Etter seks uker med koronatiltak har nordmenn kvittet seg med nesten seks milliarder kroner i usikret gjeld. Mens gjelden var på 170,6 milliarder kroner 11. mars, hadde den falt til under 165 milliarder 21. april, viser statistikk fra Gjeldsregisteret.

- Kort oppsummert ser vi at den samlede rentebærende gjelden har gått ned gjennom koronakrisen. Også den ikke-rentebærende gjelda, den som står til du betaler fakturaen, har gått betydelig ned, sier Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret, til Nettavisen.

Les også: Nordea med kjempeavtale - Unio-medlemmer får superbetingelser

Oversikten i Gjeldsregisteret, som fører oversikt over all usikret gjeld i Norge, viser at fra 11. mars til 21. april falt de totale kredittrammene fra 261,6 til 255,6 milliarder kroner. Slik er gjelden fordelt mellom de ulike kredittformene:

Endringen er enda større fram til 22. april, da samlet rentebærende usikret gjeld er 165 mrd. kr, men Nettavisen har ikke detaljert oversikt over fordelingen på de ulike kredittformene fram til da. Kilde: Gjeldsregisteret.

- Koronakrisen har tydelig innvirkning på samlet usikret gjeld. Redusert forbruk har medført at tidligere målt utflating i forhold til vekst har utviklet seg til nedgang, sier Årrestad i Gjeldsregisteret.

Les også: Mange bank-kunder får mindre rentekutt: Det gjelder særlig i én bank

Dette gjelder særlig ikke-rentebærende gjeld, selv om det i perioden 1.– 15 april, som omfatter påsken, er vekst igjen for utestående for kjøp med kredittkort som ikke har forfalt.

Det er likevel en nedgang i alle typer kreditt. Nedgangen i forbrukslån etter at tiltakene ble iverksatt kommer sannsynligvis av at det gis færre lån, mens de som har mulighet til det, betaler ned på lånene, antar Årrestad.

- For lånesøkere som har en vanskelig situasjon i forbindelse med permitteringer eller oppsigelser, skal den reduserte inntekten legges til grunn for bankenes vurdering av lånesøknaden. Dette bidrar nok til at flere får avslag slik at man ikke får problem med å betjene lånene, sier Egil Årrestad.

Flere refinansierer lånene

Forbrukslånsforskriften, som ble innført i juli 2019, satte strengere krav til kunder som søker forbrukslån. Slike lån kjennetegnes av en skyhøy rente og kan derfor utfordre betalingsevnen kraftig.

Noe av nedbetalingen av forbrukslån er overtatt av banker som tilbyr refinansiering. Refinansieringsbankene erstatter "dårlige lån" med et lån mot sikkerhet, som har høyere rente enn boliglån, men lavere enn forbrukslånene de gjerne erstatter. Bluestep Bank, en av refinansieringsbankene, innvilget 13 prosent flere lån i mars enn i februar, forteller daglig leder Erik Walberg Olstad.

- Vi får henvendelser fra folk som så vidt klarte å holde seg flytende før dette, men som nå med permitteringer og så videre ikke greier å betale sine lån. De får avdragsfrihet på sine boliglån, men ikke på andre lån, sier Walberg Olstad.

- Vi får mange søknader - det er bare en liten andel av dem vi klarer å hjelpe, sier Frode Ekeli, administrerende direktør i Bank 2, også det en refinansieringsbank.

Les også: Storbank med laveste fastrente noensinne

Mange får ikke lenger forbrukslån

- Forbrukslån var jo et fint alternativ for mange, men noen har ikke god nok kontroll over sin personlige økonomi. Har man et panteobjekt å ta pant i, blir den økonomiske belastningen mer levelig, sier Ekeli i Bank 2.

Kundene kommer fra alle samfunnslag, forteller Erik Walberg Olstad i Bluestep.

- De kan komme være godt betalte advokater eller folk som får NAV-støtte. Noen opplever samlivsbrudd og får da gjeld de ikke klarer å betjene. Det er helt vanlige mennesker som ikke har økonomi eller buffer til å ordne opp på egen hånd og ikke får hjelp av sin vanlige bank på grunn av for mye forbrukslån eller betalingsanmerkninger, eller de har en inntektstype som banken anser som for risikofylt.

Refinansieringsbankene baker risikoen for disse elementene inn i renten, som derfor vil variere fra for eksempel 4 til 6,5 prosent avhengig av risikoen.