Gå til sidens hovedinnhold

Frykter konkursras om få uker: - Et rødt flagg

Hver måned taper Sigurdur Ragnarssons restaurant mellom 200.000 og 400.000 kroner. Nå advarer toppøkonom.

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) Sigurdur Runar Ragnarsson er daglig leder i Spiseriet, som ligger i Stavanger Konserthus. Egentlig hadde han vært økonomisk tjent med å holde stengt fram til tiltakene knyttet til koronapandemien er over. Men det kan han ikke.

– Vi må gjøre det vi kan for å sikre kompetansen til de ansatte, holde folk i arbeidet, samt bevare vårt eget omdømme, sier Ragnarsson.

Hver måned siden Spiseriet åpnet opp igjen 15. mai etter å ha holdt stengt i to måneder, har Ragnarssons restaurant gått med et underskudd på mellom 200.000 og 400.000 kroner. Lokalene er enorme og tiltakene for å hindre smitte er upåklagelige, men økonomisk er det svært tøft.

Til tross for et skyhøyt underskudd, får Ragnarssons spisested kun mellom 30.000 og 50.000 kroner i støtte fra myndighetene til å dekke faste kostnadene.

Han føler seg straffet for å ha tatt kloke økonomiske beslutninger tidligere, og mener regjeringen svikter restauranter og utesteder som Spiseriet.

– Jeg hadde fått mer støtte om jeg hadde holdt stengt. Ordningene fra regjeringen nærmest oppmuntrer til å sende folk ut i ledighet, sier Ragnarsson.

Les også: Åpner for inntil 10 gjester to ganger i julen

Sjeføkonom mener regjeringen må gjøre som i Danmark

En undersøkelse gjort av NHO viser at 57 prosent av utelivsbedriftene sier det er en reell sjanse for at de går konkurs som følge av koronabegrensningene. Det samme sier 48 prosent i serveringsbransjen.

Samtidig er nær 200.000 personer registrert som helt arbeidsledige hos NAV, rundt dobbelt så mange som i starten av året. Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank mener den økende ledigheten er et rødt flagg.

– Hvis jeg utformet tiltakspakkene, ville jeg spurt hva vi kan gjøre for å få lavere ledighet. Dagens kompensasjonsordninger gir ikke nok incentiver til å holde folk i arbeid. Jeg tror vi kommer til å få flere arbeidsledige dersom regjeringen kommer med flere tiltak for å holde folk i jobb, sier Knudsen.

Sjeføkonomen peker på lønnsstøtte til koronarammede bedrifter som en mulig vei å gå, noe Danmark innførte så tidlig som i mars. En norsk ekspertgruppe ledet av økonomiprofessor Steinar Holden foreslo en støtte basert på lønnsutgifter i tillegg til faste utgifter for å stimulere til sysselsetting i vår, men forslaget ble aldri fulgt opp. Nå er det på ta debatten på nytt, mener Knudsen.

– Lønnsstøtte, i form av at staten betaler deler av lønnen i korona-rammede bedrifter, har vært brukt i en del av våre naboland. I reiseliv og utelivsbransjen er lønnskostnader en stor del av de faste kostnadene. Jo lenger bedriftene må vente før en eventuell ordning er på plass, desto flere må ta en beslutning om permitteringer eller oppsigelser, sier sjeføkonomen.

Knudsen påpeker at NAV vanligvis er en god måte å få arbeidsledige tilbake i nye jobber på.

– Men i situasjonen vi står i nå, der det ikke er mange jobber for arbeidsledige å gå til, kan det være vel så bra dersom regjeringen betaler lønnsstøtte til bedriftene. Dette vil øke sannsynligheten for å holde dem i arbeidslivet. Kostnaden havner hos staten uansett slik vi ser det, sier Knudsen.

Les mer: Helseambassadør om pandemi-kampen: - Tror vi trenger både 2021 og 2022

– Det haster

Restaurantsjef Ragnarsson ønsker en støtteordning med lønnstilskudd velkommen, ettersom lønn til de ansatte står for nesten to tredjedeler av restaurantens driftskostnader akkurat nå. Han foreslår en tilbakevirkende støtteordning der staten kan hjelpe bedrifter som sliter med å holde de ansatte i jobb.

– Det haster med å få vedtatt en slik ordning før jul for å holde bedriftene i live, sier Ragnarsson, som også mener momsen på matservering burde kuttes fra 25 prosent til 15 prosent i en periode.

– Hvor sannsynlig tror du det er at dere får lønnsstøtte før jul, da?

– Sannsynligheten er null prosent. Men de fikk på plass støtteordninger i en utrolig fart i mars, så vi vet jo at det er mulig. Viljen virker dessverre ikke å være like til stede nå som i mars, sier Spiseriet-sjefen.

Sjeføkonom Knudsen mener lønnsstøtte er et målrettet tiltak som vil kunne bety overlevelse for de hardest rammede bedriftene.

– Ordningene og tiltakene som settes inn, vil koste mindre jo bedre det går med bedriftene. Erfaringene viser at pakkene har kostet langt mindre enn forventet. Man forventet for eksempel at den første kompensasjonsordningen ville koste 50 milliarder, men kostet syv milliarder. Den nye kompensasjonsordningen vil koste seks milliarder, sier Knudsen.

– Hva tror du lønnsstøtte til hardt rammede bedrifter ville kostet, da?

– Hvis du lager en ordning som supplerer kompensasjonsordningen på et vis, som for eksempel koster 50 prosent av dagens ordninger, vil det koste tre milliarder å innføre en form for lønnsstøtte. Det er en sum som staten uansett ville måttet betale dersom de ansatte gikk på NAV, sier Knudsen.

Les også: Kristian (36) og Julie (32) sitter igjen med 5 millioner i gjeld etter statens vedtak: – Vi kommer til å slite resten av livet

Kommentarer til denne saken