Gå til sidens hovedinnhold

Full splid om kronen - Norges to største banker er helt uenige

DNB og Nordea er helt uenig om kronen skal styrke eller svekke seg fremover.

Å spå om kroneutviklingen og valuta generelt har vist seg å være vanskelig for ekspertene. Ofte ender prognosene i bom, i hvert fall når anslagene er lengre ut i tid. DNB Markets bommet senest i november om kroneutviklingen ut året.

Meglerhuset i Norges desidert største bank spådde nylig i sin seneste markedsoppdatering at kronen vil svekke seg mot euro fremover. Anslaget var 10,20 kroner for 1 euro mot slutten av 2020.

- Vi tror fortsatt på en svak krone, og at kronen svekker seg gradvis utover i perioden. Det er blitt tydeligere at norsk økonomi sakker farten. Vi mener at et nivå på 10,20 reflekterer et nivå som ikke er så langt unna den nye normalen, uttalte blant annet sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen Økonomi i forrige uke.

Les også: Nå tryner krona igjen

Fikk rett

Det er ikke Nordeas eksperter enig i. Nordea Markets er ute med sin seneste markedsoppdatering, den forrige kom i september i fjor. Da var spådommen en historisk svak krone mot slutten av fjoråret. Det viste seg å stemme, i hvert fall i november. På nyåret har det vært et ytterligere kronefall.

Men nå tror Nordeas kroneeksperter i likhet med SEB at kronen kan styrke seg. Nordea spår 9,60 mot euro mot utgangen av året og en ytterligere styrking til 9,50 mot slutten av 2021. Slår prognosen til, kan ferierende nordmenn igjen se frem til billigere utenlandsturer. Når uroen fra Corona-viruset avtar, ser det bedre ut.

- Vi er forsiktige optimister på kronens vegne på litt sikt og etter hvert på verdensøkonomiens vegne. Vi tror ikke at dagens usikkerhet vil tynge konen videre, men venter en forsiktig oppgang i global industri, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til Nettavisen Økonomi.

- Det vil svinge fremover, men på verdensbasis ser risikobildet litt bedre i ut, så vi tror at kronen styrker seg til 9,60 mot slutten av året, sier Olsen.

Trygge havner

Sjeføkonomen mener den andre faktoren som har sendt kronen ned på nyåret, er at internasjonale investorer har søkt til trygge havner. Det vil si de store valutaene. Små valutaer som kronen, har fått trøkken. I tillegg har usikkerhet rundt britenes utmeldelse av EU - brexit - preget valutamarkedet mer enn aksjemarkedet.

- Når usikkerheten rundt Corona har gitt seg, blir det bedre type klima for valutaer som den norske kronen. En tilleggsfaktor har vært at de norske rentene ikke har vært høye nok til at kronen er attraktiv. Det har derimot dollarrentene vært, sier Olsen.

Valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets sa på en presentasjon onsdag at svekkelsen av den norske kronen er sammenfallende med svekkelsen til andre råvarebaserte valutaer.

Entydig bilde

- Kronen handles veldig i tråd med andre sammenliknbare valutaer, særlig australske og newzealandske, men også canadiske dollar. Bildet er ganske entydig, disse valutaene følger hverandre ganske tett over tid.

- Kronen handles på det globale bildet, og disse valutaene lider når det er usikkerhet ute. Valutaer som har gjort det bra, er sveitserfranc, amerikanske dollar og japanske yen. Dette er et tema i markedet, usikkerheten er ikke bra for disse valutaene, og da flykter investorene til trygge havner, sa Bernhardsen.

Han gjorde også et poeng av at verdens desidert største valuta, amerikanske dollar, har en høyere rente enn norske kroner i ryggen. Bernhardsen mener markedene har undervurdert betydningen av dollarrenten.

Hvorfor?

- Hvorfor i all verdens rike skal investorer kjøpe denne illikvide kronen, når du ser at dronningen (dollar, red.anm.) tilbyr i hvert fall ganske nylig 2-2,5 prosent rente? I tillegg har dollar andre egenskaper som likviditet og en trygg havn.

Når rentene i verdens største økonomi er høyere enn i lille Norge, vurderes USA som en mye tryggere havn. Men nå er bildet snudd, de amerikanske rentene er på vei ned, det er ikke de norske, ifølge Olsen. Han og kollegaene spår uendrede renter ut 2021.

Les også: Jubel for låntakerne - bankene holder igjen på boliglånene

Rammer Kina hardest

- Men hva betyr Corona-viruset for markedene fremover?
- Det er utrolig vanskelig å si. Erfaringene fra tidligere virusutbrudd er uro i markedene en periode. De største konsekvensene kommer i de verst rammede områdene. Kina vil bli hardest rammet nå, svarer Olsen.

- Men erfaringene er at dette glir over etter et kvartal eller to med virkninger på markedene, fortsetter han.

- Hva er hovedbudskapet i rapporten dere kommer med nå?
- Vi har hatt noen veldig gode år i norsk økonomi som har brakt økonomien tilbake i balanse. Det er en lav arbeidsledighet, normal utnyttelse av ressursene i samfunnet, men nå avtar veksten ned mot det som er normalt, svarer Olsen.

Lavere yrkesandel

Da snakker vi om den såkalte trendveksten: Hvor mye norsk økonomi ventes å øke med over tid. Og denne trendveksten er mye lavere enn den har vært, nå er den ifølge Olsen mellom 1,5 og 1,75 prosent. Tidligere lå den på rundt 2,5 prosent.

- Det skyldes at det er en lavere andel av befolkningen som er i yrkesaktiv andel og lavere produktivitetsvekst. Men selv om veksten blir lavere, er den allikevel høy nok til å opprettholde balansen i økonomien og holde ledigheten lav og stabil, sier Nordeas sjeføkonom

- Hva er nytt siden rapporten dere kom med i september i fjor?
- Det er at vi har nedjustert vekstanslagene. Veksten er kommet litt raskere ned enn det vi trodde, vi har nærmet oss trendveksten raskere.

Les også: Det svakeste kroneåret noensinne

Nesten ideelt

Men Nordeas eksperter mener likevel i de seneste markedsutsiktene at temperaturen i norsk økonomi er nær ideell.

En ideell temperatur for Nordea er når den økonomiske veksten er passe høy, arbeidsledigheten er på et stabilt, lavt nivå, og og gjelden og boligprisene vokser moderat. Alt det er tilfelle nå.

Prisstigningen bør være lav, men ikke for lav. For tiden øker prisene i Norge med rundt målet på 2 prosent, Nordea spår en økning i år på 1,8 prosent. Det er bra for rentenivået.

Termostaten

I rapporten skriver Nordea at Norges Bank er termostaten i den norske økonomien, der myndighetene har bestilt den ønskede temperaturen. Og med lav prisvekst og en ventet lønnsvekst i år på 3,4 prosent, gir det en solid bedring i nordmenns kjøpekraft.

Olsen og kollegaene spår at veksten i fastlandsøkonomien faller fra 2,5 prosent i 2019 til 1,8 prosent i 2020. Arbeidsledigheten faller til 3,5 prosent de nærmeste to årene.

- Trendveksten er mye lavere enn det vi var vant til, sa Olsen å onsdagens presentasjon. Dette er den veksten som må til for å holde arbeidsledigheten der den er. En høyere vekst kan gi lavere ledighet en lavere vekst høyere arbeidsledighet.

Husholdningene

- Hva skal til for å holde veksten oppe? Vi setter vår lit til norske husholdninger, svarte sjeføkonomen på sitt eget spørsmål.

Med en ventet lønnvekst i år på 3,4 prosent og en prisvekst rundt 2 prosent gir det en bra kjøpekraftvekst for den jevne nordmann. Privat forbruk utgjør anslagsvis 40 prosent av samlet etterspørsel i Fastlands-Norge.

Kommentarer til denne saken