Gå til sidens hovedinnhold

Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte mer

Byråd for byutvikling Arild Hermstad har sett seg grundig lei på «sutring» fra utbyggerne.

Det stadige hetere boligmarkedet i Oslo skaper steile fronter mellom utbyggere og myndighetene. Utbyggerne hevder kommunen somler og stadig gjør boligene dyrere. Grethe Meier i Privatmegleren kom nylig med en advarsel om at boligprisene i Oslo kan stige med hele 25-30 prosent de neste to årene.

Ifølge utbyggerne er problemet at for få boliger kommer ut på markedet. Og skylden legger de på kommunen.

– Jeg er redd de ikke forstår alvoret de faktisk setter Oslo i nå. En ting er at vi får færre som kommer seg inn i markedet og enda mer press på prisene. Men all forskning tilsier at du får ikke den reelle og rette arbeidskraften inn, fordi de har ikke råd til å bo der. Dette er også uheldig også for næringslivet, sa Meier til Nettavisen.

Spesielt har utbyggere og meglere etterlyst flere billige og små leiligheter, og de vil helst skrote minstenormen på 35 kvadratmeter.

Les mer: Stor rapport om boligmarkedet - sjekk prisutviklingen i din region

MDG: – Slutt å syt

Men byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) mener dette er feil, og vil at utbyggerne skal brette opp ermene og gjøre en innsats fremfor å klage i mediene.

– Det er helt uaktuelt for oss å lempe på kravene. Leilighetsnormen handler om at vi vil at folk skal bli boende i også i sentrum av byen. Det skal ikke være noe gjennomfartssted, og alle bydeler bør ha varierte boliger. Hvis vi skal begynne å se mellom fingrene på kvalitet, vil det gå utover folk, sier Hermstad til Nettavisen.

Byråden mener de har regulert langt flere tomter enn det tidligere borgerlige byrådet.

Les også: Hvert byråkratkontor vil koste 7,8 millioner kroner: – Her må øksa frem

– Saksbehandlingstiden er lavere i Oslo enn i Asker og Bærum. Det er 10.000 boliger som er regulert og kan bygges nå. Vi har altså veldig mange muligheter. totalt er reguleringsreserven vår på 27 000 boliger. Men vi er avhengig av at næringen tar i et tak, sier Hermstad og kommer med en direkte utfordring til utbyggerne:

– Kan dere ha flere konsepter som gjør det enklere for førstegangsetablerer å få seg en leilighet, som Obos sine konsepter bostart og deleie? kommunen vil også gjøre noe, men det er pilotprosjekter. Vi er avhengig av at næringen kommer med flere prosjekter rettet mot de som trenger bolig, sier Hermstad.

En gjenganger er utbyggere som er i langvarig strid med Plan- og bygningsetaten (PBE). Kommunen hevder det er fordi utbyggerne forsøker å presse til seg muligheter for å tjene mer penger, mens utbyggerne hevder PBE er firkantet og trege.

– Vi har en forutsigbar politikk. utbyggere prøver i en del tilfeller å presse inn mer enn det som er forsvarlig på tomtene. Mitt råd er at de bør lytte mer til PBE. PBE forvalter et regelverk vi politikerne har vedtatt. Det er jobben deres.

Les mer: Vil stramme inn på boliglån: Nå får de svar fra regjeringen

Den gjennomgående konflikten går mellom utbyggere som vil bygge raskt, enkelt og smått for å få opp flest mulig leiligheter. Kommunen mener på sin side at de vil bygge gode bomiljøer, og det består av mer enn bare små leiligheter.

Det er store prosjekter som er i gang i Oslo, som vil utvide byen mye mer.

– Du trenger både skoler, barnehager og omsorgsboliger og andre felles funksjoner når det bygges nye områder. Hovinbyen, hvor det kan komme 40.000 nye boliger, gjennomgår en hel transformasjon. Det er ikke så enkelt at man bare kan legge ut masse areal til boligbygging, vi må også ha kollektivtilbud og planer som sikrer parker og gode bomiljøer, sier Hermstad.

– Hva bør bransjen gjøre?

– Syte litt mindre, og yte litt mer. Store deler av bransjen gjør en god jobb og er ute etter å komme med gode konsepter. Men en del av bransjen burde definitivt sutre mindre, sier han.

Grethe Meier i privatmegleren har etterlyst en egen hasteplan for å bygge flest mulig boliger, for å unngå galopperende prisvekst.

Les også: Oslo-byrådet blar opp fire milliarder for nye trikker: - Mange er frustrerte

– Jeg synes vi stort sett har god dialog med utbyggerne. Vi lytter til bransjen. Men de tenker ofte ikke på all infrastrukturen som trengs rundt boligene og på de langsiktige sosiale aspektene. Hvis vi lar oss presse av dem, vil det kunne bli en fryktelig dårlig balansert byutvikling. Vi kan ikke bare se på det kortsiktige, sier Hermstad.

– Men er det egentlig et mål at flest mulig må bo i Oslo?

– Definitivt ikke. Den raske sentraliseringen har en stor pris. men vi må forholde oss til at mange ønsker å flytte til Oslo, og legge til rette for det på en god måte. Vi har heldigvis mye potensiale for å omforme gamle næringsområder slik vi gjør på Ensjø og i Hovinbyen.

Les mer: «Garasje» i Oslo solgt for knappe fem millioner kroner

Hermstad advarer på det sterkeste mot å lempe på kravene om de minste leilighetene.

– Det vi ser med små leiligheter er at det fort blir en spesielt stor opphopning av folk som ikke eier selv. Det er også typisk folk som ikke bor i byen selv som kjøper slike leiligheter - fordi det er enkelt å leie ut.

Han mener nasjonale myndigheter burde gjøre om skattesystemet for å få en bukt med de gunstige skattebetingelsene for dem som kjøper andre og tredje leilighet.

– I dag er skattesystemet veldig skjevt, fordi du også får fordeler av å kjøpe leilighet nummer to og tre. Det burde være gunstig å kjøpe den første leiligheten, men ikke å kjøpe leilighet to og tre, sier Hermstad.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot