Gå til sidens hovedinnhold

Full splid om årsaken til økning i formuesulikheten: - Det har vært en fest på børsen

Arbeiderpartiet mener regjeringen skaper ulikheter i samfunnet.

Målinger viser at formuesulikhetene har økt hvert år under Solberg-regjeringen.

Flere i opposisjonen peker på regjeringens reduksjon av formuesbeskatningen som synder for økningen, men andre faktorer som verdistigning på børsen og bedriftenes tilpasning har også tatt plass.

- Mens landets aller rikeste har fått milliarder i skattekutt fra statsminister Solberg, så har vanlige folk fått smuler. Høyreregjeringens politikk gir økte forskjeller på folk, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Nils Kristen Sandtrøen, til Nettavisen.

De aller rikeste blir rikere

I perioden mellom 2013 og 2019 økte de 10 prosent aller rikeste i Norge sin andel av formuen fra 8 prosent til 11 prosent. Mye av forklaringen på dette kan knyttes til oppturer på børsen.

Tradisjonelt ser man at de aller rikeste typisk har formuen plassert i finanskapital som aksjer og verdipapirer, mens folk med lavere og middels store inntekter ofte har store deler av formuen i boliger.

Les også: Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom

Næringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, mener denne økningen i formuesulikheten heller henger sammen med oppturen på børsen, enn regjeringens omstridte skattekutt, slik opposisjonen skal ha det til.

- Ulikheten vil øke når indeksene på børsen øker. Grunnen til det er at veldig få i Norge investerer i selskaper, men heller i egen bolig, og ganske mange også i sekundærboliger, sier Bjørnstad til Nettavisen.

Bjørnstad legger til at reduksjonen i formuesskatten har fått et ufortjent dårlig rykte og mener endringene i selskapsskatten i større grad har resultert i økte ulikheter i samfunnet.

Likevel påpeker han at reduksjonen i selskapskatten har vært en riktig avgjørelse. Han mener at dersom selskapsskatten hadde vært høyere i Norge enn i nabolandene, ville flere investeringer og arbeidsplasser fort havnet i Sverige og Danmark i stedet for i Norge.

Les også

Slik vil MDG endre bilpolitikken i Norge: - Det haster fordi vi ligger bak skjemaet

Formuesskatten treffer feil

Formuesskatt er skatt på netto formue - det vil si den totale verdien av formuesobjekter som kontanter, bankinnskudd, aksjer og fast eiendom, etter at man har trukket fra gjeld.

Beskatningen har blitt redusert flere ganger siden Høyre kom til makten i 2013, både gjennom økt bunnfradrag og redusert sats. Dette er noe som har skapt mye konflikt mellom partiene.

Les også: - Kontantstøtte fører til økte sosiale forskjeller

Bjørnstad er en av de rikeste på Stortinget, og besitter en formue på over 70 millioner kroner. Pengene stammer fra arv i familiebedriftene og er ikke tilgjengelig for stortingsrepresentanten selv. Formuen sitter i eiendom, maskiner og folk i arbeid.

- Jeg skatter vel omtrent en halv million kroner i formuesskatt årlig. I år tar familien utbytte fra selskapet som går akkurat opp slik at det dekker utbytteskatt og formuesskatt. Dette er penger som ellers ville ha blitt igjen i bedriften og kanskje generert et par nye arbeidsplasser på toppen av de 30-35 vi har i dag, sier Bjørnstad til Nettavisen.

Han mener dette belyser problemene med formuesskatten.

Bjørnstad mener det også er flere problemer med formuesskatten, der han blant annet trekker frem hvordan Frp mener ordningen diskriminerer norske eiere og favoriserer utenlandsk eierskap.

- Eierne av Coca Cola slipper denne skatten, mens Oskar Sylte må betale for sin brusfabrikk i Molde - det er ikke rettferdig, sier Bjørnstad til Nettavisen.

Han legger til at formuesbeskatningen heller ikke tar hensyn til om bedriften går med over- eller underskudd. Det betyr at flere bedrifter må betale høye summer med skatt, selv i tider med stort underskudd. Dette er med på å sette arbeidsplasser i fare, påpeker Bjørnstad.

Rettferdig beskatning

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Nils Kristen Sandtrøen, mener regjeringens skattepolitikk har vært avgjørende for økningen av ulikhetene i samfunnet.

- Høyreregjeringen har vært bevisst på hvem de har prioritert i sine budsjetter. Vanlige folk har fått økte avgifter og økte utgifter, mens de på toppen har fått saftige skattekutt, sier Sandtrøen til Nettavisen.

Les også

- Ernas siste håp er en skandale fra Vedum

Han legger til at partiet ønsker lavere skatt til folk med vanlige inntekter, men også høyere skatt til de på toppen. Arbeiderpartiet mener generelt at økt formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften og reduserer dermed sannsynligheten for at det blir gjort store uttak av utbytte og lønn fra selskapet.

- Arbeiderpartiet vil sørge for en mer rettferdig formuesskatt. Vi har foreslått at bunnfradraget skal øke med 200.000. Slik skal det mer til for å betale den, mens de aller rikeste har råd til å bidra litt mer, sier Sandtrøen til Nettavisen.

Det politiske skillet

Sandtrøen legger vekt på skatter og avgifter når han argumenterer for årsakene til økningen i ulikhet. Likevel er han også enig i at verdistigningene på børsen, også har spilt en avgjørende rolle.

- Det har vært en fest på børsen, mens bønder, lærere og andre yrkesgrupper har måtte forholde seg til nøkterne oppgjør. I åtte år har høyreregjeringen ført en politikk for sentralisering, privatisering og mer til dem som har mest fra før, sier Sandtrøen til Nettavisen.

- Nå er det tid for et mer rettferdig Norge på alle områder.

Les også

Svensk minister går av for å sikre Löfven en ekstra stemme

Skattepolitiske talsperson i Høyre Vetle Wang Soleim, sier til Nettavisen at Høyre ønsker å avvikle den delen av formuesskatten som gjelder arbeidende kapital. Det vil si penger investert i næringslivet gjennom maskiner, bygninger og varer på lager, eller verdien av aksjene som eieren har i bedriften.

- Når vi går til valg på dette klare løftet er det fordi vi heller enn å ta bort hele formuesskatten, prioriterer å bruke det handlingsrommet vi har i budsjettene de neste årene på denne delen, sier Soleim til Nettavisen.

Les også

Byrådet i Oslo vil kjøpe det meste av den tidligere Veterinærhøgskolen

Han legger til at de pengene folk har på konto eller i eiendom skal fortsatt skattlegges hvis verdien kommer over bunnfradraget, et fradrag de ønsker å øke videre.

- Hovedårsaken til at formuesulikheten har økt noe er fordi det går godt i aksjemarkedet og fordi boligprisene har økt de siste årene. Når de som allerede har mye kapital investert i aksjemarkedet, og utviklingen der er voksende, så vil dette slå ut, sier Soleim til Nettavisen.

- For Høyre er det mye viktigere å løfte de av på bunnen ut av fattigdom, fremfor å følge venstresidens stadige angrep på de som står for det norske eierskapet i by og bygd.

Finn ut hvem du skal stemme på til høsten

Forholde til skatter og avgifter er noe av det som viser det store skillet mellom høyre- og venstresiden i politikken. På grunn av dette har partiene ulike forklaringer til hvorfor samfunnet opplever sosiale ulikheter.

Flere målinger viser imidlertid at «sosiale forskjeller» blir en kjernesak for velgerne fram mot september, og partiene har all hast i å overbevise velgerne om at deres politikk vil føre til et likeverdig samfunn.

Finn ut hvem du skal stemme på til høsten ved å ta vår nye partitest!