GAUSDAL (Nettavisen): Hjørnesteinsbedriften G3 Gausdal Treindustrier frykter at strømkostnadene øker fra 7 til nærmere 60 millioner kroner i 2023.

– Det kan bli permitteringer over vinteren, sier konsernsjef Jørn Nørstelien i G3, som i praksis er på siden av regjeringens ordninger for strømstøtte.

Norsk treindustri hadde en eventyrlig koronatid, med bare en kort periode med bekymring helt i starten før nordmenn nærmest gikk mann av huse for å handle plank til plattinger og tilbygg.

Nå er det andre tider.

Tidoblet resultatet på to år – så kom energikrisen

Omsetningen i konsernet G3 Gausdal Treindustrier steg fra 379 millioner kroner i 2020 til 827 millioner kroner i 2021. Årsresultatet steg fra 16,7 til 166 millioner kroner i samme periode. Det skal riktig nok tilføyes at selskapet også kjøpte Fåvang sag i 2021, som bidro med 270 millioner i omsetning og historisk 16 millioner kroner i årlige resultater.

Men gleden var kortvarig.

Selskapets siste fastprisavtale på strøm gikk ut i juni i år, og etter det har strømprisene i Norge gått av hengslene med en gjennomsnittspris på godt over 5 kroner per kilowatt/time i august i år. For selskapet var strømprisen i august i år gjennomsnittlig på 3,64 kroner pluss moms og nettleie.

Det som i tillegg øker dramatikken, er at bunnen samtidig har falt ut av markedet for treindustrien.

– Vi priser oss lykkelige for at vi hadde et godt 2021, sier konsernsjef Jørn Nørstelien i G3 Gausdal Treindustrier.

Utenfor ordningene

Selskapet han leder er satt sammen slik at de kan inngå såkalte industrikraftavtaler, men de er i prinsippet for små, fordi de må inngå avtaler som varer i 10 år for å nå opp til minimumskravet for slike avtaler, som er 150 gigawatt/timer.

Regjeringens forslag til ordninger, som kom 3. oktober, og som Stortinget fant flertall for 25. oktober, antydet at trebasert industri skal unntas muligheter for fastprisavtaler. Begrunnelsen er at industrien er dekket av industrikraftavtaler – men det er for eksempel G3 for liten til.

Les også: Beskylder Vestre for å pynte på prisene: – Det er ganske frekt

Nørstelien tar imot Nettavisen på årets første novemberdag, en grå tirsdag. Tåka ligger tjukk, og lukten av våt bark og trevirke ligger som et teppe over Gausdal.

Hjørnesteinsbedriften er en stor arbeidsgiver i kommunen, med rundt 100 årsverk. De aller fleste bor i Gausdal. Totalt hadde selskapet 185 årsverk i 2021, når man tar med virksomhetene på Gran på Hadeland og Fåvang i Gudbrandsdalen.

– Hvor langt unna er dere å måtte legge ned nå?

– Det er nesten ikke mulig å svare på. Hadde vi solgt et produkt med faste priser, kunne vi regnet på det, men det gjør vi ikke. Det som er litt skummelt nå, er at det er full brems i byggemarkedet, samtidig som energikostnadene eskalerer til helt spesielle nivåer. Det er en kombinasjon som ikke er spesielt trivelig, sier Nørstelien.

Ti-gangeren på strøm

Det meste av varmen de bruker for å tørke trevirke og malte ytterpaneler kommer fra en ovn hvor de brenner bark fra trær de lager bygningsmaterialer av. Strømmen de bruker går til drift av høvler, maskiner, sager og industrielle samlebånd som måler, sager, maler og prosesserer tungt tømmer.

På et normalår bruker G3 15,5 gigawatt/timer, og strømkostnaden var på 6,8 millioner kroner i 2019.

– Dersom strømprisen i 2023 er som august i år, blir kostnaden 58 millioner kroner. Samtidig vet vi at et normalår gir et overskudd på rundt 40–50 millioner kroner. Når strømkostnadene er over 50 millioner kroner høyere enn normalt, så er vi med andre ord i minus allerede der. Så dette er ikke lystig, sier Nørstelien.

Nysalg stoppet opp

– Vi ser litt med gru på vinteren. Hus- og hytteprodusentene har en grei ordreserve frem til jul, kanskje frem til påske. Men vi ser at nysalget har stoppet delvis opp både på hus- og hyttesiden. Utover vinteren vil dette begynne å gå virkelig tregt, legger han til.

Han mener samtidig at mange bedrifter vil ha det verre enn G3, som de som driver med selve byggingen, og andre mindre bedrifter i norsk næringsliv.

– Vi er tross alt et såpass stort konsern at det er en seighet her, som gjør at det tar tid før vi må kaste inn håndkleet. Dersom det blir veldig tungt, kan vi måtte permittere. Men vi kommer til å finne på mange ulike triks for å unngå permitteringer, sier han.

– Hva slags triks?

– Vi har allerede bremset produksjonen noe, med at vi blant annet ikke har noe saging på fredager. Da driver vi med vedlikehold i stedet. Vi må fra tid til annen stanse produksjonen for å drive vedlikehold eller fikse ting, og normalt kjører vi da ekstra driftstimer for å ta igjen det tapte. Det gjør vi ikke nå, slår han fast.

– Har dere permittert noen ennå?

– Nei, og vi har ingen umiddelbare planer om det heller. Men det kan skje. Jeg kan aldri utstede noen garantier for at det ikke kan skje, men mye vondt skal være på gang før vi begynner å permittere, sier Nørstelien.

Les også: Slakter Vestre etter fastpris-utspill: – Helt urimelig

– Da får vi en konkursbølge

Han er usikker på utsiktene for byggebransjen fremover, og på utviklingen av strømprisene og hva som skjer med løsningene fra myndighetene.

Næringsminister Jan Christian Vestre jobber for tiden med å få kraftselskapene til å tilby norsk næringsliv fastprisavtaler på strøm som er levelige over flere år. Utfordringen er å få prisene så langt ned at avtalene er til å leve med også om strømprisene kommer ned til et normalt nivå igjen.

– Jeg er ikke så optimistisk på at dette løser seg på kort sikt, altså de nærmeste par årene. Samtidig sier realisten i meg at norsk næringsliv rett og slett ikke kan leve med slike priser som vi har i dag. Vi kommer til å få en konkursbølge i norsk næringsliv, så da må regjeringen inn med en eller annen form for prisregulering, slår Nørstelien fast.

– Da smetter svenskene inn

– Norsk industri er tuftet på rimelige priser på kraft, og det har man kastet på båten, og nå står vi her. Strømstøtte holder ikke og er ikke bærekraftig over tid. Jeg tror man må inn med en eller annen form for prisregulering, legger han til.

Les også: Konfronterte Vestre på «Debatten»: – Du er tross alt næringsministeren

Når han sier at prisen på rimelig kraft er «kastet på båten», mener han at Norge lar europeiske strømpriser legge listen for de norske prisene. Han peker også på prisforskjellene for strøm innenfor Norge, med store forskjeller mellom Østlandet, Vestlandet og Nord-Norge.

– Når situasjonen er som den er, kan vi heller ikke velte prisøkninger over på våre kunder, fordi da smetter svenskene inn med levering av vår type varer med en gang. Dette kommer rett og slett av at en god brorpart av svensk treindustri er lokalisert i områder hvor strømprisene er på samme nivå som i Nord-Norge, sier han.

Ikke normalsituasjon

Mandag 24. oktober var næringsminister Vestre intervjuet i Dagens Næringsliv, hvor hovedoppslaget til avisen var at han var lei av krav om «en pakke for ditt, og en pakke for datt».

– Jeg har dyp respekt og forståelse for at mange er bekymret og redde nå. Men noen vil ikke lykkes. Og sånn må det være, sa næringsminister Jan Christian Vestre til DN.

– Hva tenker du om hans uttalelser?

– Det han sier har han i og for seg rett i. Det er vanskelig å være uenig, som sådan. Men det han sier gjelder først og fremst i en normalsituasjon. Nå er vi langt fra en normalsituasjon. Politikerne har valgt å koble oss opp mot europeisk prisnivå, og dermed er alt endret, sier Nørstelien.

Han møtte selv Vestre både på NRKs Politisk Kvarter og Debatten tirsdag 25. oktober, så de har snakket om dette.

Murrer blant ansatte

De ansatte i G3 er foreløpig ikke veldig bekymret for det som skjer, men hovedtillitsvalgt Morten Nystuen sier humøret fort kan snu. Han er også 2. vararepresentant for de ansatte i konsernstyret.

– Vi er avhengige av å få ned strømprisen for å beholde de ansatte her i konsernet. Vi er tross alt 180 ansatte i konsernet. Men når strømprisen går opp og markedet ned, er jeg redd at situasjonen kan snu seg blant de ansatte her, sier han.

Til daglig sitter han i ekspedisjonen som sender ut byggevarer til ulike kunder.

– Er det mange som er nervøse?

– Jeg har ikke opplevd noe stort ennå, men det har begynt å surre noen rykter rundt på anleggene om permitteringer. Da gir jeg beskjed om at Jørn (Nørstelien) ikke har kontaktet meg direkte og kalt inn til noe møte om dette. Men vi ser at det skjer permitteringer og oppsigelser rundt oss, sier han.

– Men det er klart, vi er redd for arbeidsplassene våre. Vi er avhengige av å være på arbeid for å få hverdagen til å gå rundt. Så vi er avhengig av at bedriften får noe støtte, så vi kan holde oss over bakken, legger han til.

Han forklarer at han gjennom jobben i ekspedisjonen merker at selskapet ikke har full aktivitet for tiden, men at det tross alt foreløpig ikke er så galt.

– Vi skal ikke legge oss ned og grine i dag og i morgen, men vi vet ikke hva som skjer på nyåret, slår Nystuen fast.

Jobber med løsninger

Daglig leder Hilde Widerøe Wibe i bransjeforeningen Norske Trevarer påpeker at alle produsenter av trebaserte produkter står i fare for å falle mellom to stoler og uten mulighet for forutsigbare langtidsavtaler for strøm.

– Fremdeles har ikke strømstøtteordningen noen funksjon for våre medlemmer. Det vi er spent på er fastprisavtalene som blir jobbet frem nå, slik at disse er på plass fra 1. januar. Vi vet ikke hvordan de vil se ut eller hvordan de vil slå ut. Det er helt avgjørende for våre medlemmer å raskt få sett hvordan disse skal virke, sier Wibe.

– Utfordringen er at man antok til å begynne med at trebearbeidende industri lå under industrikraftavtalene. Det stemte ikke. Nå jobber vi for å sikre at også trebearbeidende industri inkluderes i fastprisavtalene, sier Wibe.

Les også: Strømselskap frykter for framtiden sin – tilbyr kundene flere tusen for å bryte fastprisavtale

Hun får støtte fra adm. direktør Jøns Sjøgren i bransjeforeningen Byggevareindustrien.

– Regjeringen sier de skal ha på plass et fastprissystem fra 1. januar. Disse vil være litt forskjellige fra fastprisavtalene som de virkelig kraftkrevende har, som er langsiktige. Mange bedrifter vil si at det er for dårlige priser på de lange avtalene som er der i dag. Det vi sier er at regjeringen må ha på plass en bedre tilbudsside for fastpris for næringslivet, sier Sjøgren.