Frykter kostnadssmell i ski-VM i Trondheim: - Noen må si stopp

TO GLADE TRØNDERE: Emil Iversen og Johannes Høstflot Klæbo med gullmedaljene på podiet under medaljeseremonien  i Ski-VM i Seefeld 2019. I 2025 kan de kanskje konkurrere på hjemmebane. 

TO GLADE TRØNDERE: Emil Iversen og Johannes Høstflot Klæbo med gullmedaljene på podiet under medaljeseremonien  i Ski-VM i Seefeld 2019. I 2025 kan de kanskje konkurrere på hjemmebane.  Foto: Fredrik Hagen (NTB scanpix)

I mai kunne FIS bekrefte at Trondheim var den eneste søkeren til Ski-VM i 2025. Nå må trønderne bestemme seg for om de vil ha et nytt VM i Trondheim.

06.06.19 18:34

TRONDHEIM (Nettavisen Økonomi): Den formelle avgjørelsen om hvem som blir tildelt VM-et faller ikke før mai 2020. Derfor er det heldigvis tid til å trekke seg, mener den tidligere venstretoppen og toppbyråkraten i Trondheim kommune, Torbjørn Bratt.

- Dette har gått over alle støvelskaft, og nå er det på tide at noen sier stopp, sier han til Nettavisen Økonomi.

Torbjørn Bratt er har vært medlem av bystyret i Trondheim i en årrekke, sist som kommunalråd, og var med da Trondheim arrangerte ski-VM i 1997.

- VM i 97 ble en suksess, mye på grunn av været! Vi har ikke hatt så fint vær i Trondheim, hverken før eller siden, sier han.

Thomas Alsgaard skøyter inn til stafettseier i Granåsen under Ski-VM i  1997. Nå kan det virke som om drømmen om et nytt VM i Trondheim kan bli et mareritt.  Foto: Rune Petter Ness (NTB scanpix)

Nå mener han at et Ski-VM i Trondheim vil koste mer enn det smaker.

- Langrenn har siden 1997 blitt en marginal idrett med utøvere kun fra Norge og Sverige, i tillegg til noen dopa russere. Det vi får igjen av å arrangere et VM er ikke sammenlignbart med hva det koster, sier Bratt.

Det er ikke Erling Moe, kommunalråd og gruppeleder for Venstre i Trondheim enig i.

- Jeg mener at å arrangere Ski-VM i Trondheim er forsvarlig sånn som saken foreligger i dag. Det er veldig mange av innbyggerne i Trondheim som benytter seg av langrennsløypene i bymarka, så en opprusting av disse løypene er fornuftig etter mitt skjønn, sier han.

Budsjettsmell

Bratt mener at pengene som vil gå med til å arrangere et ski-VM heller bør brukes på andre områder.

- Å bruke en milliard kroner på Ski-VM er meningsløst. Det eneste fornuftige nå er å trekke søknaden. Pengene kan i stede gå til skole, eldreomsorg og velferd, sier han.

Harry Arne Solberg er professor innen sports-økonomi på NTNU. Han er heller ikke veldig optimistisk til ressursbruken et ski-VM i Trondheim medfører.

- I følge de siste beregningene er utbyggingen i Granåsen budsjettert til 1,25 milliarder kroner – hvorav 650 millioner gjelder hoppanlegget. Hvor mange idrettshaller, svømmebasseng og fotballbaner er vi villige til å gi opp for nye folkefester i Granåsen? Spør forskeren.

SKEPTISK: Harry Arne Solberg er professor på NTNU ved Handelshøyskolen i Trondheim mener et Ski-VM blir for kostbart

Solberg er tviler også sterkt på at kostnadene vil stoppe ved 1,25 milliarder kroner.

- Dessverre har kostnadsoverskridelser blitt vanlig for store idrettsarrangementer. Da Bergen fikk idéen om å arrangere Sykkel-VM ble kostnadene anslått til ca. 85 millioner kroner. Inkludert aller direkte og indirekte kostnadene, utgjorde de samlede kostnadene til slutt i overkant av 400 millioner, sier han.

Moe er klar over utfordringene knyttet til pengebruken, men mener kommunen har det hele under kontroll.

- Det er viktig med en god kontroll på prosjektet. Saken har vært oppe i bystyret og det er gitt sterke økonomiske føringer til rådmannen, slik at budsjettene holdes, sier Moe.

Forskeren poengterer at et Ski-VM vil ha bedre forutsetninger for å gå i balanse sammenlignet med et Sykkel-VM, på grunn av at støtten en arrangør får fra FIS er større enn hva det internasjonale sykkelforbundet (UIC) gir til de lokale arrangørene.

- For Trondheim vil kostnadsbelastningene først og fremst være knyttet til hoppbakken, men også her har vi tidligere sett eksempler på at oppgraderingene blir dyrere enn først antatt. Da Holmenkollbakken ble bygget ut til Ski-VM i 2011, ble anleggskostnadene 17 ganger høyere enn i budsjettet som lå til grunn da man bestemte seg for å søke, og endte totalt på 1,8 milliarder kroner, sier Solberg.

Når det gjelder hoppbakken er Moe enig i at utbygging av den er utfordrende.

- Det er viktig at vi ikke svir av for mye penger på hoppbakken. Det er anlegget som kommer til å bli brukt minst i ettertid. Samtidig må det uansett oppdateres om vi vil arrangere World Cup og lignende arrangement i kommende år, sier han.

SIER JA: Venstre-topp, Erling Moe, ønsker et Ski-VM i Trondheim velkommen.  Foto: Simen Lønning (Nettavisen)

Moe forklarer videre at det er en kontinuerlig dialog med FIS for å finne løsninger som er levelige for begge parter.

- FIS ønsker for eksempel to ulike unnarenn for stor og liten bakke, men her er vi i dialog og mener at ett felles unnarenn skal være bra nok. Dette gjør vi for å holde kostnadene nede, sier han.

Det er i hovedsak to viktige årsaker til at så mange idrettsarrangement sprenger budsjettene mener Solberg.

- Planleggingen er ofte basert på urealistiske forventninger. De som involveres i den første fasen mangler ofte kompetanse og erfaringer og har hovedfokus på å «selge inn arrangementet» I noen tilfeller budsjetteres det bevisst lavt for å oppnå støtte. Det at arrangementene ikke kan utsettes skaper igjen et tidspress, som fører til kostnadsøkninger, sier han.

FIS opptrer som gratispassasjer

Strenge internasjonale krav til anlegget kan fort bli dyrt.

- Dette erfarte Oslo i forkant av Ski-VM i 2011, slik Trondheim gjør nå. Bakker som var godkjent for noen få år siden tilfredsstiller ikke lenger kravene, sier Solberg.

Det samme gjaldt Vikersund som arrangerte VM i Skiflyging i 2012. Syv år senere krevde FIS at bakken igjen måtte renoveres. Forskeren er kritisk til at FIS kan opptre som gratispassasjer ved å stille krav uten å måtte betale for det.

-Desto flere som konkurrerer om å få arrangementene, desto lettere er det for FIS å stille krav om endringer, sier Solberg.

MÅ OPPGRADERES: Andreas Stjernen og Hroar Stjernen forran hoppbakken i Granåsen etter Raw Air konkurransen i 2019. torsdag kveld.  Foto: Ole Martin Wold (NTB scanpix)

-Vi må også stille spørsmålstegn ved hvor mange bakker vi trenger i Norge. I Sverige har de et nasjonalanlegg, mens vi i Norge i praksis har tre, i en sport med under 200 lisensierte utøvere, sier Solberg.

Også Torbjørn Bratt synes prisen per hopper blir for høy.

- Det at vi skal bruke 700 millioner på 200 hoppere er alt for mye, ikke er sporten populær å se på lenger heller, sier han.

En folkefest

Om Ski-VM først kommer til Trondheim er ikke Solberg i tvil om at arrangementet i seg selv vil bli vellykket.

- Et Ski-VM i 2025 vil helt sikkert bli en folkefest, slik det var i 1997. Verdien dette har skal ikke underslås. Å ta på seg vertskapet er også en måte å forvalte den trønderske ski-arven på, sier han.

På dette punktet er Moe enig.

- Det er klart det blir en folkefest! Det som likevel er viktigst for meg er at vi får rustet slik at vi kan skape varige verdier og et anlegg som kan være til gleder for folk i mange år framover, sier han.

Solberg mener likevel at utbyttet av et Ski-VM er begrenset.

- Et VM vil generere en del turistinntekter de ti dagene arrangementet varer. Langtidstidseffektene vil imidlertid være beskjedne. I likhet med Oslo vil Trondheim aldri bli en vintersportsdestinasjon, slik eksempelvis Åre er. Ingen drar til Trondheim for å gå på ski. Men, mens Holmenkollen både er en hoppbakke og landets mest besøkte turistattraksjon, vil Granåsen forbli en hoppbakke. Et spektakulært hopptårn vil neppe endre det, avslutter Solberg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.