regningene sine å ta kontakt med dem de skylder penger. Vær ærlig om situasjonen, og se om dere kan finne en løsning sammen er oppfordringen.

Oversikt

- Hvilke andre råd vil du gi?

- Hvis du må stramme inn, er det første du bør gjøre å gå i nettbanken og få oversikt over hvor alle pengene faktisk forsvinner. Det spare deg for flere tusenlapper.

- Kutt ut unødvendige abonnementer, og se hvilke andre pengetyver du med letthet kan bli kvitt. Sjekk om du kan få bedre betingelser på alt av lån og forsikringer.

Tvetenstrand anbefaler alle å spare opp en bufferkonto før de starter med en langsiktig sparing i aksjer. Det kan være verdt å beholde fondet selv om man har det trangt en periode, men hun anbefaler de som har problemer med å betale regningene å justere eller stoppe sparingen.

- Og så må du unngå raske dårlige løsninger som å betale med kredittkort eller ta opp forbrukslån. Det vil bare utsette, og kanskje gjøre problemet større, er den siste advarselen.