I dagene før det politiske kompromisset på Stortinget om en økonomisk koronapakke ble det snakket om «dugnad» og at alle måtte dele på byrdene.

Den kortsiktige løsningen er at staten tar regningen for permitteringer og låner penger til bedriftene gjennom utsatte skatter og avgifter, og gjennom en storstilt garantiordning til 100 milliarder kroner.

Dette er nødvendige og viktige tiltak for å hindre en umiddelbar konkursbølge, og det er bra at det var tverrpolitisk enighet om en krisepakke mot økonomisk koronasmitte.

Les siste nytt om koronaviruset her.

Men det er ikke sant når politikerne snakker som om alle nå får dekket full lønn ved permittering.

Foreløpig er det to grupper som har fått det meste av regningen i dugnaden:

• Ledere, spesialister og nøkkelmedarbeidere med over 600.000 kroner i årslønn.
• Eierne av bedrifter som taper inntekter, og som må betale tilbake gjelden etter krisen.

Dette er grupper som ikke står høyt på prioriteringslisten, men som likevel er uhyre viktige for vårt private næringsliv og verdiskapingen i landet.

I overført betydning blir det som en brannforsikring hvor han som eier en leilighet betaler en liten forsikringspremie, mens hun som eier enebolig betaler mye mer. Og når det brenner får begge erstatning lik verdien av leiligheten.

La oss ta en gruppe av gangen.

Stortinget har vedtatt full lønn de 20 første dagene som permittert, men satt et tak på 50.000 kroner i måneden - eller en årslønn på 600.000 kroner (6G).

Dette treffer bare en del av landets 2,7 millioner lønnstakere. I 2019 var gjennomsnittelig månedslønn 50.010 kroner for alle heltidsansatte.

Det betyr at alle som tjener mer enn gjennomsnittet vil tape penger fra første dag som permittert.

Eller - vel å merke - kun de som jobber i privat sektor.

Store offentlige arbeidsgivere som Oslo kommune har eksempelvis bestemt seg for ikke å permittere noen av de 53.000 ansatte til tross for at store deler av tjenestene er stengt.

- Oslo kommune har ingen planer om å permittere ansatte. Permitteringer vil i utgangspunktet kun flytte utgifter fra kommunen til staten, sier Raymond Johansen (Ap) til NTB.

Det er sant for alle kommuneansatte som tjener under 600.000 kroner i året. For de som tjener mer, betyr beslutningen at de får full lønn selv om de ikke har arbeidsoppgaver, uansett hvor mye de tjener.

Det gjelder for øvrig byrådet og stortingspolitikerne også, deres millionlønninger er foreløpig ikke truet av koronaviruset.

De som foreløpig må ta regningen er altså folk som tjener over gjennomsnittet og som arbeider i privat sektor. Nøyaktig hvor mange det er snakk om, er litt vanskelig å lese ut av statistikken, men det dreier seg om rundt 30 prosent av arbeidstakerne - eller flere hundre tusen arbeidstakere.

Nettavisen og Amedias statistikk for frykt og tillit under koronakrisen, viser at rundt 25 prosent av befolkningen er noe eller svært bekymret over egen økonomi som følge av koronaepidemien, og det har mange av dem all grunn til å være.

Her er listen over arbeidstakergrupper som vil tape stort ved å bli permittert:

• Heltidsansatte ledere tjener i snitt 70.150 kroner i måneden. De vil i gjennomsnitt tape 20.000 kroner i måneden på å gå permittert.
• Toppsjefer tjener i snitt 81.300 kroner i måneden, og vil i gjennomsnitt tape 31.300 kroner i måneden på å bli permittert.
• Snittlønnen i akademiske yrker er 61.290 kroner, noe som gir et gjennomsnittelig tap på 11.290 kroner i måneden.

Det er vanskellig å anslå hvor mange hundre tusen arbeidstakere det er snakk om, men det er altså økonomene, juristene, ingeniørene og lederne. Men bare i privat sektor. I offentlig sektor beholder de ansatte jobben og slipper å bli permitterte.

Et poeng er at alle med høye lønnsinntekter også bidrar mer til fellesskapet gjennom høyere skatt. Men det kanskje viktigste poenget er at de betaler 8,2 prosent i trygdeavgift til siste krone, mens ingen betaler trygdeavgift for de første 55.000 kronene de tjener.

I overført betydning blir det som en brannforsikring hvor han som eier en leilighet betaler en liten forsikringspremie, mens hun som eier enebolig betaler mye mer. Og når det brenner får begge erstatning lik verdien av leiligheten. Det er en forsikringsordning de fleste ville betakket seg for å være med på.

For å illustrere, kan vi ta person A og person B, og for enkelthets skyld anta at kriseforliket for permitterte blir forlenget til første måned som permittert:

• Person A har hatt 600.000 i året i 10 år og betalt 447.000 kroner i trygdeavgift i perioden.
• Person B har hatt 1,0 mill. kroner i året, og betalt 775.000 kroner i trygdeavgift.
• Hvis begge blir permittert i en måned, så taper person A null kroner i lønn, mens person B taper 33.000 kroner i måneden før skatt.

Tapene i brutto inntekt blir noe mindre etter skatt fordi marginalskatten på slike inntekter ligger rundt 45 prosent. Mange av dem vil likevel få økonomiske problemer hvis de blir permittert, kort og godt fordi de aller fleste har boliggjeld som er tilpasset lønnsnivået.

Rettferdig eller ikke, kommer an på øynene som ser. Men det er i alle fall ikke sant når det gjentas om og omigjen at alle får full lønn ved permittering. Derfor bør politikerne slutte å snakke om «full lønn under permittering» og mediene bør la være å gjenta halvsannheten.

Full lønn for de med lave og middels inntekter gjelder for øvrig i første omgang bare for de 20 første dagene. Dersom koronatiltakene vil fortsette å stenge ned Norge etter påske, så er de ordinære permitteringsreglene 62,5 prosent av lønnen opp til 600.000 kroner. I så fall vil også de som tjener under gjennomsnittet tape på å gå permittert.

Den andre gruppen som kommer til å tape er eierne av virksomheter som har fått inntektene revet bort fra den ene dagen til den andre som ved å trykke på en lysbryter. De kan permittere ansatte og slipper unna lønnskostnadene, mens alle andre kostnader ruller videre.

Les også: NAV: Har fått inn 45.000 søknader om dagpenger på fem dager

Der er det verdt å legge merke til at utsatte skatter og avgifter ikke er en gave, men et lån. Det samme er tilfellet for den store statlige pakken på 100 milliarder kroner i lån og garantier for banklån.

I praksis blir det som et spleiselag på kreditt, og når krisen er over kommer regningen. Den havner hos eierne, noe som betyr store innhugg i egenkapitalen og vil true arbeidsplassene på litt lenger sikt.

Det er blant annet derfor børsene stuper.

PS! Hva mener du? Er dette et spleiselag eller er byrdene urettferdig fordelt? Skriv et leserbrev!