«EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner.»

Det var meldingen fra Finansavisen tirsdag kveld, i en sak som har fått svært mye oppmerksomhet. Den er i stor grad bygget på anslag fra Huseierne.

Dette betyr ikke helt hva det kan se ut som. Forslaget til endring av et eksisterende direktiv er ikke endelig vedtatt, men EU-parlamentet har gjort et vedtak om hva som er deres forhandlingsutgangspunkt. Vedtaket er strengere enn det EU-kommisjonen vedtok før jul 2021. Begge deler går nå videre i en prosess som skal sluttføres til sommeren.

Helt ekstreme summer

Men nå er det full uenighet om hva dette til slutt vil bety.

Tallene Finansavisen legger på bordet kan enkelt tolkes til at dette vil kreve historiens uten sidestykke dyreste investering i Norge. At 65 prosent av norske boliger kan få millionkostnad, blir til astronomiske summer.

• Det er 2.666.507 boliger i Norge. 65 prosent av disse utgjør 1.733.000 boliger
• Med et gjennomsnitt på én million per bolig, utgjør dette 1733 milliarder kroner.
• Dette er ganske nøyaktig det samme som statsbudsjettet for 2023
• I tillegg kommer rundt 1,8 millioner næringseiendommer som også rammes av EU-kravet. For dette finnes det ikke noen anslag.

I utgangspunktet er fristene for å innfri nye energikrav satt for 2030 og 2033, noe som betyr at man har 7–10 år på seg. Det kan bety at man vil trenge oppgraderinger for 175 milliarder kroner i året.

Det er mer penger enn staten hvert år bruker på samferdsel og forsvar til sammen.

Utover at det er snakk om ekstremt mye penger, fremstår det som lite sannsynlig at det finnes arbeidskraft til å nærmest totalrehabilitere 173.000 boliger i året.

Regjeringen har en helt annen virkelighetsforståelse

Nettavisen har derfor kontaktet Regjeringen for å høre om hvordan de forholder seg til denne EU-prosessen og anslagene på summer som presenteres.

Deres virkelighetsforståelse kunne ikke vært mer annerledes enn den som presenteres fra Huseierne.

– I forslaget til revidert bygningsenergidirektiv, som EU-kommisjonen la fram 15. desember 2021, er det foreslått krav om at boliger med den dårligste energiytelsen (energimerke G) skal oppnå energimerke F og E innen henholdsvis 2030 og 2033. Å gå fra energimerke G til F og E vil i realiteten være i nærheten av å installere for eksempel en varmepumpe, melder statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet i en e-post til Nettavisen.

NB! Merk at regjeringen henviser til det mindre ambisiøse kravet fra før jul.

Anslagene på å få installert en vanlig luft-til-luftvarmepumpe ligger på 15-30.000 kroner – ikke millionbeløp.

Sæther antyder også at fristene som er satt i de foreløpige forslagene, ikke vil bli gjeldende. For knapt et år siden vedtok Norge å innlemme forrige direktiv, som i EU ble vedtatt i 2010:

– Norge vedtok å innlemme bygningsenergidirektivet fra 2010 i EØS-avtalen gjennom en EØS-komitébeslutning 29. april 2022. Denne beslutningen er tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Bygningsenergidirektivet fra 2010 vil bli innlemmet med flere tilpasninger for å ivareta norske interesser. Dette er tilpasninger norske myndigheter har fremforhandlet gjennom dialog med EU-kommisjonen.

Regjeringen sier at de så langt ikke vet hvordan regelverket som nå er i prosess til slutt vil bli, da det ofte skjer store endringer i sluttprosessene med slike regelverk.

– EU-kommisjonens forslag til direktiv skal nå forhandles mellom medlemslandene i Rådet og EU-parlamentet før det fattes et endelig vedtak. Norske myndigheter vil følge denne prosessen tett. Når det fattes endelige vedtak om nytt bygningsenergidirektiv vil myndighetene gjøre en grundig vurdering av direktivets EØS-relevans og behov for eventuelle norske tilpasninger, sier statssekretæren.

Det påpekes også at norske bygningsstandarder i mange tiår har vært vesentlig strengere enn i EU. Hvis noe vil være uoverkommelig i Norge, vil bli enda verre i andre land.

Handler om både strømkrise og klimamål

Som så mye annet, er temaet betydelig mer komplisert enn det fremstår som.

Revisjonen av EU-regelverket, kjent som «Energy Performance of buildings directive» er for det første ikke sluttført, og det er i prosessen lagt fram flere forslag. Hvor man ender er uklart.

Revisjonen handler både om energikrisen, men ikke minst klimamålene. EU har et mål om å ha netto null utslipp i 2050. For å nå slike ekstreme mål, må det også gjøres ekstreme tiltak.

– Bygninger er den største energiforbrukeren i EU, og står for 40 prosent av energiforbruket og 36 prosent av CO₂-utslippene. Hvorfor er det slik? Fordi millioner av bygninger – sju av ti – er energiineffektive, skrev Ciarán Cuffe i en kronikk denne uken.

Han har hatt ansvaret for å legge fram forslag til endringer fra EU-parlamentet.

Det som gjør at Norge her skiller seg ganske vesentlig ut, er at store deler av EU benytter gass til oppvarming, mens norske boliger i all hovedsak bruker strøm. Det vil bety at oppgradering i norske hjem har en helt annen utslippseffekt, enn å bytte ut gassrøret i en bolig i Tyskland med varmepumpe.

Endringer både på kort og lang sikt

Litt av utfordringene er at direktivet ikke bare setter konkrete mål for 2030 og 2033, men også legger langtidsplaner fram til 2050.

– Kravene satt nå er E i 2030 og D i 2033. Men det skal ikke stoppe der. Målet er A, som redefineres til «nær-nullutslipp» i 2050. Det vil si at det vil komme krav for oppfyllelse av flere energiklasser når vi nærmer oss, sier kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til Nettavisen.

Anslagene på 500.000-1.500.000 kroner er ikke gjort for å nå de første målene i 2030, men heller ikke de de siste i 2050. De gjelder heller ikke alle landets boliger.

– Det vi har regnet på er å løfte eneboliger og tomannsboliger fra G til C. Det kravet ligger litt fram i tid, men det er ikke noe vits å løfte boligene én energiklasse når du må ta en klasse til etter tre år, sier Pihl.

– I tallene på 500.000-1.500.000 ligger det utgifter til blant annet skifte av vinduer og isolasjon av vegger, eventuelt grunnmur og tak, sier han.

Selv om dette er et krav som ikke vil tre i kraft umiddelbart, er det heller ikke godt nok for å nå langtidsmålet. Sintef beregnet i 2017 at det på den tiden kostet 1100–1500 kroner merper kvadratmeter å bygge passivhus sammenlignet med den opprinnelige Tek10-standarden.

I 2016 meldte et byggmesterselskap at det kostet 1,8 millioner å oppgradere en 80-tallsenebolig til passivstandard.

Hvor mange boliger?

Dette betyr at prisanslagene ikke gjelder for 65 prosent av norske boliger som antas å rammes av regelverket på en eller annen måte, men for de rundt 15 prosent dårligste.

– Vårt tall på 200.000 eneboliger og tomannsboliger stammer fra at energiklasse G skal «reklassifiseres» til å være de 15 prosent dårligste boligene. Det er 1,4 millioner eneboliger og tomannsboliger i Norge. Men som sagt dette er bare G – i tillegg kommer andre klasser, så tallet kan bli vesentlig høyere, sier han.

Hvor mange boliger det faktisk er snakk om som må løftes i standard er det egentlig ingen som vet. Tallet fra Finansavisen på 65 prosent, baserer seg på statistikk fra Energimerkingen i Norge. Det gjelder samlet andel for energiklasse E, F og G.

Men det er ikke en nøyaktig statistikk. Energimerkingen lages normalt ut fra egenrapportering ved salg av bolig. Dermed kan rapporteringen være feil, men det kan også være gjort oppgraderinger som ikke er meldt i ettertid.

– Det er vanskelig å matche byggeår/tek-standarder og energiklasser – bortsett fra at Tek10 som tommelfingerregel er C. Men i og med at vi skal til D i 2033, så er det majoriteten av eneboliger og tomannsboliger som nok må gjøres noe med. Hvor mange dette er, vet vi per nå ikke. EU har vel også forutsatt reklassifisering, så hvor grensene havner er vanskelig å si, sier han.

Om energiklassene skal endres, vet vi lite om både hvor vi er og hvor vi skal.

En betydelig andel av norske boliger er dessuten leiligheter, som er et helt eget fagfelt. Som regel er det nesten umulig å installere varmepumpe til en enkelt leilighet i en blokk, både grunnet vedtekter, støy og håndtering av kondens. Men på en annen side er dette boliger som gjerne er mer energieffektive i seg selv.

Kostnaden for større oppussingsprosjekter fordeles på mange leiligheter. Det er billigere per bolig å bytte vinduer i standard størrelse og etterisolere i en blokk, enn for en enebolig.

Hva man til slutt ender opp med er dermed svært uvisst. Men at man har forpliktet seg til å kutte 55 prosent klimagasser innen 2030, og alt innen 2050, vil ikke skje av seg selv.