Full ordkrig om kvinners sykefravær: – Kvinner liker å være hjemme

KRIG: Trine Lise Sundnes (t.v.) synes lite om Jon Hustads (t.h.) uttalelser om kvinners sykefravær.

KRIG: Trine Lise Sundnes (t.v.) synes lite om Jon Hustads (t.h.) uttalelser om kvinners sykefravær. Foto: NTB Scanpix/Nettavisen

Nordmenn har skyhøyt sykefravær. Spesielt høyt er det blant kvinner. Når vi spør om hvorfor, blir det full ordkrig.

12.03.19 15:12

Nettavisen har tidligere omtalt SSB-analysene som har sett på norsk sykefravær med sammenlignbare land i Europa.

Tallenes tale er klar: Norge har høyere fravær enn både Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland ogStorbritannia.

SSB peker på at én av forklaringene til at sykefraværet har gått ned i Sverige og Nederland er kutt i sykepengeordningene.

Det som derimot skaper størst debatt er kjønnsforskjellen. Ifølge SSB er sykefraværet blant menn på 4,8 prosent. For kvinner er det 8 prosent.

Forskningen peker i flere retninger. Det gjør imidlertid ikke Jon Hustad, som er forfatter og kommentator. Han mener dette er ren økonomi.

– Kvinner liker godt å være hjemme

Hustad mener at sykepengene må kuttes. Det er eneste vei for å få ned sykefraværet, hevder han.

– Hvorfor er kvinner mer syke?

– Det er det store mysteriet. Hvis man ser tilbake på 70-tallet hadde kvinners arbeidsdeltagelse begynt å gå opp. Da hadde kvinner og menn omtrent likt sykefravær. Faktisk hadde kvinner litt lavere. Da vi fikk 100 prosent sykepenger begynte fraværet å øke, sier Jon Hustad til Nettavisen.

PROVOSERER: Jon Hustad provoserer, og det er ikke første gang han har vært ute i hardt vær med kontroversielle uttalelser. Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

Hans hypotese er at desto mer likestilt og rikere et samfunn blir, desto mer kjønnstypisk oppfører kvinner seg. I fattige land må de studere realfag. I Norge velger de barnehage og omsorgsyrker, mener han.

– Kvinner mener de er de bedre omsorgspersonene. De prioriterer fritid og hjem, mens menn prioritere å være på arbeid. Det har etablert seg en kultur enkelte steder hvor man har like mye rett på sykemelding som man har på ferie, sier Hustad.

Han påpeker at det er to måter å ta ut økt velstand i samfunnet på: Økt forbruk eller økt fritid.

– Kvinner trives tydeligvis ikke like godt på jobb som menn. Sånn har det alltid vært. For å gi et eksempel: Jeg jobber omtrent det som tilsvarer 160 prosent, men jeg har aldri sett på det som jobben min – det er jo en hobby. Jeg liker bare jævlig godt å gjøre det jeg jobber med. Og kvinner liker godt å være hjemme, sier Hustad.

– Trenger ikke være smart for å skjønne dette

Trine Lise Sundnes er sjef i LO-forbundet Handel og Kontor. Hustads uttalelser får henne til å se rødt.

– Dette er i kjent stil, jeg blir overhodet ikke overrasket over hans tilnærming – det er veldig Hustad, sier Sundnes til Nettavisen.

FORSVARER: Trine Lise Sundnes er sjef i LO-forbundet Handel og Kontor. Hun forsvarer dagens sykelønnsordning, og reagerer på uttalelsene til Hustad. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Hun mener Hustad driver med en overforenkling av grunnene til at kvinner har høyere sykefravær.

– Norske kvinner jobber i både yrker som har mange tunge løft, og i omsorg- og utdanningsyrker hvor man er hyppig eksponert for smitte. I tillegg forskes det altfor lite på typiske kvinnesykdommer, sier Sundnes.

Hun slår på stortromma og sier klart og tydelig hva hun mener om Hustads uttalelser.

– Altså, det er litt sånn: Du trenger ikke være spesielt smart for å forstå at du har mye syke unger de første årene i barnehage. Det er dermed ikke helt ueffent at voksne som jobber på disse stedene også eksponeres for samme type smitte, tordner Sundnes.

Uaktuelt med kutt

Fagforeningslederen er lei av at høyresiden kommer trekkende med sykelønnskutt som løsning for å få ned sykefraværet.

– Sykefraværet har gått ned med over 12 prosent siden IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv journ. anm.) ble innført i 2001. Likevel kommer høyresiden med forslag som vil ramme vanlige folk, og det er ikke overraskende – de har tross alt kuttet i alt av ordninger for vanlige arbeidsfolk, for å gi mer til dem som har mest fra før av, sier Sundnes.

– Så det vil, uansett nivå på sykefraværet, være uaktuelt for dere med kutt i sykelønn?

– Ja. Det er ikke det som skal til at folk blir friske.

– Det er ingen som benytter seg av ordningen uten å være syke?

– Du finner sikkert en og annen som gjør det – men jeg oppfatter at det offentlige har gode løsninger for å avdekke misbruk.

Sundnes mener arbeidsmiljøet er tøft for mange, og det før forbedres slik at folk slipper å slite seg ut og bli sykemeldte.

– Er det et tøffere arbeidsmiljø i Norge?

– Du kan ikke sammenligne Sverige og Norge. Det er forskjellig statistikk, og mange forskjellige grupper som tas med inn i sykefraværsstatistikken, hevder Sundnes.

– Så at nordmenn er på topp i sykefravær har ingenting med at Norge har en bedre sykelønnsordning enn andre land?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er ingen negative konsekvenser ved å ha 100 prosent lønn heller. Det er ingenting som tilsier at folk får mindre fravær av å ha dårligere råd, sier Sundnes.

Hun etterlyser også en tung satsing på «kvinnesykdommer», og er kritisk til at typiske mannlige sykdommer stikker av med mye av forskningspengene.

– Det kom en rapport en tid tilbake med navn «Hva vet vi om kvinners helse?» Den påpeker at det åpenbart bør settes av mer ressurser til forskning for å kunne kommet litt videre på de typiske kvinnesykdommene.

Forskningen er uklar

Når vi løfter debatten fra meningsmotstandere til forskerne viser den at det er uklart hva som utgjør tungen på vektskålen. Forskningen peker i flere retninger.

UTVIKLING: Denne grafen viser utviklingen av menn og kvinners sykefravær fra 2001 til 2018.  Foto: SSB

Ifølge en studie fra NAV kan omtrent 40 prosent av forskjellen i sykefraværet for dem mellom 20-39 forklares som følge av graviditet.

I rapporten skriver NAV:

«Én av årsakene til det økte sykefraværet kan skyldes at en gruppe kvinner får spesielt langvarige sykefravær. Dette gjenspeiles også i sykefraværsdiagnosene etter fødsel av første barn. De enkeltdiagnosene som øker mest er depressive lidelser, og andre psykiske symptomer og plager. I tillegg er det en stor økning i tretthet og slapphet.»

I sykepengeutvalget under Stoltenberg-regjeringen ble det påstått at 20 prosent kutt i sykelønn ville føre til 20 prosent redusert fravær. På den andre siden har flere forskningsrapporter påpekt andre grunner, slik som sykdom og økningen i psykiske lidelser som forklaringsfaktorer til kjønnsforskjellen innenfor sykefraværet.

En annen grunn påpekt i enkelte rapporter er at kvinner i Norge har høyere sysselsettingsgrad enn i øvrige land, og dermed er det flere kvinner som har noe redusert arbeidsevne eller har sykdom eller lidelser, men likevel står i jobb. I andre land står de heller utenfor arbeidsmarkedet, hevdes det.

SSB: Ikke brutalisering

Ifølge en forskningsrapport skrevet av SSB-forskerne Andreas Ravndal Kostøl og Kjetil Telle fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det ikke brutalisering av arbeidslivet, stillingsvern, nedbemanning eller omorganisering som er grunnen. I sin konklusjon skriver de:

«Vi hører stadig at sykefraværet i Norge øker. I et lengre tidsperspektiv virker dette som en unyansert påstand; vi ser i data at i løpet av de siste 30 årene er det bare kvinnenes sykefravær som har økt. Sykefraværet til kvinnene har til gjengjeld økt betydelig – nesten 70 prosent fra 1979 til 2009. Vi mener at denne forskjellen i utviklingen for menn og kvinner ikke tas tilstrekkelig på alvor i debatten rundt mulige årsaker til økende sykefravær. Hvilke store endringer i samfunn og arbeidsliv kan forklare at sykefraværet blant kvinner har økt svært mye, mens menns sykefravær er upåvirket? At kun kvinners sykefravær har økt, medfører at noen vanlige forklaringer på økende sykefravær virker mindre betydningsfulle. Det er begrenset grunn til å tro at kun kvinners fravær skulle påvirkes av konjunkturer, brutalisering, nedbemanning eller omorganisering. Vi har heller ikke funnet forskning som tyder på at stillingsvern, sosial interaksjon og normer skal påvirke kvinner og menn ulikt, selv om effekten av normer er vanskelig å skille fra andre faktorer. Hvordan økonomiske incentiver påvirker kvinner, er lite studert i Norge, men vi kan ikke utelukke at kvinner har andre økonomiske preferanser eller holdninger enn menn, som kan bidra til å forklare økende sykefravær.»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Sykefravær

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag